Statsbudsjettet 2025

Hovedtrekkene i regjeringens skatteopplegg

Det er ikke de helt store endringer i skatteopplegget i statsbudsjettet for 2025. Regjeringen gjennomfører svært moderate skattelettelser på lønnsinntekter på inntekter under en million kroner.

Inntekter over dette vil få en liten skatteskjerpelse. Hovedtrekkene er grundig markedsført i forkant av statsbudsjettet, men oppsummert er endringene kanskje noe oversolgt av regjeringen. Det er tross alt snart valgkamp.

Thor Leegaard

Partner | Advokat

KPMG Law Advokatfirma AS

Eierbeskatningen er uendret. Regjeringen foreslår kun en minimal endring i bunnfradraget for formuesskatt. De som håpet på endringer for arbeidende kapital vil være skuffet. Den ekstra arbeidsgiveravgiften avvikles slik regjeringen har sagt og det foreslås også noen endringer i reglene for opsjoner til ansatte i oppstartselskaper som kan gjøre at noen flere selskaper kommer inn under ordningen. Ellers er det ikke endringer av betydning.

Det var håp om at regjeringen ville utsette utflyttingsskatten, men ikke bare har regjeringen tilsynelatende hatt tid til en gjennomgang av den store mengden høringssvar, men har også funnet tid til å finne enda flere nye forslag med ytterligere innstramminger. Etter vårt syn burde det vært gjennomført en ny høring, men realiteten er at det er få endringer som følge av høringen. Det endelige forslaget løser få av de problemene som er påpekt i høringen, og de nye forslagene gjør reglene enda mer kompliserte å håndtere. De nye forslagene som kommer nå innebærer også at det blir flere ikrafttredelsestidspunkt for de ulike forslagene. Etter forhandlinger med SV kan det bli enda flere.

Monsterskatten er utsatt nok en gang, og kan vel nå snart regnes som gravlagt. Kanskje har man sett det slik at de gjeldende reglene er tilstrekkelige til å forhindre privat forbruk i selskaper.

Suppleringsskatteloven ble innført med virkning fra 1. januar 2024, og gir regler som skal sikre at konserners globale inntekt skattlegges med minst 15 %. Skatteinkluderingsregelen som følger av loven gir rett til skattlegning i morselskapets hjemstat av såkalt underbeskattet inntekt i datterselskaper. Regjeringen foreslår nå å innføre skattefordelingsregelen (UTPR) i norsk rett gjennom endringer og tilføyelser i suppleringsskatteloven. Denne regelen kan også gi rett til å skattlegge underbeskattet inntekt i søsterselskaper dersom de ikke skattlegges i morselskapets hjemstat. Innføringen av regelen vil medføre at enda flere konsernenheter får suppleringsskatteplikt i Norge, og dermed også plikt til å levere skattemelding for suppleringsskatt.

Fra 1. januar 2024 ble det innført regler om beskatning av virksomhetsinntekt tilknyttet utvinning av mineraler, fornybare energiressurser og karbonhåndtering på norsk kontinentalsokkel. Det ble imidlertid ikke innført regler om beskatning av arbeidsinntekt i forbindelse med slik virksomhet. I budsjettet for 2025 utvides reglenes saklige virkeområde til også å omfatte havbruk til havs (akvakultur). I tillegg kommer det regler som gjelder beskatning av lønnsinntekt opptjent ifm med slik virksomhet. Regelendringene skjer med virkning fra 1. januar 2025.

De viktigste avgiftene på utslipp av klimagasser er CO2-avgiften på mineralske produkter og CO2-avgiften i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen. I tillegg er det avgift på klimagassene HFK og PFK, samt avgift på avfallsforbrenning. For 2025 foreslås det bl.a. å øke avgiftssatsene for bensin, mineralolje, ikke-kvotepliktig luftfart, naturgass og LPG med 16 pst. utover prisjustering. Regjeringen foreslår kun enkelte mindre endringer innenfor beskatning av fornybar energi og tilhørende støtteordninger i statsbudsjettet for 2025.

Se opptak av livestream fra 7. oktober opens in a new tab

Innholdsoversikt

Kommentert av Tonje C. Norrvall og Thor Leegaard

Regjeringen foreslår å innføre den nye utflyttingsskatten. I hovedsak er reglene som foreslås de samme som i Finansdepartementets høringsnotat fra 20. mars i år, og med virkning for de som flytter fra og med 20. mars. Det kom massive motforestillinger i høringsrunden, men regjeringen har i liten grad tatt inn over seg de innspillene som ble mottatt. I stedet er det foreslått ytterligere skjerpelser i reglene med virkning fra i dag, 7. oktober.

