Statsbudsjettet 2026

Marginale endringer i skattenivået

Som forventet er det ikke veldig store endringer i regjeringens forslag til statsbudsjett. Det er helt marginale lettelser i inntektsskatten og formuesskatten. Verdt å merke seg er at regjeringen reduserer foreldrefradraget fordi prisen for barnehage og SFO er redusert. Et artig paradoks, gitt hvor mye det ble reklamert for i valgkampen hvor mye kostnadene er redusert for barnefamilier.

Regjeringen foreslår også et lotteri med arbeidsfradrag til unge arbeidstakere på inntil kr 125 000, samt en økning i fradraget for sparing i IPS til kr 25 000. Fradraget for sparing i IPS ble redusert kraftig i Støres første regjeringsperiode, til tross for at man må ta større ansvar for egen pensjonssparing.

Thor Leegaard

Partner | Advokat

KPMG Law Advokatfirma AS

mail
call

Endringer i formuesskatt på bolig

Formuesskatten på boliger blir endret ved at det, enkelt sagt, blir brukt mindre geografiske områder for å fastsette statistiske priser. Det vil føre til skjerpet formuesskatt og eiendomsskatt på dyrere boliger. Provenyeffekten er vurdert som nokså moderat, men endringen kan gi store utslag for enkelte.

Uendret eierbeskatning – enn så lenge

Det er ikke foreslått endringer i eierbeskatningen i statsbudsjettet. For eiere av bedrifter er skatten fortsatt mer enn doblet sammenlignet med nivået før Støre overtok regjeringskontorene i 2021.

Støttepartiene til venstre for Arbeiderpartiet signaliserer at marginalskattene, og dermed også utbytteskatten, blir økt, så det endelige svaret får vi ikke før det foreligger en budsjettavtale i slutten av november eller begynnelsen av desember.

Det er foreslått å innføre den varslede ordningen med mulighet for utsettelse av betaling av formuesskatt. Denne ordningen er så lite attraktiv at det er helt usannsynlig at den vil bli brukt i særlig grad. Forslaget fikk, mildt sagt, en blandet mottakelse da det var på høring, men gjennomføres antagelig som en unnskyldning for ikke å gjøre noe med eierbeskatningen.

Det er vanskelig å se for seg at det ikke vil være bedre å ta opp private lån for å betale formuesskatten. Ikke overraskende reverserer også regjeringen skatteklagenemndas avgjørelse om at formuesskatten bortfaller det siste året før man er emigrert fra Norge, med virkning fra 2026, samtidig som det presiseres at dette ikke vil ha provenyvirkninger «av betydning».

Fremtidige endringer i reglene for innbetalt kapital

Regjeringen omtaler også fremtidige endringer i reglene om skattefri tilbakebetaling av innbetalt kapital. Forslag til endringer er sendt på høring i dag, og det er planlagt at de skal tre i kraft fra 1. januar 2027.

Hovedalternativene er at skattefri tilbakebetaling av innbetalt kapital følger dagens regler, men begrenses til kostprisen på aksjer, eller at man kan få tilbakebetalt kostprisen på aksjene skattefritt.

Det siste er en ny modell, som vil gjøre at det ikke lenger er nødvendig å følge innbetalt kapital på aksjer. Uansett er det all mulig grunn til å få oversikt over innbetalt kapital i løpet av 2025 og frem til statsbudsjettet for 2027 legges frem i starten av oktober 2026.

Avvikling av borettslagsmodellen

Det var varslet at borettslagsmodellen ville bli avskaffet. I statsbudsjettet er det foreslått å stenge muligheten for bruk av borettslagsmodellen med virkning fra 15. oktober, ved at det ikke lenger skal være adgang til å innfusjonere aksjeselskaper i borettslag med skattemessig kontinuitet.

Det er imidlertid foreslått to ulike sett med ikrafttredelsesbestemmelser som fastsettes i forskrift. Endringen får ikke virkning for aksjeselskaper som eier tomt hvor det per 15. oktober 2025 enten forelå gyldig rammetillatelse eller igangsettingstillatelse, eller hvor det var gjennomført forhåndssalg av minst èn bolig etter bustadoppføringslova. Videre er det satt en frist for skattefri fusjon 1. april 2026 for tilfeller hvor det enten ikke forelå midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest for boligbygg, eller hvor det forelå konkrete planer om oppføring av nye boliger som vil utgjøre minst 50 % av eksisterende boliger på tomten.

Det er ulike meninger om hvordan en avvikling vil påvirke boligbyggingen. Regjeringens ønske om avvikling av borettslagsmodellen er imidlertid tydelig, da de konsekvent omtaler ordningen som et «skattehull» med «uønsket effekt».

Endringer i beskatning av verdipapirfond

Som forventet gjennomføres også endringene i reglene om beskatning av verdipapirfond. Det foreslås at renteinntekter og derivater fritas fullt ut fra skatt i fondene. Etter dagens regler er slike inntekter skattepliktige, men det gis fradrag for utdelinger slik at skatten veltes over på andelshaverne. På tilsvarende måte fritas aksjeinntekter. Etter dagens modell fritas aksjegevinster helt, mens utbytter og andre aksjeinntekter kan være fritatt etter fritaksmetoden. Etter forslaget i statsbudsjettet blir slike inntekter fritatt i sin helhet.

Regjeringen har heldigvis lyttet til innvendingene i høringen og gått bort fra det opprinnelige forslaget om å skattlegge inntekter og gevinster på aksjer i lavskatteland og inntekter opptjent gjennom transparente selskaper. Denne delen av forslaget vil bidra til å lette markedsføringen av norske verdipapirfond og redusere den administrative byrden for verdipapirfondene. Andre forslag om klassifisering av utenlandske verdipapirfond vil føre til unødvendige komplikasjoner.

Endringer i momsfritak for elbiler

Beløpsgrensen for merverdiavgiftsfritak på elbiler er foreslått redusert fra 500 000 til 300 000 kroner fra 2026, og helt fjernet fra 2027. Endringen for 2026 ventes å gi en moderat prisøkning på elbiler over 300 000 kroner, men det vil fortsatt være betydelige insentiver til å velge elbil, blant annet gjennom lavere engangsavgift og høyere drivstoffavgifter. Det er også varslet at disse incentivene vil bli videreført i 2027 ved avvikling av momsfritaket.

