Forslag til endringer i skattereglene for verdipapirfond mv.

I høringsnotatet foreslås det at renteinntekter gjøres skattefritt på fondets hånd. Formålet er å unngå at renteinntektene beskattes på både fonds- og andelseiernivå og således medfører økonomisk dobbeltbeskatning.

Gjeldende regelverk forsøker å forhindre økonomisk dobbeltbeskatning ved å tillatte fradrag ved utdeling til andelseierne. Fradraget er imidlertid begrenset til den delen av utdelingen som skattlegges som renteinntekt hos andelseierne, jf. skatteloven § 10-20 første ledd. Videre er det ikke fradragsrett der andelseiere realiserer andeler i fondet.

For fond med mellom 20 % og 80 % aksjeandel (kombinasjonsfond) vil fradraget ved utdelinger være begrenset til rentedelen av fondet som beregnes som den forholdsmessige andelen av verdien av aksjer og andre verdipapirer i fondet. Da skattepliktig inntekt i fondet ofte kun vil være renteinntekter, vil kun en andel av skattepliktig resultat som deles ut være fradragsberettiget tilsvarende rentedelen. Dette kan medføre at fondet må dele ut mer enn skattepliktig resultat for å unngå å bli beskattet av renteinntektene.

Særlig for akkumulerende kombinasjonsfond vil gjeldende rett innebære en klar konkurranseulempe sammenlignet med utenlandske fond.

Departementet uttaler at skattefritak for renteinntekter i fondet sikrer at økonomisk dobbeltbeskatning av renteinntekter unngås både for utdelende og akkumulerende kombinasjonsfond.

Samtidig uttaler departementet at en slik løsning kombinert med fritak for aksjeinntekter, vil kunne medføre at en kildestat stiller spørsmål ved om fondet er «beneficial owner» og således har krav på redusert kildeskatt etter skatteavtalen, eller om fondet i det hele tatt omfattes av bostedsbestemmelsen («liable to tax») i modellavtalen artikkel 4.

Videre, ved å gjøre renteinntekter i fondet skattefrie, vil det få betydning for fondets fradragsrett for kostnader. Departementet uttaler at de ønsker innspill på hvordan fordelingen av kostnader mellom skattefrie renteinntekter og annen inntekt skal gjøres for å komme frem til fradragsberettigede kostnader.

Som en alternativ løsning til skattefritak for renteinntekter i fondet, foreslår departementet at fondet i tillegg til den eksisterende fradragsretten for rentedelen av utdelinger fra fondet, også får fradrag ved en andelseiers innløsning av en andel, begrenset til rentedelen av gevinsten. Departementet erkjenner at dette vil være en mer komplisert løsning enn skattefritak, og vil kreve en utvidet rapporteringsplikt og mer krevende håndheving.

Departementets samlede vurdering er at den mest hensiktsmessige løsningen vil være i gi skattefritak for renteinntekter i fondet, men ønsker innspill på hvilken løsning som foretrekkes. Forslaget foreslås tatt inn i skatteloven § 10-20 første ledd.

KPMG mener:

Etter KPMGs oppfatning er skattefritak for renteinntekter i fondet den mest hensiktsmessige løsningen. Dette gir en løsning som er enkel å praktisere og lite administrativ byrdefull. Videre er det den eneste effektive løsningen for å eliminere økonomisk dobbeltbeskatning av renteinntekter i akkumulerende fond.

Etter OECD-kommentaren til modellavtalen skal norske verdipapirfond som et utgangspunkt være et eget skattesubjekt og ha krav på redusert kildeskattesats. Det vil imidlertid være en viss risiko for at enkelte kildestater vil tolke skatteavtalen annerledes og ikke vil gi fondet reduserte kildesatser eller skatteavtalebeskyttelse overhode. Fordelen ved at renteinntekter er fritatt i fondet vil imidlertid, etter KPMGs oppfatning, i de fleste tilfeller veie tyngre enn risikoen for manglende/redusert skatteavtalebeskyttelse. 

Skatteplikten for selve fondet er regulert i skatteloven § 10-20 første og annet ledd. Begrepet «verdipapirfond» i disse bestemmelsene foreslås definert i § 10-20 tiende ledd og videre presisert i FSFIN § 10-20-1. Formålet med definisjonen er å avgrense hvilke investeringsinnretninger som omfattes av skattefritaket i skatteloven § 10-20 første og annet ledd. Departementet foreslår at verdipapirfond med tillatelse etter verdipapirfondloven § 4-1 (UCITS-fond og norske nasjonale fond) og tilsvarende fond etablert i EØS, omfattes av fritaksbestemmelsene. Definisjonen er kun relevant for fond som er skattemessig hjemmehørende i Norge. At det forslås definert hvilke fond som faller inn under begrepet «verdipapirfond» i bestemmelsene, har sin bakgrunn i SIPE V-dommen (HR-2019-1726-A).

Etter skatteloven § 10-20 annet ledd er aksjegevinster i selskaper hjemmehørende utenfor EØS fritatt for skatt og tap er ikke fradragsberettiget. Bestemmelsen har sin bakgrunn i at verdipapirfond er underlagt plasseringsbegrensninger som medfører at de i utgangspunktet ikke kan eie 10 % eller mer av aksjene i et og samme selskap, jf. verdipapirfondloven § 6-9. Verdipapirfond vil dermed som hovedregel ikke kunne oppfylle kravene til direkteinvesteringer i fritaksmetoden.

Forslaget må anses som en innstramming i forhold til SIPE V-dommen der Høyesterett la til grunn at det var tilstrekkelig at en utenlandsregistrert investeringsinnretning skattemessig hjemmehørende i Norge oppfylte definisjonen i verdipapirfondloven § 1-2 for å være omfattet av fritaket i skatteloven § 10-20 annet ledd. Høyesterett oppstilte ikke som vilkår at investeringsinnretningen måtte ha tillatelse etter verdipapirfondloven eller måtte oppfylle, helt eller delvis, de materielle vilkårene i verdipapirfondloven.

Departementet mener at domsresultatet åpner for tilpasninger til fritaksmetoden og foreslår at «verdipapirfond» etter skatteloven § 10-20 annet ledd avgrenses til å omfatte verdipapirfond med tillatelse etter verdipapirfondloven § 4-1 og tilsvarende fond etablert i EØS. Dette vil omfatte UCITS-fond, norske nasjonale fond og fond tilsvarende norske nasjonale fond etablert i EØS.

Forslaget til skattefritak for renteinntekter på fondsnivå etter skatteloven § 10-20 første ledd, foreslås avgrenset tilsvarende.

Ved vurderingen av om et verdipapirfond som er etablert etter lovgivningen i en annen stat og som har skatteplikt til Norge, tilsvarer et nasjonalt fond etter verdipapirfondloven, skal det blant annet legges vekt på om fondet:

• retter seg mot en ubestemt krets av personer tilsvarende som etter verdipapirfondloven § 1-2 første ledd nr. 1
• gir adgang til å kreve innløsning av andeler, tilsvarende som etter verdipapirfondloven § 4-12
• gir andelseierne rådighet og ansvar tilsvarende som etter verdipapirfondloven § 4-16
• er underlagt plasseringsregler knyttet til investeringsområdet, likviditet og diversifisering, tilsvarende som etter verdipapirfondloven kapittel 6 og 7
• er underlagt informasjonsplikter til andelseierne, tilsvarende som etter verdipapirfondloven kapittel 8, er underlagt kontroll av en depotmottaker eller tilsvarende, tilsvarende som etter verdipapirfondloven kapittel 10
• er underlagt tilsyn i etableringsstaten, tilsvarende som etter verdipapirfondloven § 11-2

Det presiseres at det ikke er et krav til at vilkårene for det utenlandsregistrerte fondet er identisk utformet. Det er tilstrekkelig at vilkårene fyller de samme funksjonene som de tilsvarende norske bestemmelsene. Videre er listen ikke uttømmende, jf. ordlyden i foreslåtte forskriftsbestemmelse «blant annet legges vekt på». Det er skattyter som må dokumentere at fondet etablert i EØS tilsvarer norske nasjonale fond. Momentene ovenfor og dokumentasjonsplikten foreslås tatt inn i FSFIN § 10-20-1.

KPMG mener:

Definisjonen av verdipapirfond for skatteformål innebærer en avgrensning mot en relativt stor gruppe fond. AIF-fond, med unntak av nasjonale fond som reguleres av verdipapirfondloven, vil falle utenfor. Dette vil typisk være PE-fond, hedgefond (som ikke er spesialfond etter verdipapirfondloven), infrastrukturfond, eiendomsfond med videre.

Dersom formålet er å skape bedre konkurransevilkår for den norske fondsbransjen generelt, innebærer forslaget kun en forbedring av konkurransevilkårene for fond som retter seg mot allmennheten og hovedsakelig til forbrukere. Mer lukkede fond som typisk retter seg mot profesjonelle investorer vil i stor grad falle utenfor forslaget og vil være prisgitt fritaksmetodens bestemmelser. 

Departementet foreslår at gjeldende fritak for aksjegevinster utenfor EØS i skatteloven § 10-20 annet ledd utvides til også å omfatte aksjeutbytte fra selskaper utenfor EØS.

Videre foreslås det at fritaket for aksjeinntekter utenfor EØS også omfatter finansielt instrument med aksje som underliggende objekt tilsvarende som ved fritaksmetoden.

Departementet foreslår imidlertid at skattefritaket for aksjeinntekter utenfor EØS avgrenses mot lavskatteland i likhet med fritaksmetoden. Dette innebærer en innstramming sammenlignet med gjeldende rett der fritaket for aksjegevinster utenfor EØS ikke avgrenses mot lavskatteland.

Endelig foreslår departementet at aksjeinntekter som er indirekte innvunnet gjennom et selskap med deltakerfastsetting (SDF) ikke skal omfattes av skattefritaket for aksjeinntekter i skatteloven § 10-20 annet ledd. Det følger av § 10-41 annet ledd at inntekter og tap som følger av § 2-38 annet ledd ikke inngår i alminnelig inntekt ved fastsettelse av deltakerens skattepliktig inntekt. Skatteetaten har imidlertid praktisert en utvidet fortolking av bestemmelsen og lagt til grunn at også aksjegevinster og -tap som omfattes av skatteloven § 10-20 annet ledd skal holdes utenfor ved fastsettelse av deltakerens skattepliktig inntekt.

Etter departementets oppfatning er Skatteetatens praksis uheldig da den gjør det vanskeligere å sikre at fritaksbestemmelsen ikke blir brukt på inntekt fra investeringsstrukturer som ikke oppfyller grunnleggende krav til verdipapirfond. Videre har verdipapirfond som hovedregel ikke lov til å plassere midler i verdipapirer der et potensielle tapet er større enn investert beløp (verdipapirfondforskriften § 6-1 første ledd nr. 1), noe som normalt vil være tilfelle ved investeringer i SDF.

For inntekter som omfattes av fritaksmetoden vil imidlertid skatteloven § 10-41 annet ledd fortsatt gjelde. Omleggingen av nevnte praksis vil altså kun ha betydning for aksjeinntekter utenfor EØS som innvinnes via SDF.

KPMG mener:

Det er positivt og nødvendig at skatteloven § 10-20 annet ledd utvides til å omfatte aksjeutbytte og finansielt instrument med aksje som underliggende objekt.

Det er imidlertid uheldig at fritaksbestemmelsen avgrenses mot lavskatteland. F.eks. vil norske indeksfond typisk spre sine investeringer på de største selskapene som er notert på Oslo Børs. Flere av selskapene notert på Oslo Børs er skattemessig hjemmehørende i lavskatteland som Bermuda og Singapore. En avgrensing mot lavskatteland vil ramme norske indeksfond, herunder flere av de største indeksfondene som tilbys på det norske markedet og som benytter Oslo Børs som referanseindeks. Det vil være svært uheldig om disse investeringen ikke vil omfattes av fritaksregelen.

I relasjon til fond-i-fond-strukturer der et norsk fond er tilføringsfond i et utenlandsk mottakerfond, jf. verdipapirfondloven § 6-12 flg., vil forslaget dessuten skape usikkerhet om mottakerfondet er etablert i et lavskatteland da mottakerfondet ofte vil være helt unntatt skatt.

At fritaksbestemmelsen avgrenses mot aksjeinntekter som er indirekte innvunnet gjennom SDF, vil typisk avskjære investeringer i limited partnerhips-strukturer. Da forslaget til definisjon av verdipapirfond som subjekt etter § 10-20 første og annet ledd er definert som verdipapirfond med tillatelse etter verdipapirfondloven § 4-1 og fond etablert innen EØS som tilsvarer norske nasjonale fond, ville en investering gjennom et SDF uansett normalt ikke vært tillatt da tapsrisikoen ved en slik investering ofte vil være større enn investert beløp, jf. verdipapirfondforskriften § 6-1.

Det kan tenkes at aksjeinntekter som innvinnes indirekte gjennom SDF likevel må tillates innenfor den foreslåtte fritaksbestemmelsen. Dette vil f.eks. kunne være tilfelle dersom aksjeinntekter innvinnes via et UCITS-fond etablert i EØS som ikke anses som eget skattesubjekt etter norsk rett, se bl.a. UCITS-direktivet artikkel 1 (3).

Skatteplikten for andelseierne reguleres i skatteloven § 10-20 tredje til niende ledd.

Tilsvarende som i forhold til § 10-20 første og annet ledd foreslås det at «verdipapirfond» som objekt omfatter fond med tillatelse etter verdipapirfondloven § 4-1 (UCITS-fond og norske nasjonale fond). Til forskjell fra § 10-20 første og annet ledd, omfatter forslaget også fond etablert både i og utenfor EØS.

At definisjonen av verdipapirfond som objekt utvides sammenlignet med definisjonen av verdipapirfond som subjekt, er ment å sikre at norske andelseiere er gjenstand for samme skatteregler uavhengig av om de investerer i fond etablert i eller utenfor EØS. Dersom ikke fond etablert utenfor EØS også hadde vært omfattet, ville det f.eks. kunne vært gunstigere å investere i kombinasjonsfond utenfor EØS enn innenfor.

Det foreslås at den samme definisjonen legges til grunn etter subjektbestemmelsen i fritaksmetoden, jf. skatteloven § 2-38 første ledd bokstav b.

KPMG mener:

Definisjonen sikrer lik beskatning av norske andelseiere uavhengig av om det investeres i fond etablert i (herunder Norge) eller utenfor EØS. Dette er nødvendig for å sikre like konkurransevilkår i det norske markedet for norske og utenlandske verdipapirfond.

Det vil imidlertid her som over kunne være administrativt byrdefullt å dokumenter om fondet etablert i utlandet tilsvarer et norsk nasjonalt fond.

Fondskonto er et kombinert forsikrings- og investeringsprodukt. Der forsikringselementet er lite relativt til investeringsdelen, skjer skattleggingen tilsvarende som investering i verdipapirfond og reguleres i skatteloven § 10-20 tiende ledd. Forsikringselementet knytter seg til investors død eller uførhet, og retter seg således mot personlige investorer. Videre er ikke fondskonto underlagt samme investerings- og plasseringsbegrensinger som aksjesparekonto og verdipapirfond. Dette innebærer at en selskapsinvestor i en fondskonto kan få aksjeinvesteringer som i utgangspunktet er utenfor fritaksmetoden beskattet innenfor fritaksmetoden  På denne bakgrunn foreslår departementet at det presiseres i skatteloven § 10-20 tiende ledd at fritaksmetoden ikke får anvendelse ved selskapers investeringer i fondskonto. 

KPMG mener:

Selskapers investeringer i fondskonto vil ofte gjøres på vegne av ansatte i selskapet. Som departementet påpeker vil nøytralitetshensyn tilsi at underliggende aksjer i fondskontoens investeringsdel ikke underlegges en gunstigere beskatning enn aksjeinvesteringer ellers. Samtidig innebærer forslaget at aksjedelen av fondskonti vil underlegges mindre gunstig beskatning enn aksjeinvesteringer ellers ved at fritaksmetoden ikke skal gis anvendelse. Nøytralitetshensyn tilsier at underliggende aksjeinvesteringer blir underlagt fritaksmetoden i samme utstrekning som aksjeinvesteringer ellers.