Oppsummering

De nye reglene innebærer at utflyttingsskatten blir betalbar, med mindre man flytter tilbake til Norge innen tolv år, i tillegg til at skatten ikke reduseres dersom verdiene faller etter utflytting. Man får heller ikke fradrag for utenlandsk skatt på aksjegevinsten. Motsatsen er at de som flytter til Norge får rett til oppjustering av kostprisen til markedsverdi, slik at utflyttingsskatten skal fange opp verdistigning mens man bor i Norge. Andre forslag er at utflyttingsskatten skal utvides til å omfatte aksjesparekonto og fondskonto. Særlig inkludering av aksjesparekonto i utflyttingsskatten vil kunne ramme mange.

Et særlig problematisk forslag i høringen var at skatten forfaller til betaling dersom man dør mens man er bosatt i utlandet. Dette har regjeringen valgt å fastholde, men med to endringer. Hvis arvingene bor i Norge skal utflyttingsskatten falle bort, og hvis de bor i utlandet kan arvingene ta over forpliktelsen til å betale utflyttingsskatten, innen samme frist som arvelater.

Det er foreslått å innføre et bunnfradrag på tre millioner kroner i utflyttingsskatten, hvor de tidligere reglene hadde et innslagspunkt på en halv million kroner. For gaver til bosatte i utlandet er det fastholdt at bunnfradraget skal være 100 000 kroner. En viktig forskjell er at de nye grensene skal være bunnfradrag, som kommer til fradrag i utflyttingsskatten mens man tidligere hadde skatteplikt for hele den urealiserte gevinsten dersom den oversteg terskelen.

Regjeringen har også foreslått i konfiskere utbytter som betales til en aksjonær med ubetalt utflyttingsskatt. I disse tilfellene skal utflyttingsskatten forfalle med 70 % av det mottatte utbyttet. Denne regelen skal gjelde fra 7. oktober.

Regjeringen har gått tilbake på at det skal være ubegrenset endringsadgang for utflyttingsskatten. Slik forslaget nå gjelder skal endringsadgangen gjelde i 15 år.

Betalbar skatt innen tolv år

Etter dagens regler kan det kreves utsettelse med utflyttingsskatten i ubestemt tid, og for de som er bosatt i utlandet før 29. november 2022 faller utflyttingsskatten bort etter fem år. Regjeringens forslag er at skatten må betales innen tolv år. Dette kan enten skje ved at man betaler umiddelbart, deler skatten opp i rater over tolv år eller betaler ved utløpet av tolvårsfristen. De to første alternativene er rentefrie mens det påløper renter ved betaling etter tolv år.

Regjeringen mener at en frist på tolv år gir en «romslig» utsettelse, og at den er tilstrekkelig for å legge til rette for mobilitet. Det mener også at reglene vil være akseptable innenfor de reglene EØS-avtalen setter for fri bevegelse. Etter vårt syn virker argumentasjonen for dette anstrengt.

I tråd med dette foreslås også at det kan kreves sikkerhetsstillelse ved flytting til et annet EØS-land dersom det er særskilt risiko for at skatten ikke kan betales. For fremtiden skal det være opp til skattemyndighetene å vurdere om det foreligger risiko for at skattekravet ikke vil bli betalt i fremtiden. Et krav om sikkerhetsstillelse kan settes på tidspunktet for utflytting eller på et hvilket som helst senere tidspunkt, men det kan ikke justeres så lenge man er bosatt innenfor EØS.

Ingen reduksjon av skatten ved verdifall og ikke fradrag for utenlandsk skatt

Med virkning fra 20. mars blir utflyttingsskatten ikke redusert dersom verdien på aksjene har falt på realisasjonstidspunktet. Selv om aksjene blir verdiløse etter utflytting vil man derfor måtte skatte av den teoretiske gevinsten på det tidspunktet man flyttet fra Norge.

Begrunnelsen for denne endringen er ikke lett å få tak på. Endringen er i strid med sentrale hensyn som tradisjonelt ligger til grunn for norsk skattelovgivning og ganske særlig skatteevneprinsippet. Det er unormalt med regler som ilegger skatt på personer som ikke har mulighet til å betale. I tillegg foreslås det at det ikke lenger vil gis fradrag for utenlandsk skatt, slik at Norge fra nå av vil overlate ansvaret for å unngå dobbeltbeskatning til andre land.

Skatten forfaller ved dødsfall – men kan i noen tilfeller utsettes
Regjeringen holder fast på at retten til utsettelse med betaling av utflyttingsskatten faller bort ved dødsfall i utlandet, men foreslår samtidig to unntak.

For det første skal utflyttingsskatten falle bort dersom arvingene bor i Norge, og for det andre kan arvinger i utlandet ta over forpliktelsen knyttet til aksjene. Noen forlenget frist med betaling vil de likevel ikke få.

Det er litt interessant at høringsnotatet omfattet forslaget om dødsskatt som en presisering av gjeldende regler. Denne argumentasjonen synes å være helt forlatt i proposisjonen.

Skatten forfaller ved utbytteutbetaling

En ny skjerpelse er at utbytte skal anses som en delvis utløsning av utflyttingsskatten, begrenset til 70 % av utbyttet. Dette forslaget måtte vi lese flere ganger for å forstå at regjeringen faktisk mener at 70 % av utdelt utbytte skal betales som nedbetaling av utflyttingsskatten, og ikke slik at det skal betales med skattesatsen på det utdelte utbyttet. Når vi da tar med skatt som skal betales i utlandet blir det lite eller ingen ting igjen av utbyttet, og aksjonæren kan også gå i minus.