Endringer i merverdiavgiften ved internasjonal handel med fjernleverbare tjenester

I forslaget til statsbudsjett for 2026 foreslår regjeringen omfattende endringer i merverdiavgiftsloven for å styrke destinasjonsprinsippet ved internasjonal handel med fjernleverbare tjenester. Destinasjonsprinsippet innebærer at det landet hvor varen eller tjenesten faktisk forbrukes, skal ha beskatningsretten. I dag har norske regler åpnet for at foretak etablert i flere land, hovedkontor- og filialstruktur, i noen tilfeller kan unngå mva-beskatning i Norge på tjenester som faktisk brukes her. Hovedkontor og filial anses som ett subjekt i relasjon til mva.

Denne organiseringen benyttes særlig innen finanssektoren. Dette har gitt utenlandske aktører en konkurransefordel sammenlignet med norske virksomheter. Endringene skal sikre at internasjonale foretak må beregne og betale mva i Norge for den delen av fjernleverbare tjenester (IT, rådgivning og markedsføring mv.) som er til bruk i Norge, selv om tjenesten er kjøpt inn av en utenlandsk enhet i foretaket.

Tapsføring av merverdiavgift mellom nærstående selskaper

Endelig foreslås det å endre reglene for tapsføring av merverdiavgift på fordringer mellom nærstående selskaper. Fra 2026 vil retten til å tapsføre merverdiavgift på slike krav falle bort etter 24 måneder. Hensikten er å unngå at langsiktig finansiering mellom nærstående gis som langsiktig kreditt på avgiftspliktige leveranser.

Hovedsaker

– Er det en unnskyldning for ikke å gjøre noe med eierbeskatningen?

Det foreslås å innføre en permanent ordning for utsettelse av betaling av formuesskatt, med virkning fra 2026. Ordningen gir private skattytere mulighet til å søke om utsettelse av formuesskatten i inntil tre år, forutsatt at den betalbare formuesskatten overstiger kr 30 000. Utsettelsen vil medføre renteberegning på markedsvilkår.

Ordningen er særlig rettet mot eiere av virksomhetsformue, som inkluderer formue i børsnoterte og ikke-børsnoterte aksjer, andeler i selskaper med deltakerfastsetting, aksjesparekonto, driftsmidler og næringseiendom i enkeltpersonforetak.

Fra 1. januar 2026 kan skatteytere søke om utsettelse når som helst i inntektsåret. En utsettelse vil påvirke løpende forskuddstrekk, forskuddsskatt og endelig utlignet skatt.

Renter vil bli beregnet på utsatt betaling, med en foreslått rentesats lik Norges Banks styringsrente pluss 5 prosentenheter. Rentesatsen fastsettes halvårlig, med virkning fra 1. januar og 1. juli. Betalte renter vil være fradragsberettiget. Det gis uttrykk for at den foreslåtte rentesatsen antas å tilsvare renten på usikrede lån.

Forslaget ble sendt på høring i mai 2025 og mottok en blandet respons, spesielt med hensyn til rentesatsen. Likevel foreslår regjering å innføre dette i stedet for å gjøre noe med eierbeskatning

Vi oppfatter ordningen som lite attraktiv for virksomhetseiere og tror ikke den vil benyttet i særlig utstrekning. Den oppfattes som svært kostbar og rimeligere å ta opp et privat lån.

Kommentert av: Tonje Christin Norrvall

I statsbudsjettet for 2026 foreslår regjeringen å innføre en forsøksordning med arbeidsfradrag for unge. Formålet er å undersøke om målrettede skatteinsentiver kan bidra til økt arbeidsdeltakelse blant unge voksne, samt å hente erfaringer før eventuelle permanente endringer i skattesystemet vurderes.

Hovedtrekkene i forslaget er:

Forsøket skal omfatte om lag 100 000 personer i alderen 20–35 år, som trekkes ut tilfeldig.
Deltakerne får et arbeidsfradrag på inntil 125 000 kroner, med en maksimal skattereduksjon på 27 500 kroner.
Fradraget reduseres gradvis ved høyere inntektsnivåer. Forsøket skal pågå i tre til fem år. Regjeringen foreslår å bevilge om lag 500 millioner kroner til ordningen.

Bakgrunnen for forslaget er et økende behov for arbeidskraft kombinert med bekymring for at mange unge står utenfor arbeidslivet. Forslaget har imidlertid møtt kritikk fra flere hold. Enkelte aktører peker på at ordningen kan fremstå som tilfeldig og lite treffsikker, ettersom bare et utvalg personer vil omfattes og det dermed bryter prinsippet om likebehandling. Dette kan svekke den enkeltes tillit til et rettferdig skattesystem. Andre har påpekt at mange unge har lave inntekter og derfor ikke får fullt utbytte av fradraget, samt at ordningen kan bli administrativt krevende.

Fra et skatterettslig perspektiv er forsøket likevel interessant. Dersom evalueringen viser at økonomiske insentiver har en reell effekt på arbeidsdeltakelsen, kan dette danne grunnlag for en mer permanent endring i inntektsbeskatningen. Arbeidsgivere bør derfor følge utviklingen nøye, særlig med tanke p hvordan eventuelle fremtidige ordninger kan påvirke lønnspolitikk, rekruttering og arbeidstilbud blant unge arbeidstakere.

Forsøksordningen markerer etter vårt syn et tydelig skifte i retning av mer målrettede og adferdsstyrende skattelettelser, og kan på sikt få betydning dersom det danner grunnlag for mer permanente incentivordninger rettet mot yngre arbeidstakere. Selv om det gjenstår å se om ordningen har en direkte effekt på arbeidsdeltakelsen, så signaliserer tiltaket en politisk vilje til å bruke skattesystemet aktivt for å løse samfunnsutfordringer.

Kommentert av: Håkon Rakkenes og Miriam Kvitvik

Det er foreslått å endre metoden for verdsetting av boliger. Det skrives at «En revidert og mer treffsikker verdsettingsmodell for bolig tas i bruk fra 2026. Modellrevisjonen er et resultat av løpende arbeid med å vedlikeholde og forbedre formuesskattegrunnlaget».

