Nye rapporteringskrav driver frem bærekraftig omstilling
Med innføringen av Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) som lovfestet retningslinje for ikke-finansiell rapportering, setter EU standarden for hvordan selskaper skal kommunisere sitt arbeid med bærekraft frem mot 2030 og 2050.
Dette innebærer at selskaper må rapportere mer detaljert og presist om sin bærekraftsstrategi, planer, mål og resultat. Rapporteringen skal integreres i årsberetningen og godkjennes av styret.
Implementeringen av CSRD vil påvirke flere områder av virksomhetsstyringen, inkludert risikostyring, compliance og internkontroll.
For å oppfylle kravene i direktivet må selskaper gjennomføre grundige analyser av både hvordan de påvirker omgivelsene og hvordan de påvirkes økonomisk. Dette vil bidra til å adressere både risikoer og muligheter knyttet til bærekraft.
Som følge av de nye og omfattende rapporteringskravene på bærekraftsinformasjon, vil behovet for teknologistøtte for å håndtere databehovene øke for de fleste virksomheter. KPMG kan bistå med å identifisere behov, kartlegge opp mot eksisterende systemlandskap, anbefale og implementere løsning.
Tjenester
- CSRD-rapportering
- Dobbel vesentlighetsanalyser
- EU-taksonomiscreening og rapportering
- Åpenhetsloven/CSDDD
- ARP-rapportering
- Teknologistøtte ESG-rapportering
Dobbel vesentlighetsanalyse
CSRD krever at selskaper gjennomfører en dobbel vesentlighetsanalyse. En dobbel vesentlighetsanalyse er et verktøy som brukes for å analysere to dimensjoner av hva som er vesentlig – hvordan et selskap påvirker sine omgivelser, og hvordan selskapet påvirkes finansielt og adresserer både risiko o muligheter.
EU-taksonomien
EU taksonomien er et system som definerer hva som er bærekraftige aktiviteter. Det er en viktig del av EUs plan for å styre kapital mot en mer bærekraftig økonomi og er avgjørende for å nå målet om karbonnøytralitet innen 2050. Aktivitetene må oppfylle tre kriterier: de må bidra vesentlig til minst ett miljømål, unngå å forårsake betydelig skade på andre miljømål, og selskapet må møte visse sosiale og styringsmessige krav.
Åpenhetsloven og ARP-rapportering
Åpenhetsloven ble innført i Norge i 2023. Loven skal fremme selskapers respekt for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, samt sikre allmenheten tilgang til informasjon. Loven pålegger blant annet virksomhetene en informasjonsplikt og en plikt til å gjennomføre aktsomhetsvurderinger som det skal redegjøres for i en rapport som skal signeres av styret i selskapet. I EU trer det i kraft et direktiv om bærekraftig aktsomhet Corporate Sustainability Due Diligence Directive (CSDDD). Aktsomhetsdirektivet lovfester plikten til å gjennomføre aktsomhetsvurderinger knyttet til både menneskerettigheter og miljø.
Alle arbeidsgivere i Norge har en lovbestemt plikt til å jobbe med likestilling og mot diskriminering. Dette kalles aktivitets- og redegjørelsesplikten (ARP). Alle arbeidsgivere skal, innenfor sin virksomhet, arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling. Arbeidet skal blant annet omfatte rekruttering, lønns- og arbeidsvilkår, forfremmelse, utviklingsmuligheter, tilrettelegging og mulighet for å kombinere arbeid og familieliv. Selskaper har plikt til å dokumentere at de har arbeidet systematisk i tråd med lovens krav. Redegjørelsen skal inn i årsberetningen eller annet offentlig dokument, og det er styret som har ansvar for å overholde forpliktelsene.
Ta kontakt med våre ESG-spesialister
Vi har spesialister innenfor hele spekteret av ESG-tematikk