Tollsatser og tollpolitikk – Norge og verdenshandelen

Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at utenfor Europa er USA og Kina er de to største mottakerne av norske fastlandsvarer. I 2024 gikk henholdsvis 8,4 og 4,2 prosent av fastlandseksporten til disse landene. Fisk og fiskevarer er viktige eksportvarer til begge landeneopens in a new tab. Videre viser SSB til at for land utenfor Europa importerer Norge mest fra Kina, etterfulgt av USA. I 2024 importerte vi varer for 128 milliarder kroner fra kineserne – den høyeste importverdien fra et enkeltland, og 83 milliarder kroner fra amerikanerne. Dette utgjorde henholdsvis 12,1 og 7,8 prosent av Norges totale vareimport.

Teknologi, inkludert digital handel og e-handel, spiller en økende rolle i internasjonal handel. USA har fokusert på å integrere teknologiske endringer i sin handelspolitikk, noe som kan sette standarder for andre land fremover.

USA har tradisjonelt hatt et handelsunderskudd, spesielt med Kina, noe som har påvirket amerikansk handelspolitikk. Reforhandlinger av frihandelsavtaler som USMCA, som erstattet NAFTA (med Canada og Mexico), har hatt som mål å beskytte amerikanske arbeidsplasser og industri. USAs variabel tilnærming til multilaterale handelsavtaler, som TPP (Trans-Pacific Partnership mellom sentrale asiatiske og amerikanske land), har også påvirket landets posisjon i det globale handelssystemet.

Både USA og Kina er fortsatt bundet opp i sine forpliktelser etter WTO-avtalen. Norge har ingen frihandelsavtale med USA eller Kina i dag. For import av varer fra USA benytter Norge sine generelle tollsatser bundet opp i WTO-avtalen. Det vil si at vi har en tollsats på 10,7 prosent for tekstilvarer med opprinnelse fra USA, men tilsvarende import fra en rekke andre land inkludert Kina er tilnærmet tollfrie eller med redusert tollsats.

Norge er kjent for sine rike naturressurser, og vår økonomi er sterkt avhengig av eksportvarer som olje, gass, sjømat samt aluminium. På importsiden dominerer maskiner, transportutstyr, og kjemikalier, som er viktig for norsk industri og forbruk.

Finansminister Jens Stoltenberg har blant annet uttalt at først og fremst skal Norge gjøre alt for å hindre at det blir innført handelsrestriksjoner mot norske varer. Norge må samarbeide tett med de som er nærmest, ikke minst EU. Selv om Norge ikke er direkte rammet av straffetollen, kan handelskrigen mellom USA og andre land påvirke norsk økonomi fremover.

For norske eksport- og importvirksomheter vil det i tillegg til dette med tollsatsene bli helt sentralt å rette oppmerksomhet mot:

• korrekt klassifisering av varer
• opprinnelsesbestemmelsene
• hvilken transaksjonsverdi har varene som det skal beregnes toll av

Norsk industri møter i dag ingen toll på import av industrivarer (med unntak av tekstilvarer), men motsatt møtes med toll på en rekke eksportvarer. For import av landbruksvarer har Norge et helt annet tollregime med svært høye tollsatser som i den opptrappende handelskrigen kan slå svært negativt ut for eksportdustrien. Sistnevnte gjelder spesielt eksport av fisk og fiskevarer. 

Korrekt klassifisering av varer er avgjørende i internasjonal handel. Riktig klassifisering påvirker tollsatser og restriksjoner. Den norske tolltariffen, basert på den internasjonale Harmonized System (HS) Nomenklaturen, gir varenummer og beskrivelser av varer. Disse varenummerne, hvorav de seks første sifrene er internasjonale, avgjør tollavgiftsatsene og en rekke import- og eksportkrav. En vares klassifisering har blant annet betydning for vurderinger knyttet til opprinnelse, tollnedsettelse og beregning av tollverdien.

Når en vare har oppnådd opprinnelsesstatus i henhold til opprinnelsesreglene, må det bli fastsatt hvilket opprinnelsesland eller område varen har opprinnelse i. Varene skal enten være "fremstilt i sin helhet" eller "tilstrekkelig bearbeidet eller foredlet" innenfor et frihandelsområde.

Når klassifiseringen av varen og hvor varen har sin opprinnelse fra er kjent, er det bestemmelsene om tollverdien/transaksjonsverdien som legger grunnlaget for hvor mye toll som skal betales og rapporteres. Tollverdien av en vare fastsettes i henhold til WTO-avtalen. Denne avtalen er også den folkerettslige forankringen for de norske tollverdireglene. Tollverdien påvirker ikke bare den totale tollkostnaden, men også avgiftsberegningen for importerte varer.

Det er derfor viktig for norske bedrifter å forstå og anvende disse reglene korrekt for å unngå unødige kostnader. Dette gjelder ikke minst norsk virksomheter som har satt ut helt eller deler av sin vareproduksjon og som også selger disse varene til andre land uten at disse varene noen gang er innom Norge. For selskaper som kjøper fra nærstående selskaper (internkonserntransaksjoner), er det spesielt viktig å kunne bevise at relasjonen ikke påvirker prisen.

Etter hvert som tollsatsene øker globalt, vil tollverdien/transaksjonsverdien bli en helt sentral parameter. Det er varens pris multiplisert med tollsatsen som avgjør tollavgiften. 

Tollpolitikk har hatt en varig innvirkning på hvordan land forhandler og implementerer handelspolitikk, og den har satt en presedens for bruk av toll som et strategisk verktøy i internasjonale relasjoner. I det norske tollregelverket (Vareførselsloven kapittel 13 om handelstiltak) har Norge også tollverktøy som bør vurderes nærmere som antidumping og subsidier.

I en verden med stadig mer komplekse handelsforhold, er det avgjørende for virksomhet å forstå og tilpasse seg det internasjonale tollregelverket. KPMG står klar til å bistå med ekspertise og sikre løsninger din virksomhet klarer å navigere effektivt i dette landskapet, og utnytter de mulighetene som global handel tilbyr. Gjennom vårt internasjonale nettverk har vi tilgang på eksperter innen toll- og handelsregler.