Tidligere har formuesverdiene av bolig bygget på en modell som anslår markedsverdien av den enkelte bolig med utgangspunkt i landsomfattende statistikk for omsetningsverdi av boliger og sentrale kjennetegn ved den enkelte bolig, som boligens type, størrelse, alder og geografi. Modellen er utviklet av Statistisk sentralbyrå (SSB).

På oppdrag fra Finansdepartementet har SSB revidert modellen som ligger til grunn for beregning av formuesverdier av bolig og mener at den nye modellen vil gi «vesentlige» mer treffsikre anslag på boligens markedsverdi.

For de fleste vil ikke den nye modellen slå ut og skatteprovenyet knyttet til den nye modellen anses å bli beskjedent. Men dersom man tidligere har stusset over at verdi på boligen i skattemeldingen ser lav ut i forhold til faktisk verdi, kan dette da se annerledes ut i skattemeldingen for 2026 og dermed øke formuesskatten. Vi antar at dette vil få størst utslag for de dyreste boligene.

Kommentert av: Miram Kvitvik og Tonje Christin Norrvall

Tidspunktet for formuesskatteplikt til Norge ved utflytting klargjøres. Det er foreslått en lovendring som vil være gjeldende fra og med inntektsåret 2026, der det ved utflytting fra Norge må betales formuesskatt det siste året før man skattemessig emigrerer.

Det har historisk sett vært uenigheter om hvordan lovteksten skal tolkes, der skatteklagenemda i noen saker fra 2024 tolket lovteksten om formuesskatt til skattyters gunst, dvs. at man ikke skulle betale formuesskatt året før man ble skattemessig utflyttet.

Dette skattehullet tettes nå, hvor det foreslår endring av lovteksten, der formuesskatt skal fastsettes per 31.desember og dermed sørger for at utflyttere må betale formuesskatt et siste år til Norge. Skatteprovenyet antas å være lite, da praksisen til skatteetaten har vært å innkreve formuesskatt. For de som tidligere har betalt feilaktig formuesskatt har skatteetaten av eget initiativ tidligere varslet at de vil ta opp saker hvor dette har blitt ilagt 5 år tilbake.

Kommentert av: Tonje Christin Norrvall, Håkon Rakkenes og Miriam Kvitvik

Finansdepartementet har i dag 15. oktober 2025 sendt på høring et forslag om endringer i reglene om skattemessig innbetalt kapital.

Bakgrunnen er at reglene om skattemessig innbetalt kapital er kompliserte og vanskelige å praktisere, og de åpner for skatteplanlegging. Skatteutvalget (NOU 2022: 20 Et helhetlig skattesystem) har tidligere pekt på at det er behov for regelendringer og forenklinger.

I høringsnotatet omtaler departementet to alternative løsninger. Det ene løsningsforslaget innebærer skattefritak ved tilbakebetaling av tidligere innbetalt kapital på aksjen (som etter gjeldende regler), men at skattefritaket begrenses til aksjonæren sin inngangsverdi på aksjen. I høringsnotatet anses dette som en minimumsløsning. Løsningsalternativet vil ifølge høringsnotatet motvirke uønskede tilpasningsmuligheter. Begrensningen oppad til egen inngangsverdi vil gjøre at det i fremtiden ikke vil være mulig å få negativ inngangsverdi på aksjer. Videre vil det ikke lenger være aktuelt å kjøpe aksjer med høy innbetalt kapital til en lav pris, for å utsette eller unngå skatt på fremtidige utdelinger. Løsningen vil også bety en innstramming for de som har lavere inngangsverdi enn innbetalt kapital på aksjene sine.

Det andre løsningsalternativet innebærer å gi skattefritak begrenset til aksjonærens inngangsverdi på aksjen, uavhengig av hvor mye som tidligere er innbetalt på aksjen. Dette løsningsalternativet vil innebære at utdelinger som er mindre eller lik aksjens inngangsverdi, fritas for beskatning. Siden inngangsverdien følger aksjonæren (og ikke aksjen, slik innbetalt kapital gjør etter dagens regler), vil det ifølge høringsnotatet være naturlig at aksjonærens klassifisering av utdelingen skal være avgjørende.

I praksis vil det andre løsningsalternativet bety at skatteposisjonen innbetalt kapital avvikles og ikke lenger vil være en størrelse som har betydning for beskatning av aksjonæren, mao. vil regelen om skattefri tilbakebetaling av innbetalt kapital bli erstattet av en regel om skattefrihet inntil aksjens inngangsverdi.

Etter begge løsningsalternativer legges det til grunn at aksjens inngangsverdi skal reduseres tilsvarende beløpet som fritas for beskatning, etter samme mønster som etter gjeldende regel.

Andre mulige regelverkstiltak er også omtalt i høringsnotatet, men synes mindre aktuelle.

I høringsnotatet er det foreslått endringene skal få virkning fra 1. januar 2027. Med dette som bakgrunn er det all mulig grunn til å skaffe seg oversikt over innbetalt kapital i løpet av 2025 og frem til statsbudsjettet for 2027 legges frem i starten av oktober 2026.

Kommentert av: Anders H. Liland og Jan Erik Greni

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2026 å stenge muligheten for bruk av borettslagsmodellen (i statsbudsjettet omtalt som «flertrinnsmodellen»).

Borettslagsmodellen er en skattemodell hvor man gjennom kjøp/salg av aksjer (fritaksmetoden), og etterfølgende fusjon mellom borettslaget og tomte/utbyggerselskapet på ulovfestet grunnlag, skjermer den latente skatten. Det har siden sommeren 2024 vært knyttet usikkerhet til borettslagsmodellens videre liv, som følge av at modellen fra regjeringens side har vært omtalt som å ha en uønsket effekt.

Forslaget innebærer at det stenges for muligheten til fusjon mellom borettslag og tomte/utbyggerselskapet.

Departementet nevner at andre tilpasninger som at borettslaget eier aksjene istedenfor, er lite praktisk samt ville kunne rammes av gjennomskjæring. .