Det er vanskelig å forstå at regjeringen har tenkt at dette forslaget er forholdsmessig. Selv om man skulle mene at en nedbetaling av utflyttingsskatten bør skje med utbytte ville det være mer naturlig at det skjer med skattesatsen på utbytte og at det legges opp til at nedbetalingen kan krediteres mot skatt på utbytte i utlandet. Regjeringens forslag tar ikke opp forholdet til utenlandsk skatt overhodet.

Denne regelen skal gjelde med virkning for de som flytter eller overfører aksjer til utlendinger fra og med 7. oktober.

Andre endringer

Det foreslås at reglene om utflyttingsskatt fra nå av også skal omfatte innskudd på aksjesparekonto og fondskonto (kapitalforsikring). Reglene skal omfatte både aksjedelen og rentedelen i kapitalforsikringen. I og med at utflyttingsskatten i utgangspunktet tar sikte på å skattlegge urealiserte aksjegevinster er det ikke helt lett å se regjeringens begrunnelse for denne utvidelsen.

KPMGs syn

Regjeringens forslag er svært inngripende og påvirker folks privatliv på en måte som det er krevende å forstå er forholdsmessige. De vil også ha store negative konsekvenser for eiere i nye bedrifter og næringslivets mulighet for rekruttering. Med de ytterligere skjerpelsene fra 7. oktober blir dette enda verre, selv om det noe høyere bunnfradraget på tre millioner vil skjerme en del.

Overordnet er vårt syn at forslaget er gjennomsyret av en tanke om at de skal bidra til økt skatteproveny, som er vanskelig å forene med god skattelovgivning ellers. Det bør også være et tankekors at de foreslåtte reglene legger til rette for at så få som mulig skal ønske å flytte til Norge eller etablere virksomheter i Norge.

Kommentert av Marie Mühlbradt

Det er foreslått å avvikle den ekstra arbeidsgiveravgiften fra og med inntektsåret 2025. Fra og med 1. januar 2023 ble det innført en ekstra arbeidsgiveravgift på 5 % for lønnsinntekter over 750 000 kroner. I 2024 ble innslagspunktet hevet til 850 000 kroner, og det ble i revidert nasjonalbudsjett varslet at avgiften skulle avvikles fra og med 1. januar 2025.

En avvikling av avgiften anslås å gi et brutto provenytap på ca. 12 030 millioner kroner påløpt og 6 860 millioner kroner bokført i 2025. Netto reduseres provenytapet med ca. 690 millioner kroner på grunn av bortfall av kompensasjon til offentlig sektor.

Kommentert av Camilla Fingarsen og Sunniva Sande

Regjeringen foreslår å innføre skattefordelingsregelen (Undertaxed Profit Rule – UTPR) og den tilhørende forenklingsregelen i norsk rett gjennom endringer og tilføyelser i suppleringsskattelovens kapittel 2. Det er i tillegg foreslått endringer i skatteloven for å presisere forholdet til regelverket om suppleringsskatt. Forslaget har allerede vært på høring.

Suppleringsskatteloven trådte i kraft 1. januar 2023 og er basert på OECDs modellregler for global minimumsskatt. Regelsettet tar sikte på å sikre en global minimumsbeskatning på 15 % for konsern som faller inn under beløpsgrensen på 750 millioner euro på konsolidert nivå.

Ifølge modellreglene er det to beskatningsregler som skal virke sammen for å sikre minimumsbeskatning på 15 %:

Skatteinkluderingsregelen, som innebærer at morselskapet blir suppleringsskattepliktig for sine underbeskattede datterselskaper i hver jurisdiksjon, og som allerede er innført i Norge med virkning for regnskapsår som begynner etter 31. desember 2023, og
Skattefordelingsregelen, som benyttes i tilfeller hvor beregnet suppleringsskatt ikke fanges opp av skatteinkluderingsreglen.

Den foreslåtte innførte skattefordelingsregelen er en sekundærregel som slår inn i tilfeller hvor det er beregnet suppleringsskatt for en underbeskattet enhet og denne ikke fanges opp av reglene om skatteinkludering. Skattefordelingsregelen skal fungere som en sikkerhetsmekanisme for å sikre at alt som etter reglene er definert som underbeskattet inntekt, faktisk blir skattlagt.

Etter skatteinkluderingsregelen kan underbeskattet inntekt i en konsernenhet skattlegges hos det øverste morselskapet eller et mellomliggende morselskap. Beskatningsadgangen går med andre ord kun nedover. Skattefordelingsregelen åpner opp for muligheten for konsernselskap til å beskatte underbeskattede søsterselskap. Fordelingen av suppleringsskatt mellom henholdsvis norske konsernenheter og jurisdiksjoner skjer etter konsernenhetens andel av antall ansatte og netto bokført verdi av fysiske eiendeler. Det gjøres unntak fra skattefordelingsregelen for konsern som er i en startfase når det gjelder internasjonal aktivitet.

