Statsbudsjettet 2022 Statsbudsjettet 2022 Statsbudsjettet 2022

Skattesatser, fradrag og beløpsgrenser i 2021 og 2022

Etter justering med anslått vekst i lønn, pensjon eller priser fra 2021 til 2022 blir de generelle fradragene og beløpsgrensene avrundet. Oppjusteringen kan derfor avvike noe fra nivået på de ulike vekstanslagene. Lønnsveksten for 2022 anslås til 3,0 prosent, konsumprisveksten til 1,3 prosent og veksten i ordinær alderspensjon til 2,2 prosent.

Lenke til oversikt over Skattesatser

Det er foreslått flere endringer i beregning av reisefradraget. Endring av satser gjelder alle og  i tillegg foreslås øket reisefradrag for personer som bor i de mindre sentrale områdene i landet.

Skrevet av: Ragnhild Ganes, Gjertrud H. Behringer

Du kan kreve fradrag for kostnader til arbeidsreiser. Arbeidsreise er reiser mellom hjem og fast arbeidssted. Fradraget kan du kreve uavhengig av hvilke utgifter du faktisk har hatt, og uavhengig av type transportmiddel.

Fradrag beregnes etter korteste strekning i kilometer mellom hjem og fast arbeidssted.

Det gis fradrag for reiseavstand opptil 75 000 kilometer per år.

I dag er satsen per kilometer 1,56 kroner per kilometer opp til 50 000 kilometer, og 0,76 kroner per kilometer mellom 50 000 og 75 000 kilometer.

Følgende endringer er foreslått i statsbudsjettet for 2022:

• Sats blir fastsatt til 1,65 kroner per kilometer.
• Redusert sats per kilometer mellom 50 000 og 75 000 kilometer foreslås avviklet.

Øvre beløpsgrense for reisefradraget skal fremdeles være 97 000 kroner, og da inkluderer man også besøksreiser for dem som pendler. En besøksreise er en reise mellom pendlerbolig og hjem. Grensen inkluderer både reiser innenfor og utenfor EØS og inkluderer faktiske utgifter til bom, ferge, fly osv.

Beløpsgrensen gjelder før bunnbeløp på 23 900 kroner er trukket fra.

For skattytere bosatt i mindre sentrale områder, så er det foreslått av bunnfradraget skal reduseres til 14 000 kroner. Det betyr et øket fradrag med 9 900 kroner, som betyr 2 178 kroner bespart i skatt.  Den lavere bunnfradraget er anslått å gjelde for ca 300 kommuner.

Innslagspunktet for trinnskatt endres.

Skrevet av: Trond Hope Thorvaldsen, Gjertrud H. Behringer:

Primærboliger verdsettes til 25% av antatt salgsverdi. Regjeringen foreslår å øke verdsettelsen med virkning for formuesbeskatningen for boliger med høy verdi – dvs. for boliger med markedsverdi over NOK 15 000 000. Det er fortsatt slik at verdien for primærboliger skal verdsettes med 25 %  for primærboliger med verdi inntil NOK 15 000 000. Men for boliger med høyere verdi, så skal verdien overstigende NOK 15 000 000 verdsettes til 50%. Bakgrunnen for forslaget er ønsket om å redusere insentivene for spare i dyre boliger framfor i næringsvirksomhet. Imidlertid foreslås ingen endringer av regelen om at skattyters gjeld tilordnet primærboligen fullt ut skal komme til fradrag ved formuesfastsettelsen.

For sekundærboliger reduseres verdsettelsesrabatten med 5 %. Følgelig at verdien ved formuesbeskatningen for 2021 skal utgjøre 95% av antatt markedsverdi.

Det legges videre til grunn at fritidsboliger i den seneste tiden har hatt en generell økning i markedsverdien, hvorpå det foreslås at verdien skal økes ved skatteoppgjøret for 2022 med 10% i forhold til verdien som skal benyttes i skattemeldingen for 2021. Sistnevnte verdi skal være den samme som for 2020.

Fra og med inntektsåret 2022 legges det opp til at du skal få noe høyere fradrag i din alminnelige inntekt. 

Skrevet av: Ragnhild Ganes, Gjertrud H. Behringer

Personfradraget foreslås økt fra 52 450 kroner til 54 00 kroner i året.

Minstefradragets nedre grense foreslås uendret på 31 800 kroner, mens den øvre grensen for hav du kan få i minstefradrag foreslås endret til 109 950 kroner. Dette er altså en økning fra dagens nivå på 106 750 kroner.

Satsen for minstefradrag foreslås endret fra 46 % til 48 %.

Skrevet av: Ragnhild Ganes, Gjertrud H: Behringer, Per Tore Kraby Lock

Da Storbritannia trådte ut av EU 1. januar 2021 opphørte landets medlemskap i EØS-avtalen. Det er inngått separasjonsavtale mellom EØS/EFTA statene og Storbritannia. Avtalen speiler hovedsaklig utmeldingsavtalen Storbritannia inngikk med EU. Separasjonsavtalen sikrer opparbeidede rettigheter for EU/EØS borgere og britiske borgere som var opparbeidet før Brexit i henhold til reglene om fri flyt av personer. I tillegg er det inngått en trianguleringsavtale mellom EU og EØS/EFTA landene om at rettighetene til britiske borgere skal koordineres på samme måte.

Separasjonsavtalen og tianguleringsavtalen er kodifisert i brexitloven § 2.

For å presisere at det skal svares arbeidsgiveravgift av ytelser til personer som har rettigheter i folketrygden etter separasjonsavtalen og trianguleringsavtalen, er det inntatt forslag til endring av lovteksten i folketrygdloven § 23-4 a:

"23-4 a annet og tredje punktum skal lyde: Tilsvarende gjelder for ytelser til personer som har rett til helsetjenester i et annet EØS-land eller Storbritannia når Norge er kompetent stat etter EØS-avtalens trygderegler. Det skal også svares avgifter for ytelser til personer som i henhold til brexit-loven § 2 første ledd bokstav c, enten er omfattet av norsk trygdelovgivning, eller har rett til helsetjenester når Norge er kompetent stat."

Lovendringen trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2021.

Finansdepartementet har nylig sendt ut på høring et forslag til endringer i skattereglene for grenseoverskridende fusjon, fisjon og aksjebytte. Formålet med forslaget er å forenkle reglene, samt å legge bedre til rette for optimal organisering av næringsvirksomhet.

Skrevet av: Ole Jørgen Bekkedal, Anders H. Liland

Etter skatteloven slik den lyder i dag kan enkelte former for grenseoverskridende omorganiseringer gjennomføres uten beskatning, på nærmere vilkår. Dette gjelder både

• aksjebytte der et norsk selskap er part,
• fusjon, fisjon og aksjebytte mellom utenlandske selskap, og
• fusjon og fisjon der et norsk selskap er overtakende part.

Det er et vilkår for skattefritak at transaksjonen gjennomføres med skattemessig kontinuitet på selskaps- og aksjonærnivå i Norge. Vilkåret sikrer at skattefritaket ved transaksjonen ikke blir endelig, men at beskatning i stedet utsettes til en senere skatteutløsende begivenhet. Dermed ivaretas det norske skattefundamentet.

I tillegg er det et vilkår at transaksjonen gjennomføres med skattemessig kontinuitet på selskaps- og/eller aksjonærnivå i det utenlandske selskaps hjemstat. Erfaring har vist at dette vilkåret er både ressurskrevende for de skattepliktige og Skatteetaten. Det har også i praksis vist seg å være vanskelig å oppfylle vilkåret i enkelte tilfeller. Konsekvensen er at transaksjoner som det i utgangspunktet er ønsket å legge til rette for gjennom reglene, utløser beskatning i Norge.

I høringsnotatet foreslår Finansdepartementet å fjerne vilkåret om skattemessig kontinuitet i utlandet i skatteloven § 11-11 fjerde, femte og sjette ledd. Dette begrunnes med at hensynet til å sikre det norske skattefundamentet ivaretas selv uten vilkåret om skattemessig kontinuitet i utlandet.

KPMGs vurdering er at Finansdepartementets erkjennelse om at det norske skattefundamentet ivaretas selv uten vilkåret om skattemessig kontinuitet i utlandet er svært velkommen. Etter vår oppfatning burde erkjennelsen imidlertid kommet allerede da reglene om grenseoverskridende fusjon, fisjon og aksjebytte ble innført med virkning fra og med inntektsåret 2011.

Ifølge høringsnotatet tas det sikte på at forslaget får virkning fra og med inntektsåret 2022. I og med at høringsfristen for forslaget er 22. desember 2021 kan vi neppe forvente at forslaget blir fremmet for Stortinget og vedtatt før et godt stykke ut på vårparten 2022.

Det kan imidlertid med rimelig sikkerhet fastslås at forslaget vil bli vedtatt. I et konkret tilfelle hvor det er tvil om gjeldende vilkår om skattemessig kontinuitet i utlandet er oppfylt, kan det være en god løsning å avvente Stortingets lovvedtak.

