Særavgifter på utvalgte varer og tjenester ilegges ved innførsel, produksjon eller innenlandsk omsetning eller ved å endre eierforhold til bestemte varer og fast eiendom. Særavgiftene vedtas av Stortinget gjennom de årlige skatte- og avgiftsvedtakene. Samtidig er det gitt en rekke fritak eller reduserte avgiftssatser for alle særavgiftene.

Norske særavgifter må utformes slik at de ikke er i strid mot EØS-avtalens bestemmelser om de fire friheter (fri bevegelighet av varer, tjenester, personer og kapital) og reglene om statsstøtte. Utgangspunktet er at avgiftene verken direkte eller indirekte skal forskjellsbehandle innenlandske og utenlandske varer og tjenester. Avgiftsfritak og differensiering av avgiftssatser som kan innebære subsidiering av enkelte virksomheter eller sektorer, kan være i strid med avtalen. Enkelte folkerettslige avtaler påvirker også utformingen av særavgiftsregelverket. Det gjelder særlig avtaler med forpliktelser til å nå bestemte miljømål, og hvor avgifter kan være et aktuelt virkemiddel som f.eks. avgifter på NOx og avgifter på miljøgasser som HFK/PFK.

Vi har erfaring med at det kan være utfordringer for virksomhetene med å innrette seg slik at avgiftshåndteringen blir korrekt. Skattemyndighetene gjennomfører omfattende etterberegninger med ileggelse av tilleggsavgifter og renter ved feil innretning av avgiftene. Vi ser også at det betales for mye avgifter eller at avgiften ikke er innrettet i samsvar med Norges internasjonale forpliktelser.

Vi har særlig kompetanse innen:

• Registreringer av særavgiftspliktig virksomhet
• Søknader om godkjennelse av særavgiftslager
• Internrevisjon av særavgiftsregnskapene – identifisering av manko/svinn
• Bistand ved bokettersyn/virksomhetskontroll fra skatteetaten
• Refusjonssøknader ved for mye betalt avgift
• Analyser av om avgiftene er utformet og praktiseres i samsvar med Norges internasjonale forplikter