Konsekvensen av innføringen av en slik regel i Norge er at enda flere konsernenheter får suppleringsskatteplikt i Norge, og dermed også plikt til å levere skattemelding for suppleringsskatt. Innføringen av skattefordelingsregelen vil kunne medføre mer administrativt arbeid på konsernnivå ettersom norske konsernenheter samlet vil inngå i en eventuell beregning for fordeling av konsernets skattefordelingsbeløp mellom landene.

I tillegg er det foreslått endringer i skatteloven for å sikre at det ikke gis fradrag i alminnelig inntekt eller kreditfradrag i skatt for suppleringsskatt ilagt etter et annet lands kvalifiserte skatteinkluderings- eller skattefordelingsregel.

I henhold til forslaget skal endringene i skatteloven tre i kraft straks, med virkning fra og med inntektsåret 2024. Endringene i suppleringsskatteloven foreslås også å tre i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2025, for regnskapsår som begynner etter 31. desember 2024.

Kommentert av Regine Mo, Jan Erik Greni og Trond Thorvaldsen

Regjeringen legger opp til enkelte mindre endringer innenfor fornybar energisektoren i statsbudsjettet for 2025. Det foreslås at endringene trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2025.

Økt naturressursskatt på vannkraft

Regjeringen foreslår å øke naturressursskatten på vannkraftproduksjon fra 1,3 øre/kWh til 1,34 øre/kWh. Skatten er ment å omfordele den ekstraordinære avkastningen (grunnrenten) som følger av vannkraftproduksjon fra stat til kommuner/fylkeskommuner. Omfordelingen skal foregå uten økt skattebelastning for vannkraftselskapene gjennom at skatten er fullt ut fradragsberettiget i ordinær selskapsskatt.

Av skatten på 1,34 øre/kWh vil 1,13 øre/kWh gå til kommunene og 0,21 øre/kWh gå til fylkeskommunene, hvilket samlet vil gi kommunesektoren rundt 50 millioner kroner i ekstra inntekter i 2026.

Kontraktsunntaket i grunnrenteskatten for kraftforetak

Det foreslås å videreføre det midlertidige kontraktsunntaket i grunnrenteskatten for vannkraft og landbasert vindkraft uten tidsbegrensning. Kontraktsunntaket innebærer at kraft solgt gjennom standard fastprisavtaler verdsettes til kontraktspris ved beregning av grunnrenteskatt, og ikke til spotmarkedspris. Formålet med unntaket er å sikre forutsigbarhet for næringslivet i perioder med høye strømpriser og legge til rette for flere fastprisavtaler. Ved å videreføre kontraktsunntaket vil provenyet fra grunnrenteskatten i mindre grad avhenge av de løpende spotmarkedsprisene.

Regjeringen foreslår samtidig å videreføre forskriftsbestemmelsen om nord/sør-unntaket, som åpner for at kraftprodusenter og sluttbrukere i det nordlige og sørlige prisområdet kan inngå standard fastprisavtaler med hverandre. Unntaket ble innført for å unngå skattemotiverte salg mellom Sør- og Nord-Norge der prisforskjellen på strøm har vært størst de siste årene.

Statsstøtte til flytende havvind

Regjeringen foreslår eget støtteprogram for flytende havvind i områdene Vestavind F (inkludert Utsira Nord) og Vestavind B. Totalt foreslås det statsstøtte på 35 milliarder til de aktuelle prosjektene. Utlysningen forventes å finne sted i løpet av 2025.

Økt støtte til Enova

Regjeringen forbereder en ny styringsavtale for Enova for perioden 2025–2028, og foreslår i den forbindelse å bevilge totalt 8,1 milliarder kroner til Enova i 2025. Den nye styringsavtalen skal bidra til å oppfylle Norges klimaforpliktelser og fremme energieffektive tiltak.

Kommentert av Kjerstin Ongre

De viktigste avgiftene på utslipp av klimagasser er CO2-avgiften på mineralske produkter og CO2-avgiften i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen. I tillegg er det avgift på klimagassene HFK og PFK, samt avgift på avfallsforbrenning. Avgiftene virker i samspill med andre virkemidler, for eksempel krav om innblanding av biodrivstoff. Avgiftssatsene for bensin, mineralolje, ikke-kvotepliktig luftfart, naturgass og LPG øker med 16 % utover prisjustering,

Helt sentrale virkemidler i norsk klimapolitikk er sektorovergripende klima- og miljøavgifter samt deltakelse i EUs kvotesystem (EU ETS), som begge setter en pris på utslipp av klimagasser. I EU er det innført tiltak for å hindre karbonlekkasje ved gradvis innføring av avgift på import av visse energintensive varer basert på utslipp fra produksjonen av varer, CBAM-ordningen i EU.

