Skattefri omdanning til aksjeselskap

Verken enkeltpersonforetak eller ansvarlige selskap er egne skattesubjekt. For enkeltpersonforetak innebærer dette at innehaveren beskattes med utgangspunkt i netto overskudd, hvor effektiv skattesats for de fleste ligger mellom 33 og 50,6 %. Beskatningen skjer etter hvert som overskuddet opptjenes og uten mulighet for utsettelse.

I et ansvarlig selskap ilegges deltakerne 22 % skatt på andel av selskapets overskudd. Deltakernes personlige ansvar for selskapsskatten kan medføre at det må foretas en utdeling fra selskapet for å betale selskapsskatten. Utdelinger beskattes med 37,84% på personlig deltakers hånd.

Et aksjeselskap er derimot et eget skattesubjekt for virksomhetens overskudd. Beskatningen skjer årlig med en skattesats på 22 %, hvilket er betydelig lavere enn for enkeltpersonforetak. For å få midlene på privat hånd må det besluttes utdeling av utbytte, hvilket utløser 37,84 % skatt (hvis man ser bort fra skjermingsfradrag og skatteposisjonen innbetalt kapital). Selskaps- og utbytteskatt blir tilnærmet det samme som for enkeltpersonforetak og ansvarlig selskap, hvilket innebærer at aksjonæren ikke blir noe «rikere» av at virksomheten drives gjennom et aksjeselskap.

Organisasjonsformen innebærer at aksjonæren kan utsette beskatningen til aksjonæren har behov for pengene på privat hånd, samt at selskapets midler kan reinvesteres i andre inntektsgivende prosjekter for selskapet uten at det i utgangspunktet vil utløse skatteplikt for aksjonæren.  

Enkeltpersonforetak er en virksomhet som drives for en enkelt fysisk persons regning og risiko. Det innebærer at det er innehaveren av enkeltpersonforetaket som er personlig og ubegrenset ansvarlig for enkeltpersonforetakets gjeld.

Ansvarlige selskap er en virksomhet som drives for minst to deltageres felles regning og risiko, hvilket innebærer at de hefter personlig ovenfor selskapets kreditorer dersom selskapet ikke oppfyller sine forpliktelser.

I et aksjeselskap har derimot eierne ikke personlig ansvar for selskapets forpliktelser, som betyr at kreditorer må forholde seg til selskapsmidlene. Med andre ord kan kreditorene ikke kreve at selskapets gjeld skal betales med annet enn selskapets midler. Aksjeselskapsformen er derfor å foretrekke dersom virksomheten medfører ikke ubetydelig økonomisk risiko, har stort kapitalbehov, mange ansatte m.m. 

I et enkeltpersonforetak er det kun èn eier. Hvis det er ønskelig at for eksempel neste generasjon skal overta familiebedriften, eller at visse verdier i enkeltpersonforetaket skal fordeles til spesifikke arvinger i forbindelse med et generasjonsskifte, kan det være hensiktsmessig å omdanne til et aksjeselskap. Tilsvarende kan en omdanning være nødvendig dersom potensielle medinvestorer ønsker å investere i virksomheten, og krever at den drives gjennom en organisasjonsform som legger til rette for utsatt beskatning og hvor de ikke blir personlig ansvarlig for virksomheten.

Ved generasjonsskifte, opptak av nye investorer og for eksempel også salg til tredjeparter, kan det være hensiktsmessig å etablere en såkalt holdingstruktur etter at omdanningen er gjennomført. Lurer du på hvordan det kan gjøres, kan du lese vår artikkel om etablering av holdingstruktur her: Etablering av holdingstruktur – hvorfor og hvordan?

Omdanning av virksomhet fra en organisasjonsform til en annen anses i utgangspunktet som en skattepliktig realisasjon av virksomhetens eiendeler, hvor betalbar skatt beregnes basert på differansen mellom markedsverdi og skattemessig inngangsverdi på de realiserte eiendeler. I skatteloven er det imidlertid gitt regler som åpner opp for at en virksomhet kan omdannes skattefritt dersom visse vilkår er oppfylt.

