Mulighetene i den blå økonomien

Siden tidenes morgen har vi stolt på havet for mat, ressurser, transport og arbeidsplasser. Skip som går lenger har gitt oss handel, og brønner har gitt oss olje og gass. Maritim sektor en av verdens raskest voksende næringer, både nasjonalt og internasjonalt. 

Næring med utgangspunkt i havet, kaller vi for blå økonomi.

Og utviklingen går fort. Ny teknologi, nye lover og reguleringer – for ikke å snakke om et stadig mer sårbart økosystem – endrer kontinuerlig spillereglene i havindustrien. 

Klarer du å utnytte mulighetene i den blå økonomien, har du gode forutsetninger for å sikre en lønnsom og bærekraftig drift. 

Hvilke muligheter er det snakk om? Hvilke teknologier finnes, og hvilke lover og regler må man følge?

Den blå økonomien er altså ikke bare fiskerier, men alle måter vi tar i bruk havet for å utvikle energikilder, produkter, ny teknologi og mye, mye mer. Den blå økonomien er sjømat og trålere. Men det er også karbonfangst, bølgeenergi, biotech – og en hel rekke andre spennende, fremtidsrettede industrier.

Kort sagt: Havet rommer enorme muligheter for bærekraftige kilder til mat, materialer og energi.

For visste du at selv om havet utgjør 70 prosent av jordens overflate, dekker havet bare omtrent to prosent av vårt kaloriinntak? Befolkningsveksten skyter i været, og verdens landområder tappes for ressurser. Om vi skal lykkes med et grønt skifte, og møte fremtidens forsyningsbehov, er en ting sikkert: Vi er nødt til å utnytte potensialet i den blå økonomien. Og det på en smartere, grønnere og mer sirkulær måte enn vi til nå har gjort på land.

Mange mener at havnæringen i seg selv er bærekraftig, men det er ikke nødvendigvis tilfellet. Det finnes mange utfordringer knyttet til bærekraft i den maritime sektoren. Men desto like mange muligheter for å ta konkrete grep!

Her er et par eksempler: 

• Elektrifisering: Båter og oppdrettsanlegg har i stor grad vært avhengige av karbonbasert drivstoff. Nå åpner elektrifisering av flåter og energikilder som flytende solkraft, bølgeenergi, tidevannsenergi og vindkraft opp for nye måter å redusere utslipp fra transport og industri. 

• Sirkulær blå økonomi: Gjenbruk og det å utnytte ressurser lenger og bedre – gjøres også på stadig flere måter. Nye måter å bruke slam og fiskeavfall på har gitt oss nye produkter innen medisin, velvære og bærekraftige kjemikalier. Snart blir det kanskje også vanlig med skinn laget av fisk og andre materialer utvunnet fra havet til klær og stoff? 

Dette er bare noen av innovasjonene innen såkalt blå bioteknologi. Og vi har bare sett begynnelsen av hva som kan gjøres med mikroorganismer, bakterier, alger, sopp og andre arter fra havet!

Mindre avfall og lavere utslipp gir et sunnere økosystem og bedre artsmangfold. Det er viktig for alle de som lever av å utnytte havressurser. For klimaendringer vil også påvirke havindustrien. Hva betyr flere og kraftigere stormer eller et endret biomangfold for havnæringen?

Virksomheter som planlegger for klima- og naturrisiko er bedre rustet for en fremtid med andre forutsetninger enn i dag. 

Det blir stadig flere lover og regler å forholde seg til i maritim sektor. 

Reguleringer legger til rette for bedre og mer fornuftig utnyttelse av havressurser. I beste fall sørger gode reguleringer for at bedrifter tar bærekraftige valg. Men det forutsetter at reguleringene holder tritt med de teknologiske utviklingen i havnæringen. 

Dessuten vil bank- og finansnæringen være pålagt å rapportere etter de samme reguleringene. I praksis betyr det at de som er best på bærekraftig drift, er mer attraktive som låne- og investeringsobjekter. 

Blant viktige direktiver finner vi åpenhetsloven som stiller nye krav om innsyn og åpenhet knyttet til virksomhetens verdikjede – og EUs taksonomi for bærekraftig økonomisk aktivitet, som gjør det dyrere å forurense og rimeligere å ta grønne valg.

Og kanskje viktigst av alt: Nå stiller også EUs nye direktiv for bærekraftsrapportering (CSRD) nye rapporteringskrav til de som jobber med hav, fisk og alt rundt.

CSRD er EUs nye regler for bærekraftsrapportering. I praksis innebærer direktivet helt konkrete opplysningskrav som skal rapporteres – i dag – og i fremtiden. Det er ikke så enkelt som å si at «i dag bør vi kutte utslipp», og i morgen «kutte mer». 

CSRD legger opp til vitenskapelige begrunnede mål om å kutte utslipp i hele verdikjeden. I praksis vil det påvirke bærekraftsstrategier og handlingsplaner –  så vel som forretningsmodeller. I tillegg skal rapporteringen godkjennes av revisor. 

Dette er noe de aller fleste aktører i den maritime sektoren må forholde seg til fremover, og direktivet vil innføres trinnvis:

• Regnskapsåret 2024 vil CSRD gjelde for børsnoterte foretak, banker, forsikrings -og, kredittforetak som har over 500 ansatte

• Regnskapsåret 2025 vil CSRD gjelde for store foretak/konsern med over 40 millioner euro i omsetning, 20 millioner euro i balansesum og over 250 ansatte (2 av 3 kriterier må være oppfylt)

• Regnskapsåret 2026 omfattes børsnoterte SMB-er (små- og mellomstore bedrifter), ikke-komplekse kredittinstitusjoner og visse forsikringsselskaper.