Forslag for 2025:

Øke avgiftssatsene for bensin, mineralolje, ikke-kvotepliktig luftfart, naturgass og LPG med 16 pst. utover prisjustering
Redusere satsen for mineralolje, naturgass og LPG til innenriks kvotepliktig sjøfart
Innføre en egen sats for mineralolje, naturgass og LPG til utenriks sjøfart
Innføre en redusert sats for mineralolje, naturgass og LPG til fiske og fangst i fjerne farvann
Øke den reduserte satsen for utslipp fra bruk av mineralolje i kvotepliktig industri fra 24 til 25 øre per liter slik at den er høyere enn minstesatsen i EUs energiskattedirektiv
Utslippsfaktoren for avfallsavgiften endres
Det innføres CO2-avgift på fiske i fjerne farvann med 25 pst. av full sats
Det innføres CO2-avgift på utenriks sjøfart
Den reduserte satsen for mineralolje økes for å overholde minstesatsen i energiskattedirektivet

Bruken av klimaavgifter i Norge er omfattende, også sammenliknet med andre land i og utenfor Europa. I proposisjonen er det vist til at en riktig utformet klimaavgift bør omfatte alle utslippskilder, både nasjonalt og globalt, med én felles sats. Det bidrar til å redusere utslippene til lavest mulig kostnad for samfunnet (kostnadseffektivitet). Prising av utslipp av klimagasser gir insentiver til å utvikle klima- og miljøvennlig teknologi ved at slik teknologi blir mer lønnsom.

Vi er enig med Finansdepartementet i synet om at bruk av doble virkemidler i klimapolitikken ikke er hensiktsmessig. Det gjelder bl.a. i at det samme utslippet av klimagasser i utgangspunktet ikke bør ilegges både kvoteplikt og avgift. Bruk av mineralske produkter som gir kvotepliktige utslipp, bør som hovedregel derfor fritas for CO2-avgift. ESA som imidlertid har gitt uttrykk for at et slikt fritak kan innebære statsstøtte i strid med EØS-avtalen. Et fritak er formelt notifisert til ESA for kvotepliktige utslipp og et endelig vedtak fra ESA avventes.

CO2-avgift i petroleumsvirksomheten

For 2025 foreslår regjeringen å øke avgiftssatsen for naturgass til luft (ikke-kvotepliktig) i petroleumsvirksomheten med 16 pst. utover prisjustering. I 2024 er satsen for naturgass til luft 16,89 kroner per Sm3 gass. Det foreslås ingen endringer i avgiftssatsene for mineralolje (kvotepliktig) og naturgass (kvotepliktig) utover prisjustering, I 2024 er satsene 2,10 kroner per liter mineralolje og 1,85 kroner per Sm3 gass (kvotepliktig naturgass). Satsene for naturgass (kvotepliktig) og mineralolje (kvotepliktig) tilsvarer om lag 790 kroner per tonn CO2 i 2024.

Avgift på avfallsforbrenning

I 2024 er satsen for kvotepliktige utslipp satt tilsvarende 15 pst. av generelt nivå (dvs. 176 kroner per tonn CO2). For ikke-kvotepliktige utslipp er satsen satt til 75 pst. av generelt nivå (dvs. 882 kroner per tonn CO2).

Finansdepartementet mener at avgiftsfritak for kvotepliktige virksomheter ikke innebærer statsstøtte. Samtidig har ESA har imidlertid i tidligere saker kommet til at et slikt avgiftsfritak innebærer statsstøtte i strid med EØS-avtalen. Dersom ESA kommer til at et slikt fritak ikke innebærer statsstøtte, foreslås det at Finansdepartementet gis fullmakt til å iverksette fritaket.

Miljødirektoratet har endret faktoren fra 0,5498 til 0,592 tonn CO2 per tonn avfall, og særavgiftsforskriften vil bli endret i tråd med dette fra 1. januar 2025. Dette vil øke provenyet med om lag 50 mill. kroner påløpt og 45 mill. kroner bokført i 2025.

Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK)

For 2025 foreslås det å øke avgiftssatsen med 16 pst. utover prisjustering. I 2024 er avgiften 1 176 kroner per tonn CO2-ekvivalent. Avgiftens formål er å redusere utslippene av disse klimagassene.

Avgiften er gradert etter gassenes globale oppvarmingspotensial (GWP).

Dette innebærer at avgiftssatsene for de ulike fluorgassene avhenger av hvilken effekt utslippet har på klimaet. Det gis refusjon for HFK og PFK som innleveres til godkjent anlegg for destruksjon. Det er Klima- og miljødepartementet som har ansvaret for ordningen, se Prop. 1 S (2024–2025) for Klima- og miljødepartementet. En økning av avgiften med 16 pst. utover prisjustering, anslås å gi et merproveny på 50 mill. kroner påløpt og 45 mill. kroner bokført i 2025.