Utfyllende regler om hvilke vilkår som må være oppfylt er gitt i Finansdepartementets forskrift til skatteloven (FSFIN) §§ 11-20-1 til 11-20-11. Her oppstilles det blant annet krav om at omdanninger må skje ved overføring av det vesentligste av eiendeler og gjeld til et nystiftet aksjeselskap, overføringen må skje med såkalt skattemessig kontinuitet på selskapsnivå og aksjonærnivå og den omdannede virksomheten må formelt avvikles som en avsluttende del av prosessen. Dette betyr at aksjeselskapet må overta skattemessige inngangsverdier på de overførte eiendeler. Øvrige skatteposisjoner må også overtas uendret.

Det er et absolutt vilkår for skattfri omdanning at det drives «virksomhet» i skatterettslig forstand.  Virksomhetsbegrepet er ikke definert i skatteloven, men er eksemplifisert i skatteloven § 5-30 og videre utviklet gjennom retts- og forvaltningspraksis. Vilkårene for å anse en inntektsgivende aktivitet som virksomhet er at aktiviteten tar sikte på å ha en viss varighet, har et visst omfang, er egnet til å gi overskudd over tid, og drives for skattyters regning og risiko. Det kan ofte være tvil om dette vilkåret er oppfylt, og dersom man ønsker å være på den sikre siden kan man be skattemyndighetene om en bindende forhåndsuttalelse.

En praktisk viktig faktor er at skattemessig skal selskapsfastsetting alltid starte fra 1.1. i et inntekstår. Selskapet må være stiftet og melding om registrering må være sendt Foretaksregisteret innen 1.7. for at omdanningen skal kunne ha virkning fra 1.1. i omdanningsåret. Det er ikke noe i veien for å omdanne etter 1.7, men da blir selskapsfastsettingen først fra 1.1. året etter. Dette gir noen praktiske utfordringer hvilket er grunnen til at mange utsetter omdanningen til året etter dersom man ikke rekker fristen 1.7. 

Selskapsrettslig gjennomføres en omdanning ved at det først utarbeides et stiftelsesdokument, vedtekter og en redegjørelse for virksomheten som overføres. Nevnte redegjørelse må bekreftes av revisor. Når samtlige dokumenter er signert og revisor har avgitt sin bekreftelse, må det sendes inn melding til Foretaksregisteret for registrering av det nystiftede selskapet.

I forkant av en omdanning er det hensiktsmessig å ta en gjennomgang av hvilke avtaler, eiendeler, rettigheter og forpliktseler virksomheten har. Ved omdanning vil virksomheten bli tildelt et nytt organisasjonsnummer og i den forbindelse er det ingen automatikk at tredjeparter vil godta det nye aksjeselskapet som avtalepart. For å sikre at eksisterende avtaler løper videre, bør man innhente godkjenning fra kontraktsparter og rettighetshavere i forkant av omdanningen. 

En omdanning skal enten regnskapsføres etter transaksjonsmetoden (virkelig verdi) eller kontinuitetsmetoden. I regnskapsrettslig teori er det en viss uenighet hva som er riktig regnskapsmetode ved ulike typer omdanninger. Praksis er ikke ensartet hvilket har medført at regnskapsmetodene kan fremstå som valgfrie. Av praktiske grunner velger derfor de fleste regnskapsføring etter kontinuitetsmetoden, hvilket innebærer at de balanseførte verdiene i foretaket som omdannes videreføres i det overtakende selskapet. Regnskapsføring til kontinuitet innebærer samtidig at man kan starte regnskapsføringen i det overtakende selskapet fra 1. januar i omdanningsåret, selv om omdanningen besluttes senere på året.

Etter aksjeloven er det krav om at virksomheten som omdannes ikke er verdsatt tidligere enn 4 uker forut for omdanningen. Som følge av at det er de balanseførte verdiene som ofte legges til grunn for verdsettelsen, er man avhengig av at det foreligger et ajourført regnskap for virksomheten.