På den annen siden, dersom situasjonen er tidssensitiv kan en alternativ løsning være å avvente transaksjonen til rett på nyåret 2022, i tillitt til at forslaget blir vedtatt senere på vårparten. I sistnevnte tilfelle er vår anbefaling å foreta en nærmere undersøkelse knyttet til behandlingen i Finansdepartementet før gjennomføring av en planlagt grenseoverskridende fusjon, fisjon eller aksjebytte.

Skrevet av: Ellen Wærnhus og Trond Hope Thorvaldsen

I tillegg til å øke bunnfradraget for formueskatt fra NOK 1 500 000 til NOK 1 600 000  (ektefeller samlet NOK 3 200 000), foreslår regjeringen Solberg å øke rabatten for verdsettelse av aksjer mv fra 45 % for 2021 til 50% med virkning for 2022. Dette gjelder verdien av børsnoterte og ikke–børsnoterte aksjer, egenkapitalbevis og aksjeandel i verdipapirfond.

Videre foreslår regjeringen Solberg å øke rabatten for arbeidende kapital i form av verdsettelse av driftsmidler – herunder næringseiendom – fra 45 % til 50 %.

Nytt av året er regjeringens forslag om skattelette til yngre arbeidstakere. Intensjonen er å få flere i jobb og økonomisk utjevning. Forslaget er omstridt. Jobbfradragets fremtid er derfor noe usikker.

Skrevet av: Ragnhild Ganes, Gjertrud H. Behringer

Jobbfradraget ^[1] foreslås gitt som et flatt fradragsbeløp. Beløpet skal fastsettes av Stortinget i det årlige skattevedtaket. Jobbfradraget skal gis til personer mellom 17 og 29 år.

For 2022 foreslås fradragsbeløpet til 23 500 kroner.  Det innebærer en maksimal skattelettelse på 5 170 kroner i året.

Fradraget kan ikke overstige inntekten det beregnes av, og fradraget reduseres med 10 % av samlet inntekt i beregningsgrunnlaget for skatt som overstiger 300 000 kroner.  Det betyr at hvis du tjener over 535 000 kroner, så får du ikke jobbfradrag. ^[2]

Grunnlag for fradraget skal være arbeidsinntekt og næringsinntekt, men ikke trygdeinntekt.

Arbeidsinntekt omfatter i tillegg til regulær lønn også blant annet foreldrepenger, sykepenger, pleiepenger og omsorgspenger. Altså ytelser som arbeidsgiver normalt utbetaler og rapporterer i a-meldingen.

Næringsinntekt omfatter beregnet personinntekt etter skatteloven § 12-2 bokstav g. I tillegg omfattes godtgjørelse til deltaker for arbeidsinnsats i selskap med deltakerfastsetting etter skatteloven § 12—2 bokstav f.

Det er verdt å merke seg at jobbfradraget skal gis etter at alminnelig inntekt er beregnet, og alle andre fradrag er trukket fra. Fradraget skal ikke gi grunnlag for underskudd som kan fremføres eller overføres til ektefelle.

Jobbfradraget foreslås redusert forholdsmessig for personer som bare er bosatt i Norge en del av året. Begrenset skattepliktige som har det vesentlige av inntekten sin fra Norge, jf. skatteloven § 6-71, kan imidlertid kreve jobbfradrag uten forholdsmessig avkortning.

[1] Prop. 1 LS (2021–2022) (regjeringen.no)

[2] Redusert inntektsskatt og nytt jobbfradrag for unge - regjeringen.no

Fra og med inntektsåret 2022 legges det opp til at det skal være høyere maksgrense for foreldrefradrag for skattytere med flere små barn.

Skrevet av: Ragnhild Ganes, Gjertrud H. Behringer.

Foreldrefradraget skal være inntil 25 000 kroner per barn. Det skal ikke være noen øvre grense for samlet foreldrefradrag.

Tidligere har foreldre med flere små barn, fått fradrag kr 25 000 kroner for første barn og deretter inntil kr 15 000 kroner i fradrag per barn. Det foreslås nå en øvre grense per barn på inntil 25 000 kroner.

Dersom du har tre barn som enten går i barnehage eller skolefritidsordning og du har utgifter på mer enn 25 000 kroner for hver barn, så vil det nå kunne kreves fradrag med til sammen 75 000 kroner. Tidligere ville maksimalt fradrag vært 55 000 kroner. Det tilsvarer redusert skatt med 4 400 kroner.

Regjeringen ønsker at flere skal bli medeiere i bedriftene de jobber i.

Skrevet av: Ragnhild Ganes, Gjertrud H. Behringer

Dersom en ansatt i et selskap får aksjer vederlagsfritt eller til underkurs, er dette å anse som en fordel vunnet ved arbeid. Fordelen blir skattepliktig. Fordelen fastsettes til differansen mellom markedspris og prisen den ansatte betaler for aksjen. Arbeidsgiver må betale arbeidsgiveravgift av fordelen.

Det er i året den ansatte blir eier av aksjene at det beregnes skatt av fordelen.

Unntak fra skatteplikten finner man i skatteloven § 5-14 første ledd. Her fremgår det at ansatt kan motta inntil 25 % av aksjens markedsverdi skattefritt, men det er et tak på hvor stor fordel man kan få på 7 500 kroner per ansatt per inntektsår.

Det er et vilkår at tilbudet om kjøp av aksjer gis til alle ansatte i selskapet. Det er imidlertid anledning for selskapet til å stille krav om ansiennitet.

I forslag til statsbudsjettet for 2022 foreslås at ansatt kan motta 30 % av aksjens markedsverdi skattefritt. Taket for hvor stor verdi man kan motta forblir uendret på 7 500 kroner.

Skrevet av: Ragnhild Ganes, Gjertrud H. Behringer

Skatt på lønn består av to typer skatter:

1. Skatt på alminnelig inntekt
2. Trinnskatt
3. Aksjeinntekt
4. Trygdeavgift
5. Formuesskatt

Skatt på alminnelig inntekt er en fast prosentsats, og den foreslås uendret i budsjettet for 2022. Satsen skal fremdeles være 22 %. Personfradraget før beregning av skatt på alminnelig inntekt er foreslått endret fra NOK 52 450 til NOK 54 000.

Trinnskatten deles opp i fire trinn, hvor lønnsinntekten din beskattes på hvert trinn du har lønnsinntekt i. At man deler opp i fire trinn betyr at du må tjene minst et visst beløp i året før du beskattes på det aktuelle trinnet. Det er dette som kalles "innslagspunktet".

Hvert trinn har sitt eget innslagspunkt, og sin egen skattesats. Skattesatsen er den skatteprosenten som skal trekkes av lønnen som befinner seg i det aktuelle trinnet.

I budsjettet for 2022 har man foreslått følgende satser og innslagspunkt i de forskjellige trinnene:

For personer som bor i Troms og Finnmark fylke er satsen 11,2 % både i trinn 3 og 4. Altså slipper disse innbyggerne med lavere skatt i de to høyeste trinnene. Dette punktet er uforandret fra forrige budsjettperiode, og altså tilsvarende de reglene som gjelder i dag.

Aksjegevinster og utbytte skal oppjusteres ved skatteberegningen med en faktor på 1,44. Dette medfører at reell skattesats på aksjeinntekter dermed blir 31,68%. Tap ved aksjesalg skal også oppjusteres med 1,44.

Trygdeavgiftssatsene er ikke endret. Satsen er 8,2 % for lønnsinntekt, 5,1% for pensjonsinntekter og 11,4 % for næringsinntekt

Solberg-Regjeringen legger opp til å øke CO2-avgiften med 28 prosent. Det vil si at avgiften øker fra 591 kroner til 766 kroner per tonn CO2 utover prisjustering i 2022. Siden både Arbeiderpartiet og Senterpartiet gikk til valg på å skåne bensin- og dieselprisene og det er derfor ikke opplagt av forslagene fra Solberg-regjerningen blir vedtatt av Stortinget.

Skrevet av: Kjerstin Ongre

Særavgiftene og fritak for avgift vedtas av Stortinget i plenum for ett år av gangen, jf. Grunnloven § 75 bokstav a. Nærmere bestemmelser om avgiftsgrunnlag, -beregning og -fritak mv. er fastsatt i forskrifter med hjemmel i særavgiftslovene som lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter og lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter.

De fleste avgiftene er også denne gangen foreslått prisjustert og omtales ikke særskilt her. Nedenfor gis det nærmere omtale av:

• Bilavgiftene og veibruksavgiftene mv.
• Elavgift og avgift på landbasert vindkraft
• CO2-avgift og andre miljøavgifter med kraftig prisjustering
• Avgift på forbrenning av avfall
• Flypassasjeravgift

Avgift på motorvogner og veibruksavgift mv.

Solberg-Regjeringen foreslår også å redusere avgiftsfordelen som ladbare hybridbiler har i engangsavgiften og innføre omregistreringsavgift og full trafikkforsikringsavgift for elbiler. Den ønsker også å øke CO₂-komponenten i engangsavgiften for personbiler.