Oppsummert:

Det er ikke overraskende at regjeringen i samsvar med sin generelle klimapolitikk har behov for å prisheve enkelte av avgiftene knyttet til utslipp av CO2. KPMG Law hadde håpet på at regjeringen også ville gitt noe informasjon i proposisjonen om når Norge skal innføre CBAM (avgift på karbon som omfatter jern & stål, aluminium, kunstgjødsel, sement., elektrisitet og hydrogen.)

Ingen omtale i selve proposisjonen om CBAM, men regjeringen vil bruke 50 millioner kroner på å gjøre Tolletaten, Skattedirektoratet og Miljødirektoratet klart til å innføre EUs CBAM-ordning fra 2026.

Kommentert av Marie Mühlbradt

Regjeringen foreslår å øke antall terminer for betaling av petroleumsskatt fra seks til ti for å stabilisere strukturell likviditet. Endringen forventes å tre i kraft fra inntektsåret 2025.

Departementet foreslår å øke antall terminer for betaling av petroleumsskatt fra seks til ti. Reglene om terminutjevningsrenter forblir uendret for å sikre symmetri i innbetalingene. Flere terminer vil redusere fallene i strukturell likviditet. Endringene foreslås å tre i kraft fra inntektsåret 2025.

Departementet foreslår at tilleggsbetalinger fordeles på tre like store beløp i andre, tredje og fjerde termin i inntektsåret, og syvende, åttende og niende termin året etter. Departementet vil overvåke behovet for meldeplikt for tilleggsbetalinger og vurdere dette senere ved behov.

Staten har sin konto i norske kroner i Norges Bank, noe som medfører svingninger i strukturell likviditet ved transaksjoner til og fra staten. Innbetalinger til statens konto reduserer strukturell likviditet, mens utbetalinger øker den. Faste innbetalinger til staten er normalt større enn faste utbetalinger, noe som fører til større fall enn økninger i strukturell likviditet.

De siste årene har petroleumsskatten svingt mer og vært større enn tidligere. Høsten 2022 førte en stor innbetaling av petroleumsskatt til betydelig uro i pengemarkedet. For å gjøre systemet mer robust, anbefalte en arbeidsgruppe å øke antall terminer for betaling av petroleumsskatt fra seks til ti, og å fordele tilleggsbetalinger på flere terminer. Dette vil redusere svingningene i strukturell likviditet.

Kommentert av Marie Mühlbradt og Regine Mo

Regjeringen foreslår å innføre skatteplikt for helseforetak som tilbyr non-invasiv prenatal test (NIPT) til gravide uten medisinsk indikasjon. Forslaget har som mål å nøytralisere den konkurransefordelen som helseforetakene ellers ville hatt over private tilbydere, som er underlagt beskatning etter de alminnelige reglene i skatteloven.

Etter gjeldende rett er helseforetak generelt fritatt fra skatteplikt, jf. skatteloven § 2-30 første ledd bokstav g nr. 5. De har imidlertid en begrenset skatteplikt for inntekter fra sykehusapotekenes publikumsutsalg. Finansdepartementet vurderte i høringsnotatet at det er nødvendig å nøytralisere konkurransefordelen som skattefrihet gir helseforetak som selger NIPT-tjenester.

Krav om regnskapsmessig skille

Helseforetak som selger NIPT-tjenester, må etablere rutiner som skiller den skattepliktige aktiviteten i et separat regnskap. Dette inkluderer fordeling av variable og faste kostnader mellom virksomheten knyttet til salg av NIPT-tjenester til gravide uten medisinsk indikasjon og helseforetakets øvrige virksomhet. Forslaget om å innføre skatteplikt innebærer at helseforetak som yter denne tjenesten, vil drive delvis skattepliktig og delvis skattefri virksomhet.

Fastsetting av skattemessige inngangsverdier

For eiendeler som benyttes både i skattepliktig og skattefri virksomhet, skal det fastsettes inngangsverdier for den delen som brukes i skattepliktig virksomhet. Dette sikrer korrekt beregning av skattepliktig inntekt og avskrivninger.

KPMG mener

KPMG Law er enig i departementets vurdering at innføring av skatteplikt for helseforetak (som er unntatt skatteplikt), vil nøytralisere konkurransefordelen de ellers ville hatt over private tilbydere og at regelverket derfor er i samsvar med regelverket om statsstøtte.

Kommentert av Håkon Rakkenes

I budsjettet for 2025 utvides reglenes saklige virkeområde til også å omfatte havbruk til havs (akvakultur). I tillegg kommer det regler som gjelder beskatning av lønnsinntekt opptjent i forbindelse med med slik virksomhet. Regelendringene skjer med virkning fra 1. januar 2025.

Lønnsbeskatning

For at de nye reglene om lønnsbeskatning skal inntre må arbeidet

skje i tilknytning til den aktuelle skattepliktige virksomheten og
innenfor det geografisk angitte området

Skatteplikten inntrer fra første arbeidsdag. Det er ikke et vilkår at arbeidsgiver er skattepliktig til Norge.