Departementet foreslår at den nye bestemmelsen trer i kraft med virkning fra 15. oktober 2025, og at nærmere regler vil bli gitt i forskrift. Det avgjørende vil her være om beslutning om fusjon er sendt til Foretaksregisteret før 15. oktober 2025. Det foreslås to ulike sett med ikrafttredelsesbestemmelser (overgangsregler) som fastsettes i forskrift:

Endringen skal ikke få virkning for aksjeselskap som eier tomt hvor det pr. 15. oktober 2025 enten
- forelå gyldig rammetillatelse eller igangsettingstillatelse for bygging av nye boliger, eller
- var gjennomført forhåndssalg av én eller flere boligenheter etter bustadoppføringslova. Med dette mener tilfeller hvor det er inngått en endelig og bindende salgsavtale.
Adgangen til skattefri fusjon består frem til 1. april 2026 for aksjeselskap som eier tomt hvor det pr. 15. oktober 2025 enten
- ikke forelå midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest for boligbygg,
- eller forelå planer om oppføring av nye boliger som vil utgjøre minst 50 % av eksisterende boliger på tomten. For bebygde tomter innebærer dette at tomteeier må sannsynliggjøre at det foreligger konkrete planer om å øke antall boliger med minst 50% og at dette lovlig kan gjennomføres. Det kreves imidlertid ikke at prosjektet er igangsatt eller endelig gjennomført før 1. april 2026.

Det nøyaktige innholdet i de nevnte overgangreglene er noe uklart. Forhåpentligvis vil det komme klarere retningslinjer for hvorvidt og eventuelt når fusjon kan gjennomføres skattefritt. Det er dermed viktig å vurdere det enkelte prosjekt opp mot forskriftsbestemmelsene og gjennomføre tiltak ut fra dette. Borettslagsmodellen er ikke død, men heller dødende. Det viktig at de som nå har pågående boligprosjekter nøye tar stilling til veien videre. Vi kan gjerne hjelpe dere her.

Kommentert av: Helle Holst Haugerud, Kim Andre Frøynes og Ole Jacob Angermo

1. Oversikt over forslag

Proposisjonen følger opp høringsnotat av 30. januar 2025 der Finansdepartementet la frem forslag om endringer i skattereglene for verdipapirfond og fondskonto. Departementet har tatt flere av høringsinstansenes innspill til etterretning og forslaget er etter KPMGs oppfatning en forbedring sammenlignet med høringsnotatets forslag.

I proposisjonen fremlegger departementet hovedsakelig følgende forslag:

Renteinntekter, herunder finansielle instrumenter med rentepapirer som underliggende, foreslås gjort skattefrie på fondets hånd. Det samme gjelder finansielle instrumenter som blir brukt til risikostyring og valutasikring.
Fondet foreslås unntatt fra ordinær beskatning på aksjeinntekter . Dette innebærer at aksjeutbytte og -gevinster i og utenfor EØS blir skattefritt i fondet. Fritaket vil heller ikke avgrenses mot lavskatteland. Inntekter på finansielle instrumenter med aksje som underliggende vil også være skattefrie.
Aksjegevinster innvunnet indirekte gjennom SDF foreslås også omfattet av skattefritaket.
Departementet viderefører i all hovedsak forslaget til definisjonen av verdipapirfond for skatteformål. Endringen innebærer i hovedsak en innstramming i forhold til gjeldende regelverk.

2. Skattefritak for renteinntekter mv. i fondet

Departementet viderefører forslaget om at renteinntekter gjøres skattefritt på fondets hånd. Formålet er å unngå at renteinntektene beskattes på både fonds- og andelseiernivå og således medfører økonomisk dobbeltbeskatning.

Videre foreslås det at inntekter fra finansielle instrumenter i fondet med rentepapirer som underliggende fritas i fondet. Dette omfatter også finansielle instrumenter som blir brukt til risikostyring og valutasikring.

KPMG mener:

Etter KPMGs oppfatning er skattefritak for renteinntekter i fondet den mest hensiktsmessige løsningen. Dette gir en løsning som er enkel å praktisere og lite administrativ byrdefull. Videre er det den eneste effektive løsningen for å eliminere økonomisk dobbeltbeskatning av renteinntekter i akkumulerende fond.

3. Fritak for ordinær beskatning av aksjeinntekter i fondet

Departementet foreslår å utvide skattefritaket i fondet sammenlignet med forslaget i høringsnotatet. Det foreslås at aksjeinntekter blir fritatt for all ordinær beskatning i fondet. Dette gjøres bl.a. annet ved å utvide fritaket for aksjeinntekter utenfor EØS til også å omfatte aksjeutbytte. Videre foreslås det at aksjeinntekter ikke avgrenses mot inntekt fra selskaper i lavskatteland.

Bl.a. for å motvirke at verdipapirfond skal miste skatteavtalebeskyttelse, foreslår departementet at fondet er gjenstand for beskatning på 1% av brutto aksjeutbytte. Samtidig gis det i dette inntektsgrunnlaget fradrag for fondets forvaltningskostnader. Dette omfatter alle forvaltningskostnader, ikke bare kostnadene som er knyttet til aksjeinntekt. Eventuelt underskudd kan fremføres i maksimalt fem år.

Det gis også fritak får inntekter på finansielle instrumenter med aksje som underliggende.

Endelig foreslår departementet at skattefritaket for aksjeinntekt i fondet også skal gjelde når inntekten innvinnes indirekte gjennom et selskap med deltakerfastsetting. Det er i denne sammenheng lagt avgjørende vekt på praktiske hensyn.

KPMG mener:

KPMG stiller seg positiv til at fondet nå fritas for ordinær beskatning på aksjeinntekter i sin helhet, herunder finansielle instrumenter med aksjer som underliggende. Videre stiller KPMG seg positiv til at avgrensningen mot lavskatteland droppes. Det er også en forenkling at indirekte innvunnede aksjeinntekter omfattes. Samlet øker dette norske verdipapirfonds konkurransekraft sammenlignet med tilsvarende fond i sammenlignbare jurisdiksjoner.

KPMG stiller seg og positiv til at hensynet til skatteavtalebeskyttelse forsøkes ivaretatt gjennom en ordning med beskatning av 1% av brutto aksjeutbytte.

