MiCA – hvordan påvirker det deg?

Samtidig som virtuell valuta, kryptoaktiva og andre relaterte tjenester har vokst i popularitet, har den regulatoriske usikkerheten gjort finanssektoren tilbakeholden med å se nærmere på mulighetene ved kryptoaktiva. EU-forordningen Markets in Crypto-Assets (MiCA) gir et felles, regulatorisk rammeverk overfor tilbydere av virtuell valuta. Formålet med forordningen er å sikre finansiell stabilitet som verner forbrukere og investorer, samtidig som regulatorisk forutsigbarhet skal bidra til innovasjon og vekst i kryptomarkedet. 

Kryptoaktiva er digitale representasjoner av verdi eller rettigheter, som for eksempel Bitcoin og Tether. Kryptoaktiva kan ha tilsvarende egenskaper som finansielle instrumenter, men det er uklart hvorvidt enkelte kryptoaktiva faller innenfor definisjonen i MiFID II, som regulerer foretak som tilbyr tjenester knyttet til finansielle instrumenter. Derfor har kryptoaktiva stort sett vært ansett som uregulert under nåværende finansiell lovgivning. Handel i et uregulert marked gir stor usikkerhet knyttet til investor- og forbrukerbeskyttelse, noe kollapsen av FTX, verdens nest største kryptovalutabørs, er en klar påminnelse om. 

MiCA har tatt en «catch all» tilnærming, og forsøker å dekke alle de kryptoaktiva som ikke anses som finansielle instrumenter og derfor faller utenfor eksisterende lovgivning. For det første vil aktører som ønsker å utvikle og/eller tilgjengeliggjøre kryptoaktiva for handel måtte overholde de nye kravene som følger av MiCA. Kravene inndeles etter tre hovedkategorier av krypoaktiva; tokens som knyttes til en underliggende verdi som USD, gull, aksjer eller rettigheter (Asset-Referenced tokens og E-Money Tokens) og andre kryptoaktiva som f.eks Ethereum og Bitcoin. MiCA angis videre til å gjelde aktører omtalt som «Crypto Asset Service providers» (CASPs). CASPs er virksomheter som blant annet driver med kjøp, salg, utveksling, forvaltning og/eller oppbevaring av kryptoaktiva på vegne av andre. Eksempelvis, vil kryptobørser som Coinbase og Binance regnes som CASPs dersom de skal operere i det europeiske markedet. 

MiCA vil sikre forbruker- og investorsikkerhet gjennom krav om organisering, virksomhetsstyring, risikostyring, rapporteringsplikt og åpenhet rundt tjenester og kryptoaktiva som tilbys. For eksempel stilles det spesifikke krav til utarbeidelse og tilgjengeliggjøring av en beskrivelse av kryptoaktiva (såkalt «white paper»), slik at en forbruker har et bedre grunnlag til å forstå egenskapene og risikoene ved den kryptoaktiva som vedkommende ønsker å handle med. Det er ikke utenkelig at flere hadde revurdert sin investering i den stabile valutaen («stablecoin») TerraLuna, dersom de var kjent med den underliggende sårbarheten i hvordan verdien var koblet mot USD. TerraLuna kollapset i mai 2022, og det ble estimert at ca. 40 milliarder USD ble redusert til null på under 48 timer.

CASPs har ofte en sammenblanding av rollene «veksler», «megler» og «oppgjørssentral», som bidrar til økt risiko for hvitvasking og markedsmanipulasjon. Der hvor amerikanske finansmyndigheter har valgt en offensiv tilnærming med søksmål, legger MiCA seg på en mer forebyggende linje ved å tydelig definere de ulike rollene og tilknyttede krav til organisering og virksomhetsstyring. Disse kravene vil komme i tillegg til de pliktene som allerede gjelder etter hvitvaskingsloven i Norge. 

