I oktober 2019 vedtok EU et nytt direktiv om vern av varslere. Virksomheter som holder seg oppdatert på det nyeste regelverket har et solid fundament for å kunne håndtere varslingssaker på en riktig og profesjonell måte. EUs nye varslingsdirektiv gir god veiledning til virksomheter som vil være best i klassen.

Hva innebærer de nye reglene om behandling av varslingssaker?

Personkretsen er utvidet

Direktivet gir rettigheter til varslere i både privat og offentlig virksomhet. Direktivet åpner for at en større personkrets kan få status som varslere, sammenliknet med det som er tilfellet etter arbeidsmiljøloven. Direktivet inkluderer for eksempel leverandører og selvstendig næringsdrivende.

Etter varslingsdirektivet kan en person få status som varsler allerede før et arbeidsforhold er påbegynt. For eksempel kan en person ha fått informasjonen om et lovbrudd under en rekrutteringsprosess eller gjennom kontraktsforhandlinger. Direktivet verner også varslere etter at et arbeidsforhold er avsluttet.

Direktivet omfatter videre personer med tilknytning til varsleren. For eksempel kan formidlere eller tilretteleggere for varslingen være vernet mot gjengjeldelse. Det samme gjelder varslerens kolleger og familiemedlemmer. Selskap som varsleren eier eller jobber for vil også være beskyttet.

Utvidelsen av personkretsen vil kunne medføre at virksomheter må endre sine varslingsrutiner. Arbeidsgiver må videre gjøre seg bevisst på at nye og andre type handlinger kan oppfattes som gjengjeldelse.

Kravene til arbeidsgivers saksbehandling er skjerpet

Opprettelsen av varslingskanaler

Direktivet stiller krav til virksomheters opprettelse av varslingskanaler. Rammeverket for hvordan virksomheter skal organisere mottak av varsler vil derfor være snevrere enn plikten for å utarbeide varslingsrutiner etter arbeidsmiljøloven.

Saksbehandlingsfrister

Varslingsdirektivet stiller konkrete krav til arbeidsgivers håndtering av varsler som så langt er vagt regulert i norsk rett. For eksempel inneholder direktivet saksbehandlingsfrister som virksomhetene må overholde.

Anonymitet

Direktivet inneholder bestemmelser om taushetsplikt i saksbehandlingen. Også på dette området stiller direktivet strengere krav til virksomhetens saksbehandlingen enn arbeidsmiljøloven. Varslerens og omvarsledes identitet skal ikke gjøres kjent for andre enn personene som behandler varslingssaken. Det gjelder også informasjon som direkte eller indirekte kan knyttes til varsler og den det er varslet om, og på denne måten avsløre identiteten.

En del virksomheter har allerede slik beskyttelse av varslers identitet implementert i sine varslingsrutiner. Det vil være god praksis sett ut fra arbeidsgivers plikt til å sikre varsleren et forsvarlig arbeidsmiljø. Mer uvanlig er det at også den eller de det er varslet om sikres tilsvarende beskyttelse.

Konsekvensene for norske virksomheter

Direktivet er for tiden til behandling hos departementene for vurdering av om direktivet må gjennomføres i norsk rett som følge av EØS-avtalen. Flere grunner tilsier det. Et sentralt formål med direktivet er å styrke tillitten til EUs indre marked. Videre vil en felles minimumsstandard for vern av varslere i arbeidslivet fremme like konkurransevilkår i EU. Direktivet er også vedtatt under henvisninger til flere bestemmelser som er regulert av EØS-avtalen.

Varslingsdirektivet skiller seg fra arbeidsmiljølovens regler om varsling på flere områder. Virksomheter som allerede har et internt varslingssystem vil kunne måtte gjøre endringer i ordningen, avhengig av hvordan anonymitet, saksbehandlingsfrister og personkrets er dekket. Reglene om anonymitet forutsetter også at virksomheter har gode teknologiske løsninger for hvordan varslingssaker behandles. Direktivet legger opp til at medlemsstatene skal innføre sanksjoner til virksomheter som ikke overholder kravene.

Vår anbefaling til norske virksomheter er å allerede nå starte arbeidet med å tilpasse sine varslingsordninger til de nye reglene i direktivet. Direktivet bidrar til å styrke varslernes posisjon, men kan samtidig gjøre det mer krevende for virksomhetene å behandle varslingssaker i tråd med lovgivningen. Gode varslingsordninger bidrar til økt kontroll med mulige kritikkverdige forhold i virksomhetene. Dette er et kontinuerlig forbedringsarbeid, hvor varslingsdirektivet gir god veiledning til virksomheter som vil være i front ved sin håndtering av varslingssaker.