4. Definisjon av verdipapirfond

Department fastholder forslaget til definisjon av verdipapirfond fra høringsnotatet. Forslaget omfatter at verdipapirfond som skattesubjekt omfatter fond med tillatelse etter verdipapirfondloven § 4-1 (UCITS-fond og norske nasjonale fond) og tilsvarende fond etablert i EØS. Videre vil verdipapirfond som investeringsobjekt omfatte fond med tillatelse etter verdipapirfondloven § 4-1 (UCITS-fond og norske nasjonale fond) og tilsvarende fond etablert både i og utenfor EØS.

Departementet vil imidlertid klargjøre at vilkårene det skal legges vekt på ved tilsvarende-vurderingen og som ble inntatt i forslag til forskriftsbestemmelse:

vil være uttømmende
ikke kumulative, men inngå i en konkret helhetsvurdering
at det både skal legges vekt på om vilkårene og reguleringene fyller de samme funksjonene og har det samme hovedinnholdet som tilsvarende norske bestemmelser.

KPMG mener:

KPMG stiller seg positiv til departementets klargjøring av hvordan forskriftsbestemmelsen skal tolkes. Sammenholdt med at aksjeinntekter som innvinnes indirekte gjennom SDF omfattes av fritaksbestemmelsen, innebærer forslaget en forbedring i forhold høringsnotatets forslag.

Kommentert av: Ole-Kristian Michalsen og Thor Leegaard

Det foreslås å endre reglene for begrensning av fradrag for gjeld og gjeldsrenter for finansforetak som driver virksomhet i utlandet gjennom filial når filialinntekten er unntatt fra norsk beskatning etter skatteavtale (unntaksmetoden). Forslaget er i stor grad en oppfølging av Høyesteretts dom HR-2024-2073-A (DNB).

Forslaget innebærer en overgang fra den gjeldende sjablongmessige bruttometoden ved fordeling av gjeld og gjeldsrenter mellom hovedkontor og filial, til et prinsipp om direkte tilordning. Metoden innebærer at fradraget for gjelden og gjeldsrentene fordeles etter hvor den er pådratt, og ikke etter hvordan bruttoformuen fordeler seg mellom hovedkontor og filial.

Forslaget omfatter finansforetak etter finansforetaksloven § 1-3 første ledd (banker, kredittforetak, finansieringsforetak, forsikrings- og pensjonsforetak og holdingselskaper i finanskonsern). Internbanker som utelukkende yter tjenester internt i konsernet, foreslås ikke omfattet. Prinsippet om direkte tilordning innebærer at hver enkelt inntekts- og utgiftspost vurderes for seg for å avgjøre om den er tilknyttet virksomheten i utlandet eller Norge. Vurderingen skal gjøres basert på Authorised OECD Approach (AOA).

KPMG mener:

Finansforetak som utøver virksomhet i utlandet gjennom filial, vil allerede i dag måtte foreta en direkte tilordning mellom filial og hovedkontor basert på AOAen for å fastslå skattepliktig inntekt i filialen. En overgang til en direkte metode for fordeling av gjeld og gjeldsrenter mellom hovedkontor og filial, må antas å ikke være vesentlig mer byrdefullt for skattyterne. Videre er den direkte metoden mer treffsikker og gir et riktigere økonomisk resultat.

Kommentert av: Ole-Kristian Michalsen

Regjeringen foreslår endringer i merverdiavgiften ved internasjonal handel med fjernleverbare tjenester

Regjeringen vil endre reglene for merverdiavgift (mva) ved internasjonal handel med fjernleverbare tjenester for å sikre større nøytralitet og like konkurransevilkår mellom norske og internasjonale virksomheter. Endringene er foreslått å tre i kraft 1. juli 2026 og forventes å øke statens inntekter med opptil 800 millioner kroner årlig.

I forslaget til statsbudsjett for 2026 foreslår regjeringen omfattende endringer i merverdiavgiftsloven for å styrke destinasjonsprinsippet ved internasjonal handel med fjernleverbare tjenester. Destinasjonsprinsippet innebærer at det landet hvor varen eller tjenesten faktisk forbrukes, skal ha beskatningsretten. I dag har norske regler åpnet for at foretak etablert i flere land, typisk hovedkontor- og filialstruktur, i noen tilfeller kan unngå mva-beskatning i Norge på tjenester som faktisk brukes her. Hovedkontor og filial anses som ett subjekt i relasjon til mva. Denne organiseringen benyttes særlig innen finanssektoren. Dette har gitt utenlandske aktører en konkurransefordel sammenlignet med norske virksomheter.

Endringene skal sikre at internasjonale foretak må beregne og betale mva i Norge for den delen av fjernleverbare tjenester (som IT, rådgivning og markedsføring) som er til bruk i Norge, selv om tjenesten er kjøpt inn av en utenlandsk enhet i foretaket. Avgiftsplikten vil kun gjelde tjenester som er anskaffet fra eksterne leverandører, herunder via andre selskaper som deltar i en fellesregistrering/ MVA-gruppe i utlandet med foretakets hovedkontor eller filial. Avgiftsplikten vil gjelde uavhengig av om hele eller kun deler av tjenesten er til bruk i Norge, herunder om den innkjøpte tjenesten inngår i en tjeneste som er produsert av foretakets avdeling i utlandet. Det er vederlaget for tjenesten som er beregningsgrunnlaget for mva eller andelen av vederlaget for den den av tjenesten som er til bruk i Norge. Merverdien som er tilført tjenesten innad i foretakets utenlandske avdeling før tjenesten brukes helt eller delvis i Norge er unntatt mva.

Samtidig foreslås det å utvide retten til fradrag og refusjon for inngående mva ved kjøp av tjenester som er til bruk utenfor Norge, slik at norske virksomheter ikke får en endelig avgiftsbelastning på slike tjenester. Fradragsretten eller refusjonsretten omfatter alle fjernleverbare tjenester som anskaffes av foretakets avdeling i Norge til bruk innenfor foretakets aktiviteter i utlandet. Dessuten gjelder dette uavhengig av om foretakets etableringer i utlandet må beregne mva eller ikke lokalt på tjenestene som ottas via den norske etableringen i foretaket, dvs. fradragsrett i Norge forutsetter ikke at tjenesten er mva-pliktig i mottakerlandet.

