Sparebankutvalget - viktige avklaringer i anmarsj

Her får du en oversikt over hendelsesforløpet frem til offentliggjøring mandag 18. november, og da særlig EBAs vurdering av sparebankenes rene kjernekapital og den betydning vurderingen har hatt for utvalgets mandat. I tillegg tar vi kort for oss enkelte viktige temaer utvalget forhåpentligvis vil ta stilling til. 

Finansdepartementet varslet 6. september 2021 at de ønsket en utredning av kapitalstrukturen i sparebanksektoren og andre regelverksspørsmål tilknyttet sparebanker. Senere ble det oppnevnt et utvalg for dette formålet (Sparebankutvalget). Flere tunge og viktige temaer ble tatt opp ved utformingen av utvalgets mandat, herunder vurdering av rammeverket og praksis for kundeutbytte og utdeling av støtte til allmennyttige formål. Som en del av dette arbeidet har også Den europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA) sin vurdering av norske finansinstitusjoners rene kjernekapitalinstrumenter, og norske myndigheters senere oppfølging av dette, vært av betydning.

I forbindelse med sin vurdering kritiserte EBA både regulering knyttet til finansforetak generelt og sparebanker spesielt. Av betydning i denne sammenheng er kritikken som ble rettet mot sparebankenes kapitalstruktur, og da særlig bankenes rene kjernekapital og dennes tapsabsorberende karakteristikker, samt samtykkekrav ved redusering av den rene kjernekapitalen.

Utfordringene oppsto som følge av at deler av kritikken fra EBA ikke var spesifikk på hvilke tiltak som ville utbedre utfordringene de hadde funnet i regelverket, noe Finanstilsynet også påpekte i sin tilbakemelding av 26. august 2022. Så vidt oss bekjent er det ikke publisert noe svar fra EBA som klargjør dette utgangspunktet. 19. desember 2022 anerkjente EBA i sin oppdaterte liste over rene kjernekapitalinstrumenter sparebankers egenkapitalbevis, men da under forutsetning av at norske myndigheter fulgte opp EBAs tidligere vurdering.

Finanstilsynet tok saken til Finansdepartementet først i oktober 2022 og senere i desember s.å. Deler av EBAs vurdering ble fulgt opp i et separat høringsnotat og senere lovendring i perioden fra januar 2023 til juli 2024, men for problemstillingene knyttet til egenkapitalbevisenes tapsabsorberende evne ble det anbefalt å ta disse inn i utredningen til Sparebankutvalget, hvilket departementet også gjorde.

25. august 2023 oppnevnte Finansdepartementet Sparebankutvalget, bestående av: professor Tore Bråthen, daglig leder Fridtjof Berents, senior kundeansvarlig Joar Johnsen, advokat og partner Marianne Olssøn og professor Karin S. Thorburn.

Det har vært en lang reise fra Finansdepartementet varslet utredningen i 2021, til offentliggjøring av utredningen som kommer mandag neste uke. Enkelte saker i mandatet er mer omdiskutert enn andre, og det er stilt særlig forhåpninger til at utvalget vil redegjøre nærmere for temaer knyttet til den rene kjernekapitalens tapsabsorberende evne, forholdet mellom kundeutbytte og utdeling av støtte til allmennyttige formål samt samtykkekrav ved reduksjon av den rene kjernekapitalen. Nedenfor følger en kort redegjørelse for disse temaene. 

EBA mener reglene om tapsabsorbering kommer i konflikt med kravene i forordning (EU) 2013/575 (CRR) artikkel 26 nr. 1 og artikkel 28 nr. 1 bokstav i. Oppfordringen fra Finanstilsynet har derfor vært at Sparebankutvalget redegjør nærmere for dette og kommer med forslag til tilpasning i regelverket.

Det er mange mulig tolkningsscenarier tilknyttet EBAs vurderinger, spesielt fordi EBA som nevnt selv ikke har vært tydelig på hva de rent faktisk legger i sin kritikk og forståelse av regelverket. Finans Norge har tatt til ordet for at dagens ordning ikke er problematisk opp mot regelverket EBA viser til. Det sentrale fra deres argumentasjon virker å være differensieringen i regelverket mellom rene kjernekapitalposter og -instrumenter. Samtidig kan det være man skal se problemstillingen mer sentrert rundt eierandelskapitalen i seg selv, og dens tapsabsorberende effekt, samt samspillet for selve tapsfordelingen kjernekapitalpostene imellom. Forhåpentligvis vil Sparebankutvalget gi avklaring på dette punkt, som enten kan rettferdiggjøre dagens ordning eller gi gode og bærekraftige løsninger for sparebankene også i tiden fremover.

Disse temaene har vært omdiskutert over lengre tid, og da særlig hvordan overskudd fordeles mellom de to områdene, samt de skattemessige konsekvensene av det. Dette er temaer som går i kjernen på sparebankenes virksomhet og egenart, og det er følgelig behov for tydelig avklaringer.

For å bøte på deler av kritikken fra EBA foreslo Finanstilsynet i høringsnotat publisert på Finansdepartementets sider 17. januar 2023 blant annet:

• endring av finansforetaksloven § 10-6 (3). Meldingsplikt der det samlede utbytte til eierne av egenkapitalbevis i et enkelt år overstiger halvparten av årets overskudd tilordnet eierandelskapitalen
• endring av finansforetaksloven § 10-17 (3). Anledning for Finanstilsynet til å gi pålegg om at sparebankene tilfører hele eller deler av årets overskudd tilordnet eierandelskapitalen til utjevningsfondet
• endring av finansforetaksloven § 10-18 (3). Krav om Finanstilsynets samtykke ved utdeling av utbytte fra utjevningsfondet

Departementet foreslo i proposisjonen at samtykkekravet for utbytte fra utjevningsfondet skulle inntas i finansforetakloven § 10-18 (3), mens forslaget til endring av finansforetaksloven § 10-6 (3) ble avist og endring av finansforetaksloven § 10-17 (3) ble foreslått videre utredet. Finanskomiteen avslo imidlertid også forslaget til endring av finansforetakloven § 10-18 (3) i innstillingen, og da med henvisning til behov for videre utredning.

Følgelig er det per dags dato en del av Finanstilsynets foreslåtte plan til EBA som ikke har fått gjennomslag, og så vidt oss bekjent er ikke problemstillingene endelig avklart på annen måte. Dette gjør det enda mer sentralt at utredningen tar høyde for EBAs tilbakemelding hva gjelder den rene kjernekapitalens tapsabsorberende evne og samtykkekravet ved reduksjon. Mandatet er tilstrekkelig stort, så det står i hvert fall ingenting i veien for utvalget til å gi nødvendige avklaringer. For det tilfelle at utvalget ikke tar tak i disse problemstillingene, vil sparebanknæringen fortsatt stå ovenfor en uavklart situasjon opp mot EBAs vurderinger som kan få alvorlige konsekvenser.

Sparebankutvalgets frist er 15. november i år, og offentliggjøringen vil som nevnt skje 18. november. KPMG følger prosessen og er klare for å bistå nye og eksisterende sparebankkunder med spørsmål de måtte ha i forbindelse med utredningen.

• Informasjon hos Finanstilsynet om EBAs vurdering og oppfølging av denne.
• Informasjonsside hos Finansdepartementet om Sparebankutvalget.