Regjeringen viser til at for 2022 foreslås en pakke med avgiftsendringer i tråd med prinsippene for et bærekraftig bilavgiftssystem. Over år at de fiskale inntektene fra kjøretøy blitt betydelig redusert. Forslagene vil med dette bremse denne nedgangen i avgiftsinntektene, samtidig som det fortsatt legges opp til å insentivene kjøp av nullutslippsbiler.

De siste tiårene har bilavgiftene blitt brukt til å påvirke sammensetningen av bilparken i retning av lav- og nullutslippsbiler. Nullutslippsbiler er fritatt for merverdiavgift, engangsavgift og omregistreringsavgift, og har redusert sats i trafikkforsikringsavgiften. Bruk av nullutslippsbiler ilegges heller ikke veibruksavgift. I de første åtte månedene i år var elbilenes andel av nybilsalget om lag 60 %.

For 2022 foreslås det å øke satsene i CO2-komponenten i engangsavgiften for personbiler, samt å stramme inn vektfradraget i engangsavgiften for ladbare hybridbiler. For øvrig foreslås det å prisjustere avgiftssatsene. Fritaket fra merverdiavgift for elbiler foreslås videreført ut 2022.

Videre foreslås det å avvikle fritaket for elbiler i omregistreringsavgiften og innføre full sats for elbiler i trafikkforsikringsavgiften. Avgiften for elektriske motorvogner vil etter dette være den samme som for tilsvarende motorvogner med                                             

For 2022 foreslås det å redusere avgiftssatsene for trafikkforsikringsavgiften for personbiler mv. med 0,26 kroner etter prisjustering. Dette utgjør om lag 95 kroner per år. forbrenningsmotor.

Elektrisitet, hydrogen og biogass er ikke omfattet av veibruksavgiften. Over tid er det et mål at avgiftssatsene i veibruksavgiften, målt etter energiinnhold, utjevnes. For 2022 er det lagt frem forslag om veibruksavgiften:

• prisjustere veibruksavgiften på bensin
• øke veibruksavgiften på mineralolje med 0,02 kroner per liter etter prisjustering,
• redusere veibruksavgiften på biodiesel med 0,06 kroner per liter etter prisjustering,
• prisjustere veibruksavgiften på bioetanol,
• øke veibruksavgiften på LPG med 0,72 kroner per kg utover prisjustering
• øke veibruksavgiften på naturgass med 0,92 kroner per Sm3 utover prisjustering

For 2022 foreslås det å øke avgiften på LPG slik at den tilsvarer 70 % av veibruksavgiften på bensin, målt etter energiinnhold. For Veibruksavgift på naturgass foreslås det å øke avgiften slik at den tilsvarer halvparten av veibruksavgiften på bensin, målt etter energiinnhold. Forslagene er i tråd med den trinnvise opptrapping av avgiften mot 2025.

Avgift på elektrisk kraft Elavgift og avgift på landbasert vindkraft

For 2022 foreslås det å redusere den alminnelige avgiftssatsen på elavgiften med 1,5 øre etter prisjustering. Det foreslås også et nytt fritak for egenprodusert fornybar kraft.

Kraftintensive industriprosesser er fritatt for avgift. Fritaket er avgrenset til kjemisk reduksjon, elektrolyse og metallurgiske og mineralogiske prosesser. I tillegg er elektrisk kraft som leveres til blant annet veksthusnæringen, tog, bane og trikk fritatt for elavgiften. Husholdninger og offentlig forvaltning i tiltakssonen er også fritatt for avgift.

Øvrig industri, bergverksdrift, landanlegg for petroleumsvirksomheten, fjernvarmeproduksjon, datasentre med uttak over 0,5 MW, skip i næring mv. ilegges redusert sats for kraft til selve produksjonsprosessen. Nevnte fritak og reduserte satser anses som offentlig støtte som er forenlig med EØS-avtalen.

I korthet innebærer forslag et nytt fritak i elavgiften for forbruk av egenprodusert fornybar kraft. Det foreslåtte fritaket erstatter ikke dagens solfritak, men kommer i tillegg. Fritaket vil være geografisk avgrenset til eiendommen tilknyttet anlegget. Det foreslås en terskel som vilkår for fritak på 500 kW per eiendom. Forslaget stiller ikke vilkår om internt ledningsnett slik som dagens solfritak. Finansdepartementet legger til grunn at forslaget reiser EØS-spørsmål om offentlig støtte som må avklares med ESA før fritaket kan tre i kraft. Det er foreløpig relativt få husholdnings-, fritids- og næringskunder som produserer sin egen

Solberg-Regjeringen foreslår innført en avgift på landbasert vindkraft på 1 øre per kWh. Avgiftsinntektene skal fordeles til vertskommuner for vindkraft. Regjeringen varslet i Revidert nasjonalbudsjett 2021 om innføring av en moderat produksjonsavgift på landbasert vindkraft fra 2022, og at regelverk ville bli sendt på høring. I høringen ble det foreslått å basere avgiften på kraftverkets installerte effekt. For å imøtekomme blant annet næringen foreslår regjeringen i stedet å basere avgiften på kraftproduksjon. På grunn av behov for EØS-rettslige avklaringer foreslås det at avgiften trer i kraft fra den tid departementet bestemmer. Det er lagt opp til at første innbetaling av avgiften skjer i 2023.

Avgift på forbrenning av avfall

For 2022 er der foreslått å innføre avgift på forbrenning av avfall på 192 kroner per tonn CO2. Det foreslås avgiftsfritak for utslipp av CO2 ved forbrenning av farlig avfall og ved forbrenning av avfall dersom CO2 fanges og lagres (CCS).

Formålet med en avgift på utslipp fra avfallsforbrenning er å bidra til kostnadseffektive reduksjoner av utslipp av klimagasser. I tillegg til at avgiften vil gi inntekter til statskassen, skal den bidra til å redusere andre miljøskader fra avfall, herunder bidra til en forsvarlig håndtering av farlig avfall.

Det er i proposisjonen vist til at forbrenningsanleggene kan velte merkostnaden fra avgiften over på de som leverer inn avfallet, eller bære kostnaden selv. Det er kommunene som er ansvarlige for innsamling og levering av husholdningsavfall. Økt avgift vil kunne gi økte kommunale renovasjonsgebyrer, da disse normalt settes til selvkost. Næringslivet kan få økte kostnader for næringsavfall. Forbrenningsanlegg som utnytter spillvarmen til fjernvarme, vil imidlertid ikke kunne velte kostnaden over i økt pris på fjernvarme, siden energiloven fastsetter at prisen for fjernvarme ikke skal overstige prisen for elektrisk oppvarming.

CO2-avgift på mineralske produkter og andre miljøavgifter

Det er i proposisjonen vist til at omtrent 85 % av Norges samlede utslipp av klimagasser er ilagt avgift eller kvoteplikt. De viktigste avgiftene på utslipp av klimagasser er CO2-avgiften på mineralske produkter og CO2-avgiften i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen. I tillegg er det avgift på klimagassene HFK og PFK. Det meste av klimagassutslippene fra olje- og gassutvinning på kontinentalsokkelen og innenriks luftfart, er omfattet av både kvotesystemet og avgift.

I proposisjonens kap. 9.9 er det gitt en særskilt omtale av avgifter på utslipp av klimagasser. Økt bruk av miljøavgifter er i tråd med prinsippet om at forurenser skal betale. Dette prinsippet innebærer at den som bruker miljøgoder, også skal betale kostnadene den miljøskadelige aktiviteten påfører samfunnet. For 2022 anslås avgiftsøkningen å gi et merproveny på om lag 2,0 mrd. kroner påløpt og 1,8 mrd. kroner bokført. For 2022 foreslås bl.a. for CO2-avgiften:

• øke avgiftssatsene for bensin, mineralolje, ikke-kvotepliktig luftfart, naturgass og LPG med 28 % utover prisjustering
• øke avgiftssatsen for mineralolje til kvotepliktig luftfart med 5,4 % utover prisjustering,
• innføre CO2-avgift på naturgass og LPG til veksthusnæringen med en sats som tilsvarer 20 % av det generelle avgiftsnivået på naturgass og LPG

For 2022 foreslås det å øke avgiftssatsen for hydrofluorkarboner (HFK) og fluorkarboner (PFK) 28 % utover prisjustering til 766 kroner per tonn CO2. For 2021 er avgiften 591 kroner per tonn CO2-ekvivalenter.

Flypassasjeravgift

For 2022 foreslås det å gjeninnføre flypassasjeravgiften med satser på 80 kroner per passasjer for flygninger med sluttdestinasjon i Europa og 214 kroner per passasjer for andre flygninger. Satsene tilsvarer de som gjaldt før flypassasjeravgiften ble avviklet, men er prisjustert til 2022-nivå. I tillegg foreslås det å innføre et avgiftsfritak for flyging med lav- og nullutslippsfly.

Ved innføring av VOEC, ble det som en overgangsordning innført deklareringsunntak for varer med verdi under 350 kroner. I forslaget legges det opp til at ordningen inntil videre videreføres. 