Regjeringen legger opp til at avgiftsplikten skal favne vidt, og omfatte både direkte og indirekte bruk av tjenester i Norge. Unntak fra mva-plikten gjelder for egenproduserte tjenester, og tjenester som i sin helhet skal brukes i aktivitet med full fradragsrett for mva. Det innføres også regler for å motvirke dobbeltbeskatning: Dersom det kan dokumenteres at det er betalt mva i utlandet og at mva ikke er fradragsført, samt det kan sannsynliggjøres at det ikke foreligger fradragsrett lokalt i utlandet, skal det ikke beregnes norsk mva. For å forenkle administrasjonen får virksomhetene mulighet til å bruke eksisterende fordelingsnøkler og budsjetter for å beregne mva-grunnlaget, med krav om etterfølgende korrigering.

Forslaget bygger på OECDs fordelingsmetode, som anbefaler at mva fordeles etter faktisk bruk av tjenestene i de ulike landene foretaket er etablert. Høringsrunden viser bred støtte til målet om økt nøytralitet, men flere aktører, blant annet Finans Norge og NHO, etterlyser tydeligere veiledning og praktiske løsninger for gjennomføring.

Endringene vil medføre økte administrative kostnader for internasjonale selskaper, men departementet mener dette er nødvendig for å sikre rettferdige konkurransevilkår. Provenyøkningen er anslått til 400 millioner kroner i 2026, med helårseffekt på 800 millioner kroner.

Regjeringen foreslår at de nye reglene trer i kraft 1. juli 2026. Det arbeides videre med særregler for finansielle tjenester levert fra utlandet direkte til norske kunder, og disse vil bli sendt på egen høring. Endringene er et viktig steg for å sikre at det norske merverdiavgiftssystemet er tilpasset en stadig mer internasjonal og digitalisert økonomi.

Det vil kunne være tidkrevende og komplisert å innføre det foreslåtte regelverket, og av den grunn anbefales berørte virksomheter å ha dette høyt på agendaen fremover. KPMG bistår en rekke aktører innenfor dette området, og er behjelpelig med bistand fra både et norsk og utenlandsk perspektiv.

Kommentert av: Thor Inge Skogrand

Nye regler for tapsføring av merverdiavgift mellom nærstående selskaper fra 2026

Regjeringen foreslår å endre reglene for tapsføring av merverdiavgift på fordringer mellom nærstående selskaper. Fra 2026 vil retten til å tapsføre merverdiavgift på slike krav falle bort etter 24 måneder, noe som skal gi et klarere og mer forutsigbart regelverk.

I statsbudsjettet for 2026 foreslår regjeringen endringer i reglene for tapsføring av merverdiavgift (mva) på fordringer mellom nærstående selskaper. Bakgrunnen er et ønske om å begrense risikoen for at det som i realiteten er lån eller kapitalinnskudd gis i form av kreditt på merverdiavgiftspliktige leveranser, og dermed gir grunnlag for tapsføring av mva.

Etter dagens regler kan virksomheter tapsføre utgående merverdiavgift dersom en kundefordring konstateres tapt, men det har vært uklart hvor lenge slike fordringer kan stå uoppgjort før de anses som lån. Dette har særlig vært utfordrende mellom nærstående selskaper, hvor det er større risiko for at kredittforhold glir over i lån eller kapitalinnskudd.

Regjeringen foreslår derfor at retten til å tapsføre merverdiavgift på fordringer mot nærstående selskaper skal falle bort etter 24 måneder, regnet fra tidspunktet merverdiavgiften ble beregnet. Dette er en dobling av fristen fra det opprinnelige forslaget på 12 måneder, etter innspill i høringsrunden. Endringen skal gjøre regelverket enklere og redusere behovet for skjønnsmessige vurderinger om det reelle forholdet mellom partene.

De nye reglene foreslås å tre i kraft 1. januar 2026, og vil gjelde for merverdiavgift beregnet fra og med denne datoen. For tidligere terminer gjelder dagens regler.

Kommentert av: Jardar Aavik Skarprud

Regjeringen strammer inn momsfritaket for elbiler – lavere grense i 2026 og full utfasing i 2027

Regjeringen foreslår å redusere beløpsgrensen for merverdiavgiftsfritak på elbiler fra 500 000 til 300 000 kroner fra 2026, og varsler at fritaket vil bli fjernet helt fra 2027. Endringen skal øke statens inntekter og gjøre avgiftssystemet mer rettferdig.

Siden 2023 har elbiler vært fritatt for mva på kjøpesum opp til 500 000 kroner. Regjeringen foreslår nå å senke grensen til 300 000 kroner fra 1. januar 2026. Dette betyr at det skal betales merverdiavgift på den delen av kjøpesummen som overstiger 300 000 kroner. For leasing gjelder tilsvarende regler, og det innføres overgangsordninger for eksisterende leasingavtaler.

Bakgrunnen for innstrammingen er at elbilandelen blant nye biler nå er svært høy – i 2025 utgjør elbiler rundt 95 prosent av nybilsalget. Dermed har fritaket mistet sin opprinnelige miljøpolitiske begrunnelse og fungerer i praksis som en generell subsidiering av bilkjøp, særlig til husholdninger med høy inntekt. Regjeringen peker på at subsidier til elbilkjøp nå i hovedsak gagner de mest velstående, og at fritaket ikke lenger er økonomisk eller miljømessig bærekraftig.

Reduksjonen i beløpsgrensen anslås å øke statens inntekter med 4 milliarder kroner i 2026 og 5 milliarder kroner årlig når ordningen er fullt innfaset. Regjeringen uttaler at endringen for 2026 ventes å gi en moderat prisøkning på elbiler over 300 000 kroner, men det vil fortsatt være betydelige insentiver til å velge elbil, blant annet gjennom engangsavgiften og økte drivstoffavgifter. Det er også varslet at disse incentivene vil bli videreført i 2027 ved avvikling av momsfritaket.