Arbeidstakere som omfattes av de nye lønnsbeskatningsreglene vil ikke kunne benytte seg av kildeskatteordningen for utenlandske arbeidstakere.

Fradrag

Minstefradrag og personfradrag
Arbeidstakerne skal kunne påberope seg minstefradrag og personfradrag. Fradraget størrelse avkortes etter hvor mange hele eller påbegynte måneder arbeidstakeren har vært skattepliktig til Norge.

Standardfradrag
Arbeidstakerne vil kunne påberope seg reglene om standardfradrag på 10 % av bruttoinntekt, opp til et maksimalt fradrag på kr 40 000. Påberopes standardfradrag bortfaller retten til en rekke andre fradrag.

Forholdet til ettårsregelen
En arbeidstaker som er skattemessig bosatt i Norge og arbeider i de geografiske områder som reglene gjelder for, vil ikke kunne påberope seg skattefradrag den såkalte ettårsregelen, da områdene anses som en del av «riket».

Formuesbeskatning

Personlig næringsdrivende som blir skattepliktig etter de nye reglene, blir formuesskattepliktig til Norge for formue i fast eiendom i Norge og formue knyttet til den skattepliktige næringsvirksomheten.

Trygdemedlemskap

Etter dagens regler er en person som arbeider med undersøkelse og utvinning av petroleum på norsk kontinentalsokkel pliktig medlem av norsk trygdeordning og det skal betales arbeidsgiveravgift til Norge. Denne regelen endres ikke.

Arbeidstakerne som blir skattepliktige etter det nye regelverket blir foreløpig ikke medlem av norsk trygd. Det skal heller ikke betales arbeidsgiveravgift.

Kommentert av jardar skarprud

Bilavgiftene består av ikke-bruksavhengige og bruksavhengige avgifter. De ikke-bruksavhengige avgiftene omfatter engangsavgift, trafikkforsikringsavgift, vektårsavgift og omregistreringsavgift. Veibruksavgiften på drivstoff er en bruksavhengig avgift.

Engangsavgift på motorvogner mv.

Regjeringen foreslår i budsjettet for 2025 å prisjustere avgiftssatsene for engangsavgiften. Avgiftsberegningen skjer på grunnlag av opplysningene i kjøretøyregisteret, og avgiftsnivået mellom de ulike typer kjøretøy varierer betydelig.

Det foreslås ingen endringer i vrakpantavgiften for 2025. Vrakpantavgiften er en del av engangsavgiften, og omfatter alle avgiftspliktige motorvogner (unntatt beltebiler), samt mopeder, campingvogner og lastebiler.

Trafikkforsikringsavgift

Regjeringen foreslår i budsjettet for 2025 å redusere trafikkforsikringsavgiften for å kompensere husholdningene for økt CO2-avgift.

Det foreslås å redusere avgiften for personbiler mv. med forbrenningsmotor med om lag 530 kroner på årsbasis. Endringer i trafikkforsikringsavgiften skjer fra 1. mars, og oppkrevingen følger den løpende fornyelsen av forsikringsavtaler gjennom året. Forslaget må ses i sammenheng med opptrapping av CO2-avgiften på mineralske produkter som isolert sett leder til økte drivstoffpriser. Forslaget om redusert trafikkforsikringsavgift gjøres av hensyn til å holde husholdningenes levekostnader nede.

Satsen for elbiler berøres ikke av budsjettet for 2025.

Andre bilavgifter

For vektårsavgift og omregistreringsavgift er det kun foreslått prisjusteringer.

For veibruksavgift på bensin og mineralolje (diesel) er det foreslått noe reduksjon av avgiftene. For veibruksavgift på biodiesel, bioetanol, naturgass og LPG er det foreslått prisjusteringer. Avgiftsnivået varierer mellom ulike typer drivstoff. Veibruksavgiften på bensin er vesentlig høyere enn veibruksavgiften på øvrige drivstoff. Det er ikke veibruksavgift på elektrisitet, hydrogen og biogass.

Omtalesaker

1. Tilbakeføring av merverdiavgift ved omdisponering av personkjøretøy

Regjeringen foreslår å gjeninnføre de tidligere sjablongreglene for drosjenæringen. Konsekvensene vil som følge av elbilfritaket primært gjelder biler med forbrenningsmotor. Det må som følge av dette gjøres noen justeringer i regelverket, herunder regulere hvordan drosjer som er anskaffet under gjeldende regelverk skal håndteres i nytt system, samt en vurdering av kravet til EØS-forenlighet. Regjeringen vil foreta en nærmere utredning, og tar sikte på forslag til endrede regler i revidert statsbudsjett 2025.

2. Engangsavgift for tunge kjøretøy - oppfølging av anmodningsvedtak nr. 91 (2022-2023)

Regjeringen foreslår at det ikke innføres engangsavgift på tunge kjøretøy i budsjettet for 2025.

I Nasjonal transportplan 2018-2019 er det et mål om økning i antall nullutslippskjøretøy (busser og lastebiler).