Skrevet av: Oddgeir Kjørsvik, Jardar Aavik Skarprud, Therese Marie Aakre Olsen

Avgiftsfritaket ved innførsel av varesendinger av mindre verdi ble opphevet i 2020 i tilknytning til innføring av VOEC-ordningen. Avviklingen av 350-kronersgrensen er gjennomført i to steg. For næringsmidler, restriksjonsbelagte varer og varer som ilegges særavgifter, ble 350-kronersgrensen avviklet 1. januar 2020. For alle andre varer ble 350-kronersgrensen avviklet 1. april 2020.

Med unntak for næringsmidler, restriksjonsbelagte varer og varer som ilegges særavgifter, er plikten til å beregne og betale merverdiavgift ved innførsel lagt på tilbyderen av varen. Tilbyderen må registrere seg for merverdiavgift dersom omsetningen overstiger 50 000 kroner i en periode på tolv måneder. Utenlandske tilbydere av varer med verdi inntil 3 000 kroner kan registrere seg i en forenklet registrerings- og rapporteringsordning (VOEC – VAT On E-Commerce).

VOEC-ordningen er basert på at merverdiavgiften inkluderes i salgsprisen. I og med at avgiften er oppkrevd ved salgstransaksjonen, skal det ikke beregnes merverdiavgift ved innførselen av varen. Videre er varer som omfattes av VOEC-ordningen, unntatt fra deklareringsplikten ved innførselen.

Som følge av omleggingen, fryktet man at det i en startfase ville ankomme et stort antall forsendelser som ikke var korrekt merket, samt kom fra tilbydere som ennå ikke var registrert i VOEC. Bekymringen knyttet seg primært til varer med verdi under 350 kroner.

Av den grunn, ble det gitt et midlertidig unntak fra deklareringsplikten for andre varer enn næringsmidler, restriksjonsbelagte varer og varer som ilegges særavgifter, med verdi under 350 kroner. Det midlertidige deklareringsunntaket gjelder følgelig for varer som etter sin art omfattes av tilbydernes avgifts- og registreringsplikt. Denne delen av overgangsordningen gjelder fortsatt.

Deklareringsunntaket innebærer i praksis at det ikke oppkreves avgifter og eventuell toll for slike varer med verdi under 350 kroner ved innførselen, uavhengig av om tilbyder er registrert under VOEC-ordningen.

Overgangsordningen har bidratt til at innføringen av VOEC-ordningen har blitt godt mottatt. Overgangsordningen forhindrer at det hoper seg opp med varer med lav verdi på grensen som må fortolles. Den reduserer også risikoen for dobbeltbeskatning som ellers kunne ha oppstått der merverdiavgift blir oppkrevd og betalt ved salget i nettbutikken, men forsendelsen ikke er tilstrekkelig merket med tilbyderens VOEC-nummer.

Departementet mener det fortsatt er for tidlig å sette en konkret dato for avvikling av det midlertidige deklareringsunntaket.

Departementet vurderer situasjonen løpende med sikte på å avvikle overgangsordningen og vil komme tilbake til saken i revidert nasjonalbudsjett 2022.

Selv om det er innført avgiftsplikt for alternativ behandling fra 2021, foreslår regjeringen å opprettholde det midlertidige unntaket for osteopati og naprapati. Det midlertidige unntaket for akupunktur videreføres ikke, slik at her legges det opp til avgiftsplikt fra 1. januar 2022.

Skrevet av: Oddgeir Kjørsvik, Jardar Aavik Skarprud, Therese Marie Aakre Olsen

Regjeringen har fremmet forslag om at naprapater og osteopater autoriseres etter helsepersonelloven. Forslaget vil medføre at tjenester i form av osteopati og naprapati fra autoriserte naprapater og osteopater vil være omfattet av det generelle avgiftsunntaket for helsetjenester. Det er ikke avklart om endringen i helsepersonelloven § 48 vil tre i kraft innen 1. januar 2022. Fra loven tar til å gjelde, vil det videre ta noe tid for helsemyndighetene å behandle søknader om autorisasjon.

Regjeringen foreslår derfor ytterligere utsettelse av lovendringen om plikt til å beregne merverdiavgift for omsetning og formidling av naprapati og osteopati for den som søker om autorisasjon.

Det er kun lagt opp til at utsettelsen omfatter tjenesteytere som innen to måneder fra tidspunktet endringen i helsepersonelloven trer i kraft, søker om autorisasjon som naprapat eller osteopat. For disse, vil endringen i plikten til å beregne merverdiavgift ikke gjelde før 1. juli 2022.

Dersom søknaden om autorisasjon som naprapat eller osteopat innvilges, vil unntak fra merverdiavgiftsloven følge av merverdiavgiftsloven § 3-2 første ledd bokstav d. Avgrensningen i utsettelsen for naprapati og osteopati til den som søker innen to måneder fra tidspunktet for endring i helsepersonelloven trer i kraft, får først betydning fra det tidspunktet endringen i helsepersonelloven § 48 første ledd trer i kraft.

Frem til endringen i helsepersonelloven trer i kraft, er det foreslått at omsetning og formidling av alternativ behandling i form av naprapati og osteopati skal være unntatt etter den tidligere bestemmelsen i merverdiavgiftsloven § 3-4 om unntak for alternativ behandling.

Det er ikke foreslått at akupunktører skal autoriseres som helsepersonell. Av den grunn er det ikke behov for videreføring av det midlertidige avgiftsunntaket for akupunktur. For akupunktur vil avgiftsplikten inntre fra 1, januar 2022, og avgiftsunntaket for disse tjenestene gjelder dermed kun ut året.  

Stortinget har i anmodningsvedtak nr. 163 og 849 bedt Regjeringen om å foreta nødvendige regelendringer, slik at innberetning av merverdiavgift ved bestridte krav ved bygge- og anleggsvirksomhet og verftsindustri kan utsettes inntil kravet er endelig avklart. I omtalesaken redegjør Regjeringen for hvordan dette kan gjøres, men fraråder samtidig at dette gjøres for bestridte krav i etterkant av fullført prosjekt.

Skrevet av: Oddgeir Kjørsvik, Jardar Aavik Skarprud, Therese Marie Aakre Olsen

Bestridte krav inntil fullføring

For å redusere entreprenørens likviditetsbelastning ved omtvistede krav, ble tidfestingen av merverdiavgift ved bygge- og anleggsvirksomhet og verftsindustri endret med virkning fra og med 2021. Endringen ble gjennomført i bokføringsforskriften § 8-1-2a om utstedelse av salgsdokument innenfor bygge- og anleggsvirksomhet, slik at utstedelse av salgsdokument og avgiftsberegning kan utsettes til arbeidet er fullført. Endringen løste avgiftsutfordringer underveis i et prosjekt, men løste ikke situasjonen med bestridte krav etter fullføring av arbeidet.

Bestridte krav etter fullføring

Som oppfølgning av Stortingets anmodningsvedtak nr. 163 og 849, redegjøres det for en mulig endring i regelverket for utstedelse av salgsdokument og innberetning av merverdiavgift for omtvistede krav ved bygge- og anleggsvirksomhet og verftsindustri.

Regjeringen fraråder imidlertid at det innføres en slik ordning for bestridte krav etter fullføring. Bakgrunnen er at en slik endring vil komplisere regelverket på merverdiavgiftsområdet og reglene om bokføring.  Departementet viser til at det både må tas stilling til om det foreligger et krav som er omtvistet, om hele eller deler av kravet er avklart eller betalt og eventuelt om kravet består mellom to nærstående parter. For Skatteetaten vil dette innebære økt ressursbruk i form av veiledning og et økt behov for kontroll.

I tillegg mener departementet at en særordning med utsatt tidfesting av merverdiavgift for omtvistede krav for bygge- og anleggsbransjen vil innebære at entreprenører gis en selektiv fordel, som sannsynligvis må anses som statsstøtte. Tiltaket må som redegjort for foran notifiseres til EFTAs overvåkningsorgan (ESA), og bør ikke iverksettes før en slik prosess er gjennomført og det foreligger en eventuell godkjennelse fra ESA av ordningen.

KPMG sine kommentarer

Den påtroppende regjeringen har utgjort en del av stortingsflertallet som har bedt regjeringen om å legge frem et forslag til hvordan avgiftsberegningen for bestridte krav kan utsettes til kravet er avklart.

Det kan dermed være grunn til å forvente at den nye regjeringen nedtoner de faglige innvendingene fra departementet, og går videre med justering og implementering av forslaget slik at avgiftsberegningen kan utsettes inntil kravet er endelig avklart. Vi antar imidlertid at det må søkes om godkjenning fra ESA før endringen kan tre i kraft.   

Ifølge den avtroppende regjeringen er det ingen god begrunnelse for merverdiavgiftsunntak for finansielle tjenester som ytes mot konkrete, lett identifiserbare vederlag. Det varsles dermed igangsetting av utredning av avgiftsplikt på skadeforsikringer. 