Selv om regjeringen legger opp til at endringen vil gi en moderat prisøkning, kan det fra KPMG sin side stilles spørsmål ved om dette er slik endringen vil bli oppfattet av folk flest. For 2026 vil det bli en avgiftsøkning på inntil 50 000 kroner, mens avgiftsøkningen i 2027 vil være på inntil 125 000 kroner ved kjøp av elbil .

Kommentert av: Jardar Aavik Skarprud

Ekstra toll på norske varer til USA

I Prop. 1LS (2025-2026) om Skatter og Avgifter 2026 gis det en kort omtale i kap. 14 import av norske varer til USA. USA har innført en ekstra toll på 15 % på import fra Norge, i tillegg til de ordinære tollsatsene (MFN-toll) som varierer mellom ulike varer. I tillegg gjelder egne sektortoller på blant annet stål, aluminium, biler og bildeler. Lovligheten av de nye tollsatsene er under rettslig behandling i USA, noe som skaper stor usikkerhet rundt fremtidige tollsatser for eksport til det amerikanske markedet.

Økt tollavgift på landbruksvarer fra Russland og Belarus

Det er forslag om å øke tollavgiften på landbruksvarer og gjødselprodukter fra Russland og Belarus. Dette tiltaket er basert på lignende tiltak i EU og har som mål å svekke Russlands evne til å fortsette krigen mot Ukraina. Konkret innebærer tiltaket at landbruksvarer fra Russland og Belarus vil få en økning i tollavgiften med 50 prosent av varens tollverdi, i tillegg til den vanlige tollavgiften etter tolltariffen. Norsk import av disse varene består hovedsakelig av fiskefôr og råvarer til fiskefôr. Å bruke toll som politisk virkemiddel er nytt i Norge. Økningen i tollavgiften vil bli fastsatt i forskrift med hjemmel i vareførselsloven og tollavgiftsloven, og forslag til forskrift vil bli sendt på høring høsten 2025 med sikte på iverksetting våren 2026. På grunn av enkelte tekniske ulikheter mellom tollregimene i Norge og EU, kan det være behov for visse tilpasninger i den norske gjennomføringen av tiltaket.

Norges arbeid med frihandelsavtaler og GSP-systemet

Proposisjonen gir en omfattende oversikt over Norges arbeid med frihandelsavtaler samt Norges preferansesystem for utviklingsland (GSP) hvor Norge gir ensidig tollnedsettelser eller tollfrihet for varer fra utviklingsland. Frihandelsavtalenes har stor betydning for norske bedrifter, og sikrer norske bedrifter forutsigbar markedsadgang til avtalelandene. Norges arbeid med frihandelsavtaler i 2025 har vært preget av stor aktivitet. Stortinget har gitt sitt samtykke til frihandelsavtaler mellom EFTA-landene og India, Kosovo, og Thailand. EFTA-landene har også signert en handelsavtale med Malaysia, og enighet er oppnådd i forhandlinger med MERCOSUR og Singapore. Dersom nye frihandelsavtaler trer i kraft i budsjettperioden, kan departementet gi forskrift om reduserte satser og andre tiltak som følger av disse avtalene.

Revidert Opprinnelseskonvensjon og enklere opprinnelsesregler

Norge er part i Opprinnelseskonvensjonen (PEM-konvensjonen), som gir felles opprinnelsesregler for Europa og statene ved Middelhavet. En revidert konvensjon med enklere regler trådte i kraft 1. januar 2025, med en overgangsperiode for full implementering innen 1. januar 2026. For de frihandelsavtalene hvor Opprinnelseskonvensjonen legges til grunn, dvs. de fleste frihandelsavtaler innenfor Europa, Midtøsten og Nord-Afrika, vil de reviderte opprinnelsesreglene lettere gi en vare opprinnelsesstatus og dermed tollnedsettelse eller tollfrihet. De reviderte opprinnelsesreglene er allerede innført for en del frihandelsavtaler, bl.a. EØS-avtalen, men ved full implementering vil de omfatte flere frihandelsavtaler.

Samlet sett noterer vi at norske eksportører fremover vil kunne oppnå økt markedsadgang gjennom nevnte frihandelsavtaler. I en ellers geopolitisk urolig tid er det viktig at arbeidet med mer liberal markedsadgang for norske eksportører åpner seg for flere.

Kommentert av: Kjerstin Ongre og Grete Astad

Finansdepartementet foreslår å redusere nedre grense for grunnrenteskatt og naturressursskatt på vannkraftproduksjon fra 10 000 kVA til den opprinnelige grensen på 1 500 kVA med virkning fra inntektsåret 2027. Forslaget er sendt på høring og forventes å møte betydelig motstand i vannkraftbransjen.

Etter dagens regelverk inntrer grunnrenteskatteplikt for samtlige vannkraftverk med en samlet påstemplet merkeytelse på 10 000 kVA eller mer. Den nedre grensen på 10 000 kVA fritar rundt 9 prosent av norsk vannkraftproduksjon for grunnrenteskatteplikt, tilsvarende ca. 12 TWh.

Forslaget om en redusert nedre grense er ifølge departementet blant annet ment å gjenopprette nøytralitet i grunnrenteskatteregelverket og sikre bedre utnyttelse av vannkraftressursene. Endringen vil føre til at ytterligere 800 kraftverk mellom 1 500 og 9 999 kVA omfattes av grunnrenteskatteplikten, hvilket vil innebære at rundt 99 prosent av norsk vannkraftproduksjon vil ligge innenfor grunnrenteskatteregimet. Anslått merproveny til staten er ca. 800 millioner kroner i innføringsåret, i tillegg til at naturressursskatten antas å øke vertskommunenes inntekter med cirka 150 millioner kroner.

Departementet påpeker at en nedre grense på 10 000 kVA gir selskaper insentiver til å bygge ut flere, små vannkraftverk heller enn ett stort, eller å installere lavere ytelse i kraftverkene, og viser til at kraftverk faktisk er nedjustert for å unngå grunnrenteskatt. Samtidig anslår NVE at en vesentlig del av gjenværende vannkraftpotensial ligger i små og mellomstore kraftverk, og departementet hevder at en redusering av den nedre grensen for grunnrenteskatteplikt følgelig vil kunne legge bedre til rette for en god ressursutnyttelse.