MiCA vil for det første gi et felles regulatorisk rammeverk, noe som vil bidra til forutsigbarhet for bransjeaktører og andre som forholder seg til disse. Fremfor å måtte forholde seg til lovgivning i det enkelte EU/EØS-land, vil aktører kun forholde seg til ett regulatorisk rammeverk som vil gi adgang til hele det europeiske markedet. Blant annet blir det tilstrekkelig at en CASP lisensieres i ett land for å kunne tilby en kryptotjeneste i hele EU/EØS. Regulatoriske krav vil også forebygge hvitvasking og markedsmanipulasjon, til fordel for en bransje som til nå har hatt et dårlig rykte.

Med regulatorisk forutsigbarhet vil det legges til rette for vekst og konsolidering i kryptomarkedet i EU/EØS. Aktører i tradisjonell finans vil allerede oppfylle mange av kravene da de er underlagt direktivet MiFID II (gjennomført i norsk rett gjennom verdipapirhandelloven), som i stor grad speiler kravene i MiCA. Disse aktørene har en fordel når MiCA trer i kraft, og vil ha en kortere vei til å utvide virksomheten til å omfatte tjenester knyttet til krypto. Andre banker vil trolig følge Deutsche Bank, som har søkt om konsesjon til å oppbevare kryptoaktiva på vegne av sine kunder. I praksis innebærer det at når en kunde logger seg inn på Deutsche Bank sin nettbank, vil kunden både ha tilgang til sin virtuelle valuta og tradisjonell valuta på kontoen.

Aktører utenfor tradisjonell finans vil ha en større utfordring med å tilpasse seg MiCA, da de ikke har vært underlagt plikter etter MiFID II. Disse vil potensielt lide i konkurranse med kryptoaktører som ikke retter seg mot det europeiske markedet. Kravene under MiCA vil spesifiseres gjennom tekniske standarder som skal vedtas av EUs banktilsynsmyndigheter de neste 12-18 månedene.

Den endelige utformingen av MiCA-kravene vil trolig få stor betydning for hvorvidt forordningen kan bli en konkurransemessig ulempe for aktører i EU/EØS.

Virksomheter som opererer i EU/EØS må ta stilling til hvorvidt de faller inn under MiCA. Avhengig av hva virksomheten utvikler og/eller tilbyr må det vurderes hvilke MiCA-krav som gjelder, blant annet hvordan det aktuelle kryptoaktivum klassifiseres under MiCA. Utformingen av MiCA per juni 2023 viser at det vil kunne oppstå enkelte gråsoner. Dette vil blant annet gjelde Non Fungible Tokens (NFT), som for mange er kjent i sammenheng med kryptokunst. Fordi NFT i utgangspunktet er ikke-fungibel er den, i denne utformingen, vurdert å falle utenfor MiCA. Gråsonen kan oppstå dersom det lages en stor kolleksjon av en NFT slik at det kan stilles spørsmål ved om NFTen fortsatt er ikke-fungibel.

Den nye digitale hverdagen representerer en fremvekst av nye teknologier, muligheter og innovasjon for tilbydere av kryptoaktiva og for virksomheter som vurderer å gå inn i dette markedet. KPMG bistår virksomheter med å tilpasse seg det regulatoriske landskapet knyttet til kryptoaktiva, og tilbyr rådgivning ved blant annet: 

• Utforsking av mulige fordeler ved kryptoaktiva, virtuell valuta og underliggende teknologi for din virksomhet.
• Bistand med å vurdere hvorvidt din virksomhet blir underlagt MiCA, og i så fall hvilke krav som blir gjeldende og hvordan virksomheten kan overholde disse i praksis.
• Utarbeidelse av teknisk beskrivelse (“white paper”) av kryptoaktiva, herunder sikkerhetshull i kryptografien, miljøpåvirkning i konsensusmekanismen, volatilitet og markedssårbarhet.  
• Veiledning og bistand ved søknad om registrering eller annen autorisasjon hos Finanstilsynet.
• Råd og veiledning ved skatt-, regnskaps-, og revisjonsproblematikk.
• Rådgiving koblet til AML/CTF for virtuell valuta og regulatoriske krav for virksomheten.

Ta kontakt med oss, så finner vi ut hvordan vi sammen kan hjelpe deg eller din virksomhet til å bli enda bedre i møte med MiCA.