Nye regulatoriske krav for menneskerettigheter i virksomheter

I fjor vedtok USA en lov som tar utgangspunkt i at alle varer produsert i Xinjiang-provinsen i Kina stammer fra tvangsarbeid. Det er første gang USA bruker en slik type lovgivning på en betydelig handelspartner og geopolitisk makt som Kina. Norske virksomheter med produksjon i Xinjiang og eksport til USA må dokumentere «clear and convincing evidence» på at råmaterialer eller bestanddeler i sluttproduktet ikke har vært gjenstand for tvangsarbeid – altså en slags omvendt bevisbyrde. I mange tilfeller vil det være svært vanskelig å skaffe god nok dokumentasjon. En konsekvens av den strenge bevisbyrden vil være at mange selskaper flytter produksjonen ut av Xinjiang-provinsen eller over til andre land. Men dette er ikke alltid enkelt, særlig i sektorer der Kina er en betydelig markedsaktør, for eksempel innen sol- og vindkraft.  Virksomhetene kan derfor havne i et krevende dilemma: det finnes ikke andre alternativer enn å kjøpe varer fra Kina med usikkert opphav, og da risikerer man å miste leveranser og markedsadgang. 

I det sikkerhetspolitiske landskapet kan vi forvente økt fokus på økonomiske og nasjonale sikkerhetsinteresser. Avhengighetene i forsyningskjeden skal reduseres i tiden fremover, og det betyr et større skille i handelen mellom øst og vest. Sårbarheter i forsyningskjeden må vurderes grundig av selskapene selv – det lærte vi også under pandemien. Produksjon av databrikker er bare et eksempel på utviklingen, hvor både USA og EU har lansert incentivordninger for å flytte deler av produksjonen hjem. Strenge lovkrav for å unngå menneskerettighetsbrudd i forsyningskjeden kan i en slik sammenheng også være et effektivt virkemiddel i en tiltakende økonomisk krig mellom Vesten og Kina.

I parallell med nye lovkrav vokser det frem en ny generasjon forbrukere med helt andre forventinger til ansvarlig næringsliv. Og det er virksomhetene selv som må håndtere risikobildet og ta ansvar. I dag løses dette best gjennom risikobaserte aktsomhetsvurderinger, helhetlige innkjøpssystemer og god kontraktsoppfølging, som også inkluderer undersøkelser og stedlig kontroll med etterlevelse i risikoutsatte deler leverandørkjeden. Sørger ikke norske ledere for hensynta de geopolitiske spenningene, lovkrav og forventinger så risikerer selskapene tap av markedsadgang, straff og omdømmetap.