Den nedre grensen for grunnrenteskatt var opprinnelig 1 500 kVA da grunnrenteskatt på vannkraft ble innført i 1997 og er i tråd med anbefalinger fra både Kraftskatteutvalget i 2019 og Skatteutvalget i 2022. Forslaget innebærer at kraftverk i intervallet 1 500–9 999 kVA innlemmes i det eksisterende grunnrenteskatteregimet og følger de samme reglene som større verk. Det foreslås samtidig en unntaksregel som åpner for at kraftverk mellom 1 500 og 9 999 kVA med historiske prissikringsavtaler kan benytte avtalt pris ved beregning av grunnrenteinntekt.

Det foreslås en tilsvarende reduksjon av nedre grense for naturressursskatten på vannkraft.

Forslaget om å redusere nedre grense for grunnrenteskatt på vannkraft har blitt sendt på høring tidligere, og har da blitt møtt med betydelig motstand. Flere høringsinstanser har advart mot dramatiske økonomiske konsekvenser for småkraftinvestorer, og det har blitt påpekt at en nedjustering blant annet vil kunne føre til konkurser, svekke investeringsviljen i vannkraftsektoren og medføre økte administrative byrder for næringen og skattemyndighetene. KPMG Law konstaterer at grunnrenteskatt vil kunne spise opp en vesentlig del av overskuddet for småkraftverk med relativt høye investeringskostnader per produsert kWh og mer variabel produksjon. Flere vannkraftverk som i dag har moderat lønnsomhet, vil dermed kunne bli ulønnsomme etter skatt. Dette vil igjen føre til likviditetsbelastninger og potensielt svakere investeringsinsentiver. Det er således ikke klart at forslaget oppfyller formålet om bedre ressursutnyttelse.

Kommentert av: Regine Mo, Thrond Thorvaldsen og Jan Erik Greni

Departementet foreslår en tilpasning i grunnrenteskattereglene for vannkraft og landbasert vind slik at verdsetting av produksjon følger det til enhver tid gjeldende tidsavsnitt i spotmarkedet.

Forslaget innebærer at spotmarkedsprisen for grunnrenteformål fastsettes per time frem til 30. september 2025, og deretter per kvarter. Etter gjeldende rett verdsettes grunnrenteinntekten som hovedregel til spotpris per time multiplisert med faktisk produksjon denne timen.

Departementets endringsforslag kommer som følge av at deltakerne i det europeiske spotmarkedsprosjektet (SDAC) fra 30. september 2025 har gått fra timeavregning til 15‑minutters tidsintervall i spotmarkedet.

Uten en tilpasningen i grunnrenteskatteregelverket ville produsenter måtte omregne 15‑minutterspriser til timepriser, og skattereglenes tidsavsnitt ville ikke samsvare med Elhubs måledata.

Formålet med forslaget er følgelig å harmonisere skattereglene med markedets tidsavsnitt og sikre korrekt, objektiv og effektiv verdsetting av grunnrenteinntekten.

Forslaget har vært på høring og høringsinstansene er positive til endringsforslaget. Endringene får virkning fra og med inntektsåret 2025, og er ikke forventet å ha provenyeffekt.

Kommentert av: Regine Mo, Trond Thorvaldsen og Jan Erik Grini

Finansdepartementet foreslår endringer i suppleringsskatteloven

Finansdepartementet foreslår endringer i en rekke bestemmelser i suppleringsskatteloven for å presisere, tydeliggjøre og utfylle eksisterende bestemmelser. Det er viktig å merke seg at ingen nye lovbestemmelser er foreslått.

Endringene som foreslås i proposisjonen innebærer først og fremst at det norske regelverket blir oppdatert i samsvar med to administrative veiledninger fra Inclusive Framework, publisert i henholdsvis 2024 og 2025. De foreslåtte endringene antas ikke å ha vesentlige innvirkninger på statens inntekter. Det legges til grunn at endringene vil medføre klarere og mer ensartede regler over landegrensene, noe som gir administrative fordeler for både de omfattede konsernene og skattemyndighetene.

Forslaget om implementering av de administrative veiledningene ble sendt på høring 16. juni 2025, med høringsfrist 4. august 2025.

Endringer med virkning fra og med inntektsåret 2024

De foreslåtte endringene gjelder følgende forhold i suppleringsskatteloven, og vil medføre endringer av flere bestemmelser i kapittel 1 til 7. Endringene trer i kraft straks og får virkning fra og med inntektsåret 2024, for regnskapsår som begynner etter 31. desember 2023:

Tilbakeføring av utsatt skatt
Utsatt skatt ved avvik mellom justerte verdier og regnskapsmessige verdier
Fordeling av grensekryssende betalbar skatt mv.
Fordeling av grensekryssende utsatt skatt
Fordeling av inntekt og skatt i strukturer med enheter med deltakerfastsetting
Verdipapiriseringsenheter
Utsatt skatt i overgangsår

Endringer med virkning fra og med inntektsåret 2025

Forslag om iverksetting av endring av de følgende bestemmelsene vil imidlertid gjelde fra og med inntektsåret 2025, for regnskapsår som begynner etter 31. desember 2024:

Skattefordelingsregelen under § 2-10 tredje ledd og § 2-11 syvende ledd
Omorganiseringer og holdingstrukturer under § 6-4 syvende ledd

Årsaken er at disse endringene gjelder skattefordelingsregelen, som først trådte i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2025.

Kommentert av: Camilla Fingarsen

Avgrensning i fratrekk for produksjonsavgift

Finansdepartementet har den 15. oktober 2025 sendt på høring forslag om avgrensning av fratrekket for avgift på oppdrettsfisk (produksjonsavgift) i grunnrenteskatten på havbruk, slik at fratrekksretten gjelder for de samme tillatelsene som inngår i grunnrenteskatten.

Den foreslåtte endringen vil innebære at avgift på oppdrettsfisk med opphav i andre tillatelser enn de ordinære matfisktillatelsene kan fradras i alminnelig inntekt etter de alminnelige reglene i skatteloven § 6-1, jf. § 6-15. Det er foreslått at endringen skal få virkning fra 2027.

Høringsfristen er satt til 15. Januar 2026.

Kommentert av: Pedro S. Leite