Skrevet av: Oddgeir Kjørsvik, Jardar Aavik Skarprud, Therese Marie Aakre Olsen

Finansielle tjenester er unntatt fra merverdiavgift. Unntaket er bredt og omfatter kjerneområdene innenfor bank, forsikring og verdipapirhandel. Bakgrunnen for unntaket er først og fremst at det er vanskelig å finne et egnet grunnlag for å beregne merverdiavgift på marginbaserte inntekter (for eksempel bankenes rentemargin).

Begrunnelsen for unntaket treffer ikke like godt på finansielle tjenester som ytes mot konkrete, lett identifiserbare vederlag. Skadeforsikringsforetakenes premieinntekter er etter regjeringens mening godt egnet for merverdiavgift.

Merverdiavgiftsplikt hevdes å ville gi en mer nøytral beskatning av skadeforsikring enn dagens finansskatt, og være i tråd med målet om brede skattegrunnlag.

Det er imidlertid  flere spørsmål om innretningen og utformingen av en slik grunnlagsutvidelse, som krever ytterligere utredning.

Dette knytter seg både til hvilke forsikringer som skal omfattes av en eventuell merverdiavgift, og den nærmere fastsettingen av merverdiavgiftsgrunnlaget. En tredje kategori av problemstillinger gjelder hvor langt den norske beskatningsretten går ved grensekryssende skadeforsikringsvirksomhet. I tillegg må det foretas en nærmere analyse av de administrative og økonomiske konsekvenser av et slikt forslag.

Det at ingen EU/EØS-land har merverdiavgift på skadeforsikring, gjør også det videre utredningsarbeidet krevende.

En sentral del av utredningsarbeidet er å se nærmere på løsningene som er valgt i Australia og New Zealand. Departementet vil dessuten følge med på Europakommisjonens arbeid med en mulig oppdatering og forenklinger av merverdiavgiftsreglene for finansielle tjenester på EU-nivå.

Når et eventuelt lovforslag kan fremmes for Stortinget, er for tidlig å anslå. Departementet vil vurdere dette i forbindelse med kommende statsbudsjetter etter at en høring er gjennomført.

Det er ikke varslet noen endring av merverdiavgiftssatsene for 2022. 

Skrevet av: Oddgeir Kjørsvik, Jardar Aavik Skarprud, Therese Marie Aakre Olsen

Generell sats er 25 %, redusert sats er 15 %, mens lav sats er 12 %.

Den lave merverdiavgiftssatsen, som var midlertidig redusert fra 12 til 6 % i perioden fra 1. april 2020 til og med 30. september 2021, foreslås for 2022 å være 12 %.

Finansdepartementet har sendt et forslag om endringer i rederiskatteordningen på høring. Det har vært knyttet stor spenning til forslaget da mange rederier lenge har ment at tillatte aktiviteter innenfor ordningen har vært for snever. Departementet foreslår å åpne for å drive visse typer skipsfartsrelatert virksomhet som i dag ikke er tillatt innenfor ordningen (delt virksomhet). Forslaget kan blant annet få betydning for skipsfart knyttet til havbruk og transport av petroleum.

Skrevet av: Ellen Kristiansen Wærnhus, Anna Holen og Per Daniel Nyberg 

Gjeldende rett

Rederiskatteordningen er en frivillig ordning, som innebærer at det ikke skal gjennomføres skattlegging av nærmere definerte skipsfartsinntekter. Imidlertid skal netto finansinntekter skattlegges, og selskapene skal svare en særskilt tonnasjeskatt. For å kvalifisere for rederiskatteordningen må bestemte vilkår være oppfylt. jf. skatteloven §§ 8-10 til 8-20. Etter dagens regelverk kan selskaper innenfor ordningen i utgangspunktet bare drive virksomhet i form av utleie og drift av egne og innleide nærmere bestemte skip, og virksomhet i nær tilknytning til dette.

Generelt om endringene

Finansdepartementet foreslår nå å åpne for at rederibeskattede selskaper også kan drive visse typer skipsfartsaktiviteter som ikke kvalifiserer for skattefritak innen rederiskatteordningen. En slik kombinasjon av skattefri og skattepliktig skipsfartsvirksomhet omtales som «delt virksomhet». Den delen av skipsfartsinntektene som ikke kvalifiserer for skattefritak, vil bli gjenstand for ordinær beskatning med 22%.

Formålet bak de foreslåtte endringene om delt virksomhet er å gi selskaper innenfor ordningen større fleksibilitet, samt redusere risiko for at brudd på rederiskatteordningens vilkår medfører ufrivillig uttreden. Departementet understreker at hensikten med endringene ikke er å utvide ordningen til å omfatte nye segmenter innenfor sjøfart, men snarere å legge til rette for at rederier kan fortsette med skattefri virksomhet som omfattes av gjeldende ordning, selv om det i noen tilfeller er hensiktsmessig og kommersielt logisk å drive med aktiviteter som ikke er tillatt i dagens ordning.

Nærmere om adgangen til delt virksomhet

Etter forslaget vil det fremover være bruken av fartøyet som vil være avgjørende for hvorvidt virksomheten er skattefri eller skattepliktig.

Et grunnleggende krav for at et fartøy skal være kvalifiserende og tillatt eiendel, er at det som et minimum er egnet for bruk delvis innenfor skattefritatt skipsfartsvirksomhet. Etter forslaget vil derfor et fartøy ikke være kvalifiserende eller tillatt eiendel før det første inntektsåret fartøyet brukes i virksomhet som helt eller delvis kan kvalifisere for skattefritak og dermed tonnasjeskatt.

Når fartøyet først er ansett som kvalifiserende og tillatt eiendel, stilles det derimot ingen krav til fortsatt anvendelse i skattefri skipsfartsvirksomhet. Det fremgår uttrykkelig av høringsnotatet at et fartøy kan være en tillatt og kvalifiserende eiendel selv om fartøyet i løpet av inntektsåret ikke brukes i skattefri virksomhet overhodet.

Departementet har fremhevet fire typesituasjoner der delt virksomhet er aktuelt for rederier innenfor ordningen, og der det bør åpnes for delt virksomhet:

1) Der et rederi påtar seg et oppdrag med et fartøy, men aktiviteten knyttet til oppdraget ikke kvalifiserer for skattefritak etter ordningen. Som eksempel vises det til bøyelaster, som er konstruert for å frakte olje. Et slikt skip og slik virksomhet er tillatt innenfor dagens rederiskatteordning, og inntektene er unntatt fra beskatning. Påtar skipet seg derimot oppdrag i form av lagring av olje (lagertanker), er virksomheten ikke lovlig etter dagens ordning, men vil være tillatt skattepliktig virksomhet etter de foreslåtte endringene.

2) Der et rederi tar på seg et oppdrag med et fartøy og aktiviteten som utføres som ledd i oppdraget etter sin art tidvis kvalifiserer for skattefritak etter rederiskatteordningen. Som eksempel vises det til en brønnbåt som i perioder i løpet av et oppdrag benyttes til frakt av fisk, og i andre perioder i løpet av det samme oppdraget benyttes til stasjonær virksomhet, for eksempel til avlusing av fisk. Hva som er tillatt etter dagens ordning er omtvistet. Forslaget til ny ordning legger opp til at avlusingsaktiviteten vil være tillatt, men skattepliktig virksomhet.

3) Der et rederi tar på seg et oppdrag med et fartøy som transporter gods, og det samtidig med transportvirksomheten skal foregå aktivitet om bord som har nær tilknytning til bruken av fartøyet, men som etter sin art ikke kvalifiserer for skattefritak etter rederiskatteordningen. Som eksempel vises det til et oppdrag med en brønnbåt som transporterer fisk, der det utføres bearbeiding av fisken mens fartøyet er i fart. Forslaget til ny ordning legger opp til at bearbeidingsaktiviteten vil være tillatt, men skattepliktig virksomhet.

4) Der et rederi bruker et fartøy i stasjonær virksomhet, havnetrafikk, eller annen virksomhet over begrenset fartsområde hvor utseilt distanse ikke overstiger 30 nautiske mil i deler av året. Etter praksis under dagens ordning vil et skip i innenriksfart med utseilt distanse under 30 nautiske mil i mer enn én tredjedel av inntektsåret innebære at skipet diskvalifiserer for ordningen. Med den foreslåtte ordningen vil også disse fartøyenes aktivitet være tillatt, men fullt ut skattepliktig. Overstiger derimot utseilt distanse mer enn 30 nautiske mil i mer enn to tredjedeler av inntektsåret, vil aktiviteten fullt ut være skattefri, slik som under dagens ordning.

Vurderingen av hva som skal anses å utgjøre skattefri og skattepliktig skipsfartsvirksomhet vil kunne by på betydelige utfordringer, tilsvarende som under dagens ordning hvor rederiordningen må avgrenses mot ikke-kvalifiserende aktivitet.

Fastsetting av skattefri og skattepliktig skipsfartsinntekt

Utvidelsen av rederiskatteordningen til å omfatte delt virksomhet, forutsetter at inntekter fra den delen av virksomheten som ikke kvalifiserer for skattefritak, blir beskattet ordinært som alminnelig inntekt (22 %). Dette betyr at det for skatteformål må gjøres et skille, slik at den skattefrie og skattepliktige inntekten behandles hver for seg.