Regjeringen mener at en innføring av engangsavgift vil kunne medføre en betydelig konkurranseulempe for norsk transportnæring. Regjeringen påpeker at det allerede er flere fordeler med tunge elektriske kjøretøy som medvirker til en rask omlegging. Deriblant at elektriske lastebiler er fritatt for bompenger, og at elektrisitet til kjøretøyene er ikke omfattet av veibruksavgiften. Videre har Enova etablert et støtteprogram for anskaffelse av elektriske kjøretøy med tillatt totalvekt over 4,25 tonn. Regjeringen ønsker en rask innfasing av tunge nullutslippskjøretøy, og vil derfor øke støtten til kjøp av slike kjøretøy gjennom Enova.

Dersom innfasingen går tregere enn ventet vil det eventuelt vurderes forsterkede virkemidler.

3. Fritak for trafikkforsikringsavgift for lette elektriske varebiler - oppfølging av anmodningsvedtak nr. 922 (2023-2024)

Stortinget har bedt regjeringen om å foreslå å gi lette el-varebiler fritak for trafikkforsikringsavgift, med forbehold om notifisering og godkjenning av ESA. Hensikten med anmodningsvedtaket er å stimulere til en elektrifisering av varebilparken.

Regjeringen viser til at et fritak i trafikkforsikringsavgiften for lette elektriske varebiler kan innebære statsstøtte som i så fall må godkjennes av ESA før det kan iverksettes. Derfor vil regjeringen komme tilbake med oppfølging av anmodningsvedtaket på et senere tidspunkt.

Kommentert av Jardar Skarprud og Petter L. Svensson

Forslaget til statsbudsjett medfører mindre endringer på merverdiavgiftsområdet for 2025. Regjeringen foreslår å redusere merverdiavgiftssatsen for vann og avløp fra 25 til 15 pst. Videre er det foreslått at grensen for hva som regnes som bagatellmessig verdi økes fra 100 til 200 kroner.

Redusert merverdiavgiftssats for vann og avløp

Merverdiavgiftsloven definerer vann fra vannverk som en vare, mens bortføring av avløpsvann håndteres som en tjeneste. Forslaget innebærer at merverdiavgiftspliktige virksomheter skal beregne merverdiavgift med 15 pst. ved omsetning og uttak av vann fra vannverk og på vederlag for avløpstjenester.

Forslaget om redusert sats er avgrenset til omsetning og uttak av vann og avløp. Private virksomheters vederlagskrav på sine abonnenter, og kommuners vederlagskrav ved omsetning av vann eller avløpstjenester til andre kommuner, vil følgelig være omfattet av forslaget om redusert merverdiavgiftssats.

Forslaget omfatter ikke omsetning av innsatsfaktorer, selv om disse er til bruk for eller er nødvendige for slike leveranser. Entreprenør- og håndverkstjenester som en privatperson har til å etablere privat vannforsyning og avløpsanlegg, vil dermed være eksempler på tjenester som ikke omfattes av den reduserte satsen

I forslaget presiseres det at det er behov for nærmere avgrensninger av forslaget. Den nærmere utformingen av tiltaket vil bli regulert i forskrift. Departementet tar sikte på at forskrift vil være fastsatt slik at tiltaket kan gjelde fra 1. mai 2025.

Økt beløpsgrense for bagatellmessig verdi

Den bagatellmessige verdien er i merverdiavgiftsforskriften § 1-3-6 definert til 100 kroner og har vært uendret siden 2010. Begrepet bagatellmessig verdi brukes i merverdiavgiftsregelverket på tre punkter, og medfører unntak fra merverdiavgiftsplikten.

For det første brukes begrepet på varer og tjenester til bruk som gaver, eller som utdelinger i reklameøyemed. Slike gaver og utdelinger kan for eksempel være smaksprøver eller informasjonsmateriell. For det andre avgrenser begrepet hvilke gjenstander som skal unntas avgiftsbehandling ved salg av adgang til visse kulturelle arrangementer. Eksempler kan være programmer eller suvenirer. For det tredje er «bagatellmessig verdi» ett av vilkårene for at varesalg fra veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner skal være unntatt fra merverdiavgiftsplikt.

Prisutviklingen i samfunnet betyr at det er færre varer som i dag faller inn under betegnelsen bagatellmessig verdi. Dette betyr samtidig at avgiftsbyrden for næringslivet ved slike varer til utdeling øker. Departementet foreslår å heve beløpet til 200 kroner, slik at bestemmelsene ikke undermineres av prisveksten. Forslaget anslås på svært usikkert grunnlag å gi et provenytap for staten på 50 millioner kroner påløpt og 42 millioner kroner bokført i 2025. Økt beløpsgrense antas på den annen side å føre til mindre administrasjonsarbeid for en del virksomheter. Samtidig vil det kunne tilbys mer attraktive produkter i reklameøyemed, noe som kan styrke konkurranseevnen i forhold til tilsvarende bedrifter som konkurrerer om de samme kundene fra andre land med høyere beløpsgrenser.