KPMG har i mange år jobbet med trender og utviklingstrekk knyttet til økonomisk kriminalitet. I vår nyeste rapport har vi analysert data fra 750 saker i 81 land hvor en eller flere gjerningsmenn er identifisert. I det følgende presenteres noen hovedfunn, fellestrekk, observasjoner og råd.

Hovedfunn

• Kontrollene er ikke sterke nok. Svak intern kontroll var en medvirkende årsak til at misligheter ble begått i hele ¾ av sakene. Det er en betydelig økning i andelen gjerningspersoner som utnyttet muligheten på grunn av svake kontroller sammenlignet med den forrige undersøkelsen i 2013. Hele 20 prosent av gjerningspersonene som opererte alene ble oppdaget ved en tilfeldighet.

• Gjerningspersonen unngår også kontrollene selv om de anses som sterke. Det er derfor interessant å se at det er tips fra ansatte og varslingssystemer som i 44 prosent av sakene avdekket økonomisk kriminalitet, spesielt på ledelsesnivå og i de alvorligste sakene. Dette er gode nyheter for alle virksomheter som har jobbet systematisk med å implementere en sunn forretningskultur, hvor det er rom for å si ifra om kritikkverdige forhold, og tillit til at oppfølgingen blir håndtert på en profesjonell måte.

• Gjerningspersonene samarbeider med hverandre. Det er nesten dobbelt så stor sjanse for at gjerningspersoner begår økonomiske misligheter sammen med andre fordi de trenger bistand til å unngå kontrollene. Jo flere som opererer sammen, jo større økonomisk tap påfører de virksomheten. Det er stort sett menn som samarbeider. Kvinner opererer mer alene.

• Teknologi hjelper både gjerningspersonen med å begå økonomisk kriminalitet og teknologi hjelper virksomhetene med å bekjempe økonomisk kriminalitet. I 25 prosent av sakene fant vi at gjerningspersonene brukte informasjon og teknologi til å begå og/eller skjule sine handlinger. Mange selskaper er ikke like flinke til å bruke ny teknologi til å avdekke økonomisk kriminalitet. Et virkemiddel er dataanalyser som vi mener er et effektivt verktøy for å identifisere røde flagg blant millioner av transaksjoner.

• Datakriminalitet øker i omfang slik vi har sett i tidligere studier. Selv om bare 31 av de 750 sakene var knyttet til datakriminalitet er funnene likevel interessante. Her fant vi at gjerningspersoner med den rette kunnskap og posisjon ofte opererte sammen med folk utenfor organisasjonen og ofte knyttet til kriminelle nettverk. Disse var først og fremst ute etter å stjele personopplysninger, opphavsbeskyttet materiale og e-posten til konsernledelsen.

• Anskaffelser er et sårbart område for økonomisk kriminalitet. I 66 prosent av sakene hadde gjerningspersonene begått misligheter over en periode på ett til fem år. I Afrika og Midtøsten befinner gjerningspersonen seg hovedsakelig innen energisektoren, og det er i disse markedene gjerningspersonene som oftest opererer sammen med andre.

• Mellom 36 og 55 år gammel (69%)
• Motivert av personlig vinning (60%), grådighet (36%) og følelsen av at "fordi jeg har anledning" (27%)
• Hovedsakelig mann (79%) - andelen kvinner har økt fra 13% i 2010 til 17% i dag
• Ansatt i virksomheten (65% var fast ansatte = innsidetrusselen fortsatt størst)
• Ansatt på toppledernivå (35%)
• Ansatt i over seks år (38%)
• Beskrevet som autokratisk (18%) og ofte beskrevet som trivelig og omgjengelig
• Selvsikker og anser seg selv som høyt respektert
• Sannsynligvis samarbeidet med andre (62% av alle sakene)

Det er ingen tvil om at virksomhetenes arbeid med å forebygge og avdekke misligheter er en viktig del av samfunnets innsats med å bekjempe korrupsjon og økonomisk kriminalitet. Et kort historisk tilbakeblikk viser at norske selskaper har gått fra "paper compliance" til å arbeide mer systematisk og helhetlig. Vi ser spesielt at "tonen fra toppen" og trening og opplæring har gitt gevinster i form av bedre forretningskultur. Videre at tydelige rutiner hjelper de ansatte i korrupsjonsutsatte land med å opprettholde forretningsetiske standarder under vanskelige forhold.

Samtidig er det viktig å være klar over at måten gjerningspersonene opererer på er i konstant endring. Virksomheter må derfor regelmessig oppdatere sine risikovurderinger for å styrke de forbyggende og avdekkende tiltakene. Her mener vi at virksomhetene sakte men sikkert vil begynne å ta i bruk ny teknologi for å utføre risikobaserte tester og andre kontrollaktiviteter. I kombinasjon med god kultur for å si ifra om kritikkverdige forhold, vil dette være et effektivt verktøy for å avdekke økonomisk kriminalitet, enten de er begått av personer som ønsker å oppnå personlig vinning, er grådige eller rett og slett begår misligheter "fordi de har anledning".

Undersøkelsen er basert på en spørreundersøkelse utført av KPMGs granskingseksperter over hele verden. Denne gang har vi lagt til spørsmål for å lære mer om hvilke typer mennesker som begår økonomisk kriminalitet, hva slags kriminalitet de begår og på hvilken måte kriminaliteten oppdages. Våre egne granskere har blitt intervjuet og det er innhentet data fra intervjuer med gjerningspersonene selv. Dette bidrar til et mer detaljert bilde av hvem som begår økonomisk kriminalitet og hvordan økonomisk kriminalitet utføres.

Skrevet av Erik Arvnes, direktør, KPMG Forensic Services

Les mer om KPMGs granskningstjenester her.