Forslaget legger opp til at inntekter og kostnader skal fordeles etter armlengdeprinsippet, det vil si som om aktivitetene hadde vært utført av uavhengige foretak. I den grad inntekter og kostnader ikke lar seg fordele direkte mellom skattefri og skattepliktig skipsfartsvirksomhet, uttales det at fordelingen må bygge på en vurdering av verdiskapningen knyttet til de ulike elementene.

Allokeringen av inntekter og kostnader vil kunne gi en del praktiske utfordringer. Til sammenligning har allokering mellom land- og sokkelbeskatning vært gjenstand for mange stridigheter hos oljeskattekontoret.

For kostnader til klassing, forsikring, vedlikehold og avskrivninger, foreslås det sjablongregler for fradragsføring. Det vil kunne kreves forholdsmessig fradrag basert på fartøyets andel av dager med drift og utleie i inntektsåret, multiplisert med forholdet mellom skattepliktige og samlede driftsinntekter. Avskrivninger foreslås fastsatt lineært, med 7 % sats for spesialfartøy i oljesektoren og 4 % for øvrige fartøy. Hovedregelen er at avskrivningsgrunnlaget settes til kostpris. Fordi det ikke foreslås endringer i reglene om inntredenbeskatning, fastsettes avskrivningsgrunnlag for fartøy eid ved inntreden til markedspris på inntredentidspunktet. 

For kostnader som ikke kan knyttes direkte til et oppdrag, slik som administrasjon, styre, ledelse og rentekostnader, vil det ikke gis fradrag i skattepliktig inntekt.

Skattepliktig skipsfartsvirksomhet vil ikke kunne samordnes med finansunderskudd.

For selskaper med fartøy som vil ha en relativt høy andel skattepliktige skipsfartsinntekter, er det ikke gitt at rederibeskatning vil være en fordel sammenlignet med ordinær beskatning.

Andre elementer ved ordningen om delt virksomhet

Andre forhold ved ordningen for delt virksomhet omfatter:

• Gevinst ved realisasjon av skip vil være skattepliktig i samme forhold som fordelingen mellom skattefrie og skattepliktige inntekter i årene innenfor rederibeskatningsordningen.
• Ved uttreden skal skattemessige verdier fastsettes som under den gjeldende ordningen, med unntak for skip som har vært benyttet i skattepliktig virksomhet innenfor rederibeskatningsordningen. Verdien vil settes til en kombinasjon av markedsverdi ved uttreden og skattemessig verdi som er anvendt innenfor ordningen.
• Det åpnes for konsernbidrag med skattemessig effekt for inntekter fra de skattepliktige skipsfartsaktivitetene. Derimot vil det fremdeles ikke være adgang til konsernbidrag med virkning for skattepliktig finansinntekt/-underskudd. Også regelen som begrenser konsernbidrag for selskap som har trådt ut av ordningen foreslås videreført.
• En rekke regler foreslås videreført uten endringer, blant annet reglene om inntreden, flaggkrav, inntektstillegg for høy egenkapital, tonnasjeskatt, konsernkrav og rettefrist.
• Vilkåret om utseilt distanse over 30 nautiske mil foreslås presisert i samsvar med Skattedirektoratets prinsipputtalelse 10. april 2019.

Øvrige forslag

Etter gjeldende rett har garantiprovisjoner blitt ansett som «andre finanskostnader» som er fullt ut fradragsberettiget etter rederiskatteordningen. Etter ordinære skatteregler blir derimot garantiprovisjoner som kommer i stedet for høyere rentekostnader, og som er betalt til andre enn långiver, ansett som rentekostnader. Departementet foreslår å lovfeste at det samme skal gjelde innenfor rederiskatteordningen.

Departementet foreslår å avvikle særordningen i skatteloven § 8-15 sjette ledd, der begrensningen i fradragsføring av underskudd fra kommandittselskap og indre selskap etter skatteloven § 10-43 ikke gjelder for rederibeskattede deltakere. Endringen vil innebære at rederibeskattede selskaper bare kan fremføre slikt underskudd til fradrag i fremtidig inntekt fra det samme kommandittselskapet eller indre selskapet.

Departementet foreslår også endringer i reglene for inntektsoppgjør knyttet til andeler i selskap med deltakerfastsetting.

Høringsfrist og ikrafttredelse.

Departementet tar sikte på at endringene skal tre i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2022. Forslagene forutsetter godkjenning fra ESA, og det legges opp til at endelig lovforslag ikke fremmes for Stortinget før en slik godkjenning foreligger. Høringsfristen er 7. januar 2022.

Finansdepartementet følger opp høringsutkastet av 7. juni 2021, og foreslår endringer i reglene for beskatning av ansatteopsjoner i små oppstartsselskaper.

Skrevet av: Fredrik Klebo-Espe, Trond Hope Thorvaldsen, Arnfinn Sørensen

1. Beskatning av ansatteopsjoner – utgangspunkt

Beskatning av ansattes aksjeopsjoner i arbeidsgiverselskapet har vært gjenstand for debatt i lengre tid. Det alminnelige utgangspunktet er at den ansatte skattlegges ved innløsning av opsjonen, basert på forskjellen mellom markedsverdi på aksjene ved innløsning og innløsningskursen (opsjonsfordelen). Hele differansen skattlegges som lønnsinntekt, med tilhørende arbeidsgiveravgift for arbeidsgiver. En særlig utfordring for den ansatte i denne sammenheng, er at det etter omstendighetene vil kunne påløpe en betydelig skatteregning ved innløsning, uten at den ansatte mottar kontante midler til å betale skatten. Dette har spesielt gjort seg gjeldende for oppstartsselskaper, hvor det normalt er begrenset likviditet, og ofte høy risiko, i aksjen.

Fra og med inntektsåret 2018 ble det innført en ordning som åpner for utsatt beskatning av opsjonsfordelen i enkelte tilfeller. Denne åpner for at (deler av) skattekostnaden på nærmere vilkår kan utsettes til det tidspunkt den ansatte faktisk realiserer aksjen ervervet ved innløsning av opsjonen. Vilkårene er forholdsvis stramme, slik at ordningen har fått et snevert nedslagsfelt. Den blir etter vår erfaring benyttet i liten grad.

2. Oppsummering av den nye ordningen

2.1. Hovedtrekk

Overordnet beskrevet går den foreslåtte ordningen ut på at (i) det ikke foretas beskatning ved hverken tildeling eller innløsning av aksjeopsjon i arbeidsforhold, og (ii) eventuell gevinst ved etterfølgende aksjesalg vil i sin helhet skattlegges som kapitalinntekt.

Begge punkter representerer en markert endring av dagens ordning hvor det må foretas et gevinstoppgjør ved innløsning av opsjonen. Under dagens ordning er opsjonsfordelen i sin helhet skattepliktig som lønnsinntekt, men skattlegging av opsjonsfordel opp til NOK 1 million (samlet i løpet av ansettelsesforholdet) kan utsettes til faktisk realisasjon av aksjen. Eventuell overskytende gevinst blir tatt til beskatning som lønnsinntekt ved innløsning av opsjonen. Videre gis utsettelsen i maksimalt fem år, som betyr at den ansatte fortsatt kan havne i en likviditetsmessig utfordrende situasjon hvis de ervervede aksjene vanskelig lar seg omsette.

Under den foreslåtte nye ordningen vil det i stedet foretas et ordinært gevinst- og tapsoppgjør ved senere salg av aksjen. Gevinsten, som noe forenklet vil utgjøre salgssum minus det den ansatte betalte for aksjen (herunder eventuell opsjonspremie), vil i sin helhet skattlegges som kapitalinntekt.

Arbeidsgiver skal rapportere til skattemyndighetene ved tildeling og innløsning av opsjoner.

Det er en rekke vilkår knyttet til ordningen,  og for opsjoner som ikke oppfyller vilkårene vil skattlegging fortsatt gjennomføres etter de ordinære skattereglene (normalt som lønnsinntekt ved innløsning av opsjonen).

2.2. Krav til selskapet

Ordningen vil fortsatt være rettet mot ‘små oppstarts- og vekstselskaper’, men kravene foreslås myket opp, slik at flere selskaper vil omfattes.

For det første kan selskapet ikke være eldre enn ti år (medregnet stiftelsesåret). Videre gjelder vilkår knyttet til selskapets størrelse. Gjennomsnittlig antall årsverk kan ikke overstige 50, og hverken balansesum eller omsetning kan overstige NOK 80 millioner. Årsverk og finansielle tall måles på grunnlag av inntektsåret før tildelingsåret. For selskaper som inngår i et konsern måles størrelsene på konsernnivå. Til sammenligning ligger dagens terskler på hhv. seks år, 25 årsverk, og omsetning / balanse på NOK 25 millioner.

Selskapet kan ikke være børsnotert, eller være eid med 25 % eller mer av offentlige organer. Ettersom ordningen innebærer statsstøtte etter EØS-avtalen, kan selskapet heller ikke være ‘i vanskeligheter’ som nærmere definert i gruppeunntaksforordningen. Vilkårene gjelder på konsernnivå hvis selskapet inngår i et konsern.

