Etablering av holdingstruktur – hvorfor og hvordan?

Fordeler og ulemper

Det finnes flere fordeler med å ha indirekte eierskap gjennom et holdingselskap i stedet for å eie aksjer direkte som personlig aksjonær, både når det gjelder skatt, risiko og muligheter for videre investeringer. I denne artikkelen forklarer vi nærmere fordelene og ulempene med holdingstruktur, samt hvordan den etableres.

Jørund Heia Reime

Manager | Advokatfullmektig

KPMG Law Advokatfirma AS

Fordeler med holdingstruktur

Eier man aksjene privat må du skatte 37,84 % av utbyttet utover skjermingsfradraget. Hvis man eier