Misbruk av A-ordningen og SBL er et samfunnsproblem

De kriminelle utnytter svakheter i A-ordningen for innrapportering av skattegrunnlag og opplysninger om inntekt, og også ved samtykkebasert lånesøknad (SBL) der bank- og finansnæringen innhenter kundenes inntektsdata fra Skatteetaten.

Det er store mørketall rundt omfanget av svindlene, og NAV anslår at det årlig utbetales feilaktige beløp på minst fem milliarder kroner. For private aktører utgjør kriminaliteten en vesentlig risiko for utlånstap og hvitvasking, samt en risiko for banksektorens kapital- og anti-hvitvaskingsforpliktelser.

A-ordningen er en samordnet måte for arbeidsgivere å rapportere opplysninger om inntekt og ansatte til NAV, SSB og Skatteetaten. Organiserte kriminelle aktører misbruker A-ordningen ved å opprette fiktive foretak og registrere fiktive ansatte og rapportere fiktive lønnsopplysninger.

Det forekommer også at kriminelle aktører gjør oppkjøp av legale foretak med god regnskapshistorikk med den hensikt å benytte foretakene til økonomisk kriminalitet og svindel gjennom misbruk av A-ordningen og regnskapsmanipulasjon. Foretakene tilhører ofte høyrisikobransjer for økonomisk kriminalitet, og kriminelle benytter seg av profesjonelle tilretteleggere som advokater og regnskapsførere for å gjennomføre handlingene.

Misbruk av A-ordningen gir grunnlag for å svindle til seg trygdeytelser og andre velferdsgoder fra det offentlige. Mangelen på realitetskontroll og samfunnets tillit til offentlige systemer og registre gir samlet sett et stort handlingsrom for økonomisk kriminalitet. Muligheten for å etterregistrere opplysninger øker risikoen for svindel ved misbruk av A-ordningen.

I tillegg til å svindle det offentlige for trygdeytelser og velferdsgoder, misbruker organiserte kriminelle A-ordningen for å begå lånebedragerier mot banker- og kredittforetak ved bruk av SBL.

Rapporterte opplysninger gjennom A-ordningen utgjør datagrunnlaget for informasjonen banker og kredittforetak innhenter ved bruk av SBL. Organiserte kriminelle aktører misbruker SBL og begår lånebedragerier ved å rapportere fiktive opplysninger gjennom A-ordningen, for så å få innvilget lån og kreditt på uriktig grunnlag.  

Når lån innvilges på grunnlag av fiktive inntektsopplysninger i SBL, medfører det en betydelig risiko for hvitvasking. Dette gjelder særlig når formuesobjekter stilles som sikkerhet, for eksempel eiendom. Betaling av avdrag på lånene vil utgjøre en høy risiko for at kriminelle integrerer straffbart utbytte i formuesobjektene og omdanner dette til hvit egenkapital.

Misbruket av offentlige registre og systemer undergraver tilliten til offentlige opplysninger. Tilliten er avgjørende for effektivitet og forutsigbarhet i både offentlig og privat sektor. Hvis tilliten til offentlige registre svekkes, kan det utgjøre et alvorlig samfunnsproblem. I tillegg utgjør misbruket en risiko for banksektorens kapital- og anti-hvitvaskingsforpliktelser.