Ordningen avgrenses mot visse næringer. Den vil ikke være tilgjengelig for selskaper som driver stål- og kullvirksomhet, eller som hovedsakelig driver passiv kapitalforvaltning. I tillegg foreslås begrensninger mot selskaper med ‘aktiviteter av et visst omfang’ innenfor bank- eller finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet, omsetning av eiendom, råvarer eller finansielle instrumenter, langtidsutleie av lokaler eller boliger, samt juridisk rådgivning, revisjon og regnskap. ‘Aktiviteter av et visst omfang’ foreslås definert slik at selskaper der mer enn 30 % av lønnskostnadene er knyttet til slike aktiviteter ikke faller inn under ordningen. Terskelen måles på konsernnivå for konsernforbundne selskaper.

2.3. Krav til den ansatte

For å kvalifisere for ordningen, må den ansatte jobbe minimum 25 timer i uken i selskapet fra tildeling til innløsning av opsjonen. Den ansatte kan heller ikke, selv eller sammen med nærstående, eie mer enn 5 % av aksjene i selskapet. Sistnevnte gjelder i tildelingsåret og i de to foregående årene.

2.4. Krav til opsjonen

Innløsningskursen på opsjonen må tilsvare markedsverdi på tildelingstidspunktet. Innløsning kan skje tidligst etter tre år, og senest etter ti år. Opsjonen skal også være uomsettelig. Dette innebærer at den ansatte ikke vil ha mulighet til å overføre opsjonen til, for eksempel, et personlig holdingselskap.

Det er også knyttet begrensninger til det totale omfanget av opsjoner som kan tildeles, både på selskapsnivå og per ansatt. På selskapsnivå kan det maksimalt utstedes opsjoner over aksjer med markedsverdi på NOK 60 millioner, og den enkelte ansattes tildeling er oppad begrenset til opsjoner med underliggende aksjer til markedsverdi på NOK 3 millioner. Markedsverdiene måles per tildelingstidspunktet, slik at etterfølgende verdiendringer ikke får betydning for tersklene. Det foreslås videre at tersklene skal være absolutte, slik at det ikke vil være mulig å ‘fylle på’ med nye opsjoner når grensen er nådd, selv om opsjoner i mellomtiden innløses eller bortfaller. Som over gjelder tersklene på konsernnivå hvis selskapet inngår i et konsern.

3. Overgangsregler

Departementet foreslår at opsjoner som er utstedt under dagens særordning skal omfattes av de nye reglene. Ved måling av terskelverdiene for utstedte opsjoner nevnt i punkt 2.4 over, vil det legges til grunn at markedsverdi for de underliggende aksjene på slike opsjoner tilsvarer innløsningskursen. Videre foreslås en endring i gjeldende regler, med virkning fra 12. oktober 2021, som foreskriver at innløsningskurs på opsjoner utstedt under ordningen må tilsvare markedsverdi for at opsjonen skal kvalifisere under ordningen, og at den enkelte ansatte ikke kan tildeles nye opsjoner som gjør at markedsverdi på underliggende aksjer overstiger NOK 3 millioner.

4. Ikrafttredelse

De nye reglene foreslås å tre i kraft straks, med virkning fra og med inntektsåret 2022. Ettersom ordningen representerer statsstøtte, er den betinget av ESAs godkjennelse.

5. Oppsummering

Basert på høringsuttalelsene, synes det endelige forslaget langt på vei å svare til forventningene. Såfremt det vedtas som foreslått, er det nærliggende å anta at ordningen vil benyttes i betydelig større utstrekning enn dagens ordning.

Mest sannsynlig vil den primære praktiske utfordringen være knyttet til verdsettelse av de underliggende aksjene ved tildeling av opsjonene, særlig der det er mangel på tidsnære, uavhengige transaksjoner i aksjene. Dette er samme problemstilling som gjør seg gjeldende ved ansattes erverv av aksjer, og er således ingen unik problemstilling. Selv om det ikke er krav til ekstern verdivurdering, vil det være viktig for selskaper som benytter seg av ordningen at verdsettelsen dokumenteres på grundig og god måte.

Regjeringen foreslår en avgift på landbasert vindkraft på 1 øre per kWh. Avgiftsinntektene skal gå til vertskommuner for vindkraft.

Skrevet av: Trond Thorvaldsen, Jan Erik Greni og Per Daniel Nyberg

1. Innledning

Regjeringen varslet i Revidert nasjonalbudsjett 2021 om innføring av en moderat produksjonsavgift på landbasert vindkraft fra 2022, og at regelverk ville bli sendt på høring. I høringen ble det foreslått å basere avgiften på kraftverkets installerte effekt. Næringen hadde sterke innvendinger til avgiftens innretning.

Regjeringen foreslår en avgift på landbasert vindkraft på 1 øre per kWh. I lys av innspillene i høringsrunden har regjeringen foreslått å basere avgiften på faktisk kraftproduksjon.

Avgiften skal kun gjelde landbasert vindkraft, og på grunn av behov for EØS-rettslige avklaringer foreslås det at avgiften trer i kraft fra den tid departementet bestemmer. Inntektene fra avgiften går til staten, men fordeles til vertskommunene. Det er lagt opp til at første innbetaling av avgiften skjer i 2023. Forutsatt at avgiften gjelder fra 1. januar 2022, anslås avgiften å gi inntekter på om lag 165 millioner kroner i 2022, bokført i 2023.

Avgiften tilfredsstiller et behov for lokal kompensasjon ved utbygging av landbasert vindkraft, men vil etter vårt syn ramme eksisterende vindkraftanlegg uforholdsmessig hardt. Bransjens ønske om en naturressursskatt som avregnes i inntektsskatt til staten er blankt avvist. 

2. Nærmere om forslaget

Valg av modell – Regjeringen vil ikke ha en naturressursskatt

Næringen har tatt til orde for at det innføres en naturressursskatt som går utenom inntektsutjevningssystemet, og et slikt forslag ble fremmet i en fellesuttalelse av 6. november 2020 fra KS, LNVK, Naturressurskommunene (USS, LVK, Industrikommunene, Petroleumskommunene), Norwea, Energi Norge, Samfunnsbedriftene og Kraftfylka til Energi- og miljøkomiteen på Stortinget. Dette er blankt avvist. Departementet gir uttrykk for at naturressursskatt henger tett sammen med grunnrenteskatt. Det konstateres at naturressursskatt er en mekanisme for å omfordele grunnrenteinntekter fra staten til kommunesektoren, og dernest at dette ikke er relevant så lenge lønnsomheten i vindkraftnæringen ikke tilsier grunnrentebeskatning nå. 

Vindkraftverk mottar i dag støtte gjennom gunstige avskrivningsregler og el-sertifikater, men ordningene utløper i 2021. Det hadde etter vår oppfatning vært mulig å begrunne en naturressursskatt mer praktisk som et spleiselag mellom staten og kraftprodusentene for å sørge for tilstrekkelig lokal kompensasjon og dermed tilrettelegge for fornybar energiproduksjon. 

Avgiftsgrunnlag - produksjonsmodell

I Skattedirektoratets høringsnotat var det skissert både en effektmodell og en produksjonsmodell. Direktoratet falt ned på effektmodellen, som innebærer at avgiften ilegges med en avgiftssats per MW samlet installert effekt i et vindkraftverk i en skattleggingsperiode. Produksjonsmodellen innebærer på sin side at avgiften ilegges med en avgiftssats per kWh som faktisk blir produsert i løpet av en skattleggingsperiode. I høringsrunden påpekte næringen blant annet at effektmodellen gir relativt sett størst belastning for vindkraftverkene med dårligst skatteevne, og departementet har i forslaget gått inn for produksjonsmodellen. Dette er også etter vår oppfatning en foretrukket løsning ettersom produksjonsmodellen innebærer at avgiften påløper bare når kraftverket er i produksjon, og at den slår mindre negativt ut for eldre vindkraftverk, som generelt produserer dårligere enn nye.

Anvendelsesområde - både eksisterende og nye vindkraftverk skal være omfattet

Blant andre Energi Norge og Norwea er imot at en særavgift skal omfatte eksisterende verk, og viser til at lønnsomhetsberegningene for mange av disse er basert på forventninger om støtte fra Enova eller el-sertifikatmarkedet, samt at flere av prosjektene har bundet opp inntektene i langsiktige kraftsalgsavtaler.

Departementer avviser dette og peker på at det ikke er grunn til å behandle eksisterende og nye vindkraftverk ulikt når bakgrunnen for forslaget er Stortingets ønske om å øke skattebyrden for næringen samt ønsket om lokal kompensasjon. Det vises også til at ulik behandling av eksisterende og nye vindkraftverk også kan reise spørsmål om offentlig støtte etter EØS-avtalen.

Vi mener dette bør vurderes nærmere ettersom mange av de eldre vindkraftverkene har en mer sårbar økonomi.  Særlig for vindkraftanlegg satt i drift før 2015 var investeringskostnadene høye blant annet på grunn av datidens mer kostbare teknologi. Vi viser til vår rapport fra juni 2021 om kartlegging av konsekvenser for vindkraftanlegg av at det innføres en produksjonsavgift.

Sats og plassering av avgiftshjemmel

Regjeringen foreslår en avgift på landbasert vindkraft på 1 øre per kWh, og at avgiftsinntektene skal gå til vertskommuner for vindkraft. Det har vært en diskusjon rundt adekvat plassering av avgiftshjemmel, og flere næringsaktører har tatt til orde for av avgiften bør utformes som en konsesjonsavgift hjemlet i energilovgivningen.  Avgiften på landbasert vindkraft er imidlertid foreslått utformet som en ordinær særavgift til statskassen, som Stortinget årlig vedtar, og departementet ser ikke behov for spesielle fritak fra avgiften.

Geografisk avgrensing gir usikkert ikrafttredelsestidspunkt

Avgiften skal omfatte landbaserte vindkraftverk slik at vindkraftverk til havs faller utenfor forslaget til særavgiften. Det er klart at avgrensningen til landbaserte vindkraftverk kan reise EØS-rettslige spørsmål om offentlig støtte som bør avklares med EFTAs overvåkningsorgan (ESA) før avgiften trer i kraft. Det er derfor forslått at avgiften trer i kraft fra den tid departementet bestemmer.

3. Avslutning

Innføring av en avgift på landbasert vindkraft med 1 øre per produsert kWh anslås å gi et proveny på om lag 165 mill. i 2022 (forutsatt at kan tre i kraft i løpet av 2022).  Departementet legger til grunn at forslaget innebærer beskjedne administrative kostnader både for skatteetaten og for næringen.

Etter vår oppfatning innebærer den foreslåtte avgiften uomtvistelig en bruttobeskatning som rammer vindkraftverk uavhengig av lønnsomhet. Flere skattereformer har hatt som mål å avskaffe nettopp slike ordninger. Når departementet likevel vil innføre en avgift på landbasert vindkraft, er det desto viktigere at man ved utformingen unngår konsekvenser som motvirker det grunnleggende formålet om mer fornybar energi. Det tilsier i alle fall at eksisterende verk bør skjermes.

I Statsbudsjettet for 2021 omgjorde regjeringen grunnrenteskatten for vannkraft til en kontantstrømskatt. For at kontaktstrømskatten skal virke nøytralt i samspill med ordinær selskapsskatt foreslår regjeringen nå ytterligere tilpasninger ved at grunnrenterelatert selskapsskatt skal fradragsføres i grunnrenteskattegrunnlaget. Som følge av dette er det også foreslått en oppjustering av grunnrenteskattesatsen.

Skrevet av: Regine Mo, Trond Hope Thorvaldsen, Jan Erik Greni, Per Daniel Nyberg

Omlegging av grunnrenteskatt til kontantstrømskatt

Grunnrenteskatten på vannkraft ble fra og med inntektsåret 2021 omgjort til en kontantstrømskatt med umiddelbar fradragsføring av nye investeringer. Endringen innebærer at investeringskostnader knyttet til kraftproduksjon som tidligere var aktiveringspliktige nå vil kunne fradragsføres direkte i grunnrenteinntekten. Fradragsføringen gjelder kostnader knyttet til investeringer i nye vannkraftverk, reinvesteringer og utvidelse/opprustning av eksisterende vannkraftverk som er påløpt etter 1. januar 2021.  

Fradrag for grunnrenterelatert selskapsskatt

Grunnrenteskatten i form av en kontantstrømskatt på vannkraft ilegges parallelt med ordinær selskapsskatt på 22 %. Selskapsskatten påvirker lønnsomheten av investeringer i all næringsvirksomhet, og for at grunnrenteskatten skal virke nøytralt for vannkraftnæringen må skattegrunnlaget reflektere kontantstrømmen etter fradrag for selskapsskatt. Det er denne kontantstrømmen som vil være avgjørende ved vurderingen av om investeringer vil være lønnsomme etter grunnrenteskatt.

For investeringer foretatt fra og med 1. januar 2021 er adgangen til å fradragsføre friinntekt i grunnlaget for grunnrenteskatten opphevet. Friinntektsrenten ble fastsatt til risikofri rente før selskapsskatt for at den parallelle ileggelsen av grunnrenteskatt og selskapsskatt skulle hensyntas. Ettersom fradragsrett for friinntekt nå er opphevet, er denne korrigeringen i samspillet mellom de to skattene uteblitt. 

Som følge av dette foreslår regjeringen at grunnrenteskatten og selskapsskatten kobles sammen og fastsettes sekvensielt ved at grunnrenterelatert selskapsskatt fradragsføres i grunnlaget for grunnrenteskatt. En slik sammenkobling medfører ifølge Finansdepartementet at investeringer i vannkraftproduksjon som anses lønnsomme etter fradrag for selskapsskatt også vil være lønnsomme etter ilagt grunnrenteskatt, og vridningene for vannkraftselskaper blir dermed ikke sterkere enn de vridningene selskapsskatten skaper i øvrige næringer.

Forslaget innebærer at kun selskapsskatt som kan knyttes opp mot grunnrenteskattepliktig virksomhet kan fradragsføres i grunnrenteskattegrunnlaget, og ikke den totale fastsatte selskapsskatten. Grunnrenterelatert selskapsskatt beregnes med utgangspunkt i samme inntekter og kostnader som benyttes ved fastsettelse av grunnrenteskatten. Driftsmidler som fradragsføres direkte etter omleggingen til kontantstrømskatt fra og med 2021 skal imidlertid likevel avskrives i den grunnrenterelaterte selskapsskatten. Grunnrenterelatert selskapsskatt må fastsettes per vannkraftverk som følge av at grunnrenteskatten inngår i beregningen av skattegrunnlaget for eiendomsskatt for hvert enkelt vannkraftverk. Sondringen mellom fastsatt selskapsskatt for selskapets totale virksomhet og grunnrenterelatert selskapsskatt vil være av særlig betydning for kraftselskap som driver annen virksomhet i tillegg til vannkraftproduksjon.

I tilfeller der grunnrenterelatert selskapsskatt er negativ vil det fradragsføres null i grunnlaget for grunnrenteskatt dette året. Underskuddet vil fremføres uten rente til senere inntektsår og bidra til å redusere fremtidige fradrag for grunnrenterelatert selskapsrett. Et eventuelt fremførbart underskudd i alminnelig inntekt og selskapsskatten for øvrig vil ikke påvirkes av beregningen av grunnrenterelatert selskapsskatt.

Økning i grunnrenteskattesatsen

Regjeringen presiserer at dersom grunnrenterelatert selskapsskatt fradragsføres i grunnlaget for grunnrenteskatt, vil skattegrunnlaget reduseres. For å videreføre dagens effektive marginalskatt på 59 % (22 % selskapsskatt + 37 % grunnrenteskatt) foreslår derfor regjeringen en teknisk oppjustering av grunnrenteskattesatsen fra 37 % til 47,4 %.

Ettersom de foreslåtte endringene utfyller reglene om innføring av kontantstrømskatt for nye investeringer, foreslår regjeringen at endringene trer i kraft fra samme tidspunkt, altså umiddelbart med virkning fra og med inntektsåret 2021.

Overgangen til de nye reglene – justering av friinntektsrenten

Regjeringens forslag innebærer at grunnrenteskatten og selskapsskatten går fra å være parallelle skatter til å bli sekvensielle skatter. Regjeringen foreslår at overgangen skal gjelde både for nye og historiske investeringer. Friinntekten vil fortsatt kunne fradragsføres i grunnrenteskatten for investeringskostnader som aktiveres før 1. januar 2021, men ettersom det ikke lenger er behov for å ta hensyn til parallelle skatter må friinntektsrenten for historiske investeringer reduseres til risikofri rente etter selskapsskatt fra og med 2021. Fradraget for friinntekt for historiske investeringer vil likevel ha uendret skatteverdi som følge av økt grunnrenteskattesats.

Når det gjelder inntekts- og kostnadsposter som inngår både i grunnlaget for grunnrenteskatt og i grunnlaget for selskapsskatt, vil disse ha uendret skatteverdi ettersom både selskapsskatten og effektiv grunnrenteskattesats vil være uforandret.

Finansdepartementet antar at endringene i grunnrenteskatten samlet sett vil være provenynøytrale i nåverdi.

Forholdet til eiendomsskatten

Endringene vil kunne påvirke grunnlaget for eiendomsskatt ved at redusert grunnrenteskatt vil øke eiendomsskatteinntektene noe på kort sikt for vannkraftverk som ikke er bundet av eiendomsskattens minimums- og maksimumsregler. På lengre sikt vil imidlertid dette oppveies av lavere eiendomsskatteinntekter. Departementet antar at endringen i grunnrenteskatten samlet sett ikke vil gi vesentlige utslag i eiendomsskatten til kommunene over tid, og eventuelle virkninger for eiendomsskatten vil uansett bare gjelde for investeringer fra og med 2021.

Ingress

Skrevet av: 

Body