Retail-aktører med globale verdikjeder har ofte høy risiko knyttet til menneske- og arbeidstakerrettigheter. Den nye Åpenhetsloven gir bedrifter mulighet til å jobbe systematisk og effektivt med å håndtere slik risiko. 

 

1 juli i år trer Åpenhetsloven i kraft i Norge. Mer enn 8000 norske virksomheter må nå gjøre aktsomhetsvurderinger på menneske- og arbeidstakerrettigheter i sine verdikjeder, kommunisere om arbeidet og svare på henvendelser fra allmenheten. 

Tilsvarende lovgivning er under utvikling i EU og flere europeiske land.

Slik berøres retailbransjen

Aktsomhetsvurderinger er prioritering av risiko basert på alvorlighetsgrad og påvirkningsmulighet. En viktig komponent for å sikre at man prioriterer riktig, er dialog med interessenter, særlig de som berøres. Se faktaboks for mer info.

Norske virksomheter må også forberede seg på å svare på henvendelser fra kunder og andre om hvordan de jobber med menneske – og arbeidstakerrettigheter, både generelt og knyttet til en særskilt vare eller tjeneste. 

Retail-aktører med globale verdikjeder har ofte høy risiko knyttet til brudd på menneske- og arbeidstakerrettigheter. 

På grunn av dette, og at en stor andel av varer som omsettes er en sentral del av forbruket til norske husholdninger, forventer KPMG at både investorer, media og sivilsamfunnet generelt vil ha stor interesse av mulighetene i den nye loven.  

Hva er aktsomhetsvurderinger?

Kjernen i loven er plikten til å utføre aktsomhetsvurderinger for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, i tråd med retningslinjer fra OECD. Dette skal ifølge loven utføres regelmessig og stå i forhold til virksomhetens størrelse, virksomhetens art, konteksten virksomheten finner sted innenfor, og alvorlighetsgraden av og sannsynligheten for negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.

Aktsomhetsvurderinger består av seks trinn:

  1. 1. Forankre ansvarlighet i retningslinjer og styringssystemer

  2. 2. Kartlegg og vurder negativ påvirkning/skade ut fra egen virksomhet, leverandørkjede og forretningsforbindelser.

  3. 3. Stans, forebygg eller reduser negativ påvirkning/skade.

  4. 4. Overvåk gjennomføring og resultater.

  5. 5. Kommuniser hvordan påvirkningen er håndtert.

  6. 6. Sørg for, eller samarbeid om gjenoppretting der det er påkrevd.



Kort oppsummert handler aktsomhetsvurderinger om prioritering av risiko basert på alvorlighetsgrad og påvirkningsmulighet. En viktig komponent for å sikre at man prioriterer riktig, er dialog med interessenter, særlig de som berøres

Store utfordringer

KPMGs erfaring er at enkelte retail-aktører allerede er godt i gang med å forberede seg på ny lovgivning. Andre har fortsatt en vei å gå i å etablere eller tilpasse arbeidet for å være i tråd med lovens krav. 

Loven gir gode muligheter for retail-aktører til å systematisere arbeidet med å sikre gode forhold for mennesker som jobber i deres verdikjeder. Det er fremdeles mange og store utfordringer knyttet til brudd på menneske- og arbeidstakerrettigheter i verdikjeder. 

Aktsomhetsvurderinger som loven krever gir bedrifter bedre muligheter for en effektiv oppfølging av slike utfordringer, gjennom at man skal prioritere risiko. Det betyr at man ikke skal jobbe med alle utfordringene på en gang, men legge innsatsen der risikoen for brudd er størst. 

For mange retail-aktører betyr implementering av aktsomhetsvurderinger som metode en ny måte å jobbe med sosiale forhold i verdikjeden.  

Vår erfaring er at virksomheter som gjør dette på en god måte oppnår:  

  • bedre forhold for arbeidere i verdikjeden

  • større effekt av investeringer i forbedringstiltak 

  • økt verdikjede robusthet  

  • mer effektiv leverandøroppfølging

  • nye muligheter for kategori- og produktutvikling med sterkere bærekraftprofil 

  • økt troverdighet og tillit blant kunder og andre interessenter

KPMG erfarer at flere retail-aktører møter utfordringer tidlig i arbeidet med aktsomhetsvurderinger knyttet til mangel på sporbarhet. Dette utgjør en risiko for virksomheten da man ikke har oversikt over hvor varer og tjenester blir produsert. Uten denne type oversikt vil man ikke kunne utføre effektive aktsomhetsvurderinger.  

Dette bør du gjøre

KPMG anbefaler at du starter arbeidet med å integrere og gjennomføre aktsomhetsvurderinger, og at du sørger for at disse prosessene blir dokumentert. 

Arbeidet krever involvering av både ledelse og flere avdelinger internt. Det er spesielt viktig å inkludere avdelinger og funksjoner relatert til leverandørkjede.

Det er vesentlig at ledelsen i virksomheten gjøres kjent med loven og dens plikter på et overordnet nivå. En analyse av hvordan eksisterende policyer, systemer og rutiner svarer ut både lovkrav og selve metodikken for aktsomhetsvurderinger, som definert av OECD og FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter, vil gi et godt utgangspunkt for å identifisere hvor det er nødvendig med tiltak. 

Videre er en solid risikovurdering på menneske- og arbeidstakerrettigheter basert på god sporbarhet essensielt. Retail-aktører som har mangelfull sporbarhet bør prioritere å innhente og systematisere slik data. De bør jobbe for å oppnå sporbarhet forbi første og andreledds leverandører/produsenter og helt ut til råvareuttak.  

Uten slik type informasjon vil ikke virksomheten være i stand til å utføre en aktsomhetsvurdering. En rekke virksomheter vil trolig ha behov for å oppdatere eksisterende risikovurderinger, som danner grunnlaget for aktsomhetsvurderingen. 

Basert på risikokartleggingen gjør man en prioritering av hvilke risikoer man skal følge opp i første omgang og med hvilke tiltak. Loven krever at virksomheter utfører tiltak og rapporterer om hvilke disse er samt effekt. Det må påses at informasjon på nettside, og potensielt i årlig bærekraftrapport, imøtekommer kravene i loven. 

Du bør starte allerede nå

Rådgivningsteamet i KPMG har inngående kompetanse om aktsomhetsvurderinger, kombinert med praktisk erfaring fra retail-bransjen. Vi har bistått en rekke virksomheter med forankring, utvikling og gjennomføring av aktsomhetsvurderinger, knyttet opp mot overordnet forretningsstrategi.  

Vi bistår med gapanalyser, prosess og verktøyutvikling, risikovurdering- og håndtering innenfor alle trinn av aktsomhetsvurderinger på menneskerettigheter, miljø og anti-korrupsjon.

Katrine

Katrine Karlsen-Brown,

Manager, KPMG Sustainabilty

katrine.karlsen-brown@kpmg.no,

+47 45282539

Eivind Pytte Ødegard

Eivind Pytte Ødegard

Director

eivind.odegard@kpmg.no

+47 93271277

Lovens omfang og plikter

Loven omfatter både private og statsforetak som tilbyr varer eller tjenester. Store virksomheter defineres som foretak som omfattes av regnskapsloven §1-5, eller som på balansedagen møter to av følgende:

  • • Salgsinntekt over 70 millioner kr

  • • Balansesum over 35 millioner kr

  •  • Over 50 gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret



I tillegg kan vi forvente at mindre virksomheter vil påvirkes indirekte, ved at større virksomheter viderefører krav til disse.

De sentrale pliktene i loven er:

§ 4.Plikt til å utføre aktsomhetsvurderinger: alle virksomheter som omfattes av loven må gjøre aktsomhetsvurderinger for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, i tråd med OECDs retningslinjer for multinasjonale selskaper.

§ 5.Plikt til å redegjøre for aktsomhetsvurderinger: Virksomheter skal offentliggjøre en redegjørelse for aktsomhetsvurderingene innen 30. juni hvert år og ellers ved vesentlige endringer i virksomhetens risikovurderinger.

§ 6.Rett til informasjon: Virksomheter som omfattes plikter å svare på forespørsler fra allmennheten med utgangspunkt i aktsomhetsvurderingen de har utført. Dette omfatter både generell informasjon og informasjon knyttet til en særskilt vare eller tjeneste som virksomheten tilbyr.

§ 7.Virksomhetenes behandling av informasjonskrav: Informasjon må være skriftlig og skal gis innen rimelig tid, og senest innen tre uker etter at informasjonskravet er mottatt.

§ 9.Kontroll og håndheving: Forbrukertilsynet vil føre tilsyn, og skal kunne ilegge virksomheter tvangsmulkt og overtredelsesgebyr ved brudd på loven. 

Kravet om aktsomhetsvurderinger og informasjonsplikt vil trolig føre til et økt behov for sporbarhet og transparens. Samtidig legges det opp til en evaluering av loven hvor behovet for et utvidet krav til transparens om produksjonssted vil vurderes.