Rapport om kvinners økonomiske utviklingsmuligheter

Anise har en doktorgrad i folkehelse fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), og har jobbet i KPMG siden 2020. Nå har hun, i samarbeid med kolleger fra KPMG utarbeidet og gjennomført studien: «Understanding Young Women’s Pathways to Economic Empowerment and Resilience in Rural Contexts» på vegne av Plan International.

– Jevnt over finnes det en del forskning om kvinners rolle og utvikling i arbeidsmarkedet i urbane områder, men lite finnes om de som bor i rurale strøk. Dette gjør at vi har hatt lite kunnskap om temaet. Studien vi har utarbeidet retter søkelyset på hvordan tradisjonelle kjønnsroller, en patriarkalsk samfunnsstruktur, begrenset tilgang til ressurser og velfungerende markeder, samt andre kulturelle normer kan begrense kvinners økonomiske muligheter, forteller hun.

Nå håper hun at resultatene fra studien kan legge et godt fundament når Plan International og andre aktører skal samarbeide om å møte disse utfordringene.

– Erfaring viser at evidensbaserte prosjekter og programmer er mer effektive, og har en større, positiv påvirkning. Nå har vi en forståelse av situasjonen og demografien, og da ligger forholdene bedre til rette for å utvikle gode programmer og policyer, sier Anise. 

Plan International Norge er en uavhengig barnerettighetsorganisasjon som setter jenter først, gjennom både langsiktig utviklingsarbeid og nødhjelp. Plan jobber for at flere unge kan få trygge og relevante jobber, blant annet gjennom å tilby unge kvinner karriereveiledning, yrkesopplæring, kurs i entreprenørskap og utvikling av jordbruk til en stabil inntektskilde.

– Denne rapporten viser tydelig hvorfor likestilling og jobbskaping henger tett sammen. Den viser hvilke barrierer vi må fjerne for å legge til rette for utviklingen vi ønsker å se. Rapporten vil være et viktig verktøy for oss når vi skal utarbeide programmer som vil bidra til endring for unge kvinner i rurale områder, sier Kari Helene Partapuoli, generalsekretær i Plan International Norge.

I dag står 600 millioner unge uten jobb, og unge kvinner i lavinntektsland og rurale områder stiller svakest. De har lavere sannsynlighet for å finne seg en jobb, og de som har arbeid er ofte i jobber som er sårbare og svakt beskyttet i uformell sektor. Det betyr at de ikke har økonomisk sikkerhetsnett eller reelle muligheter til å komme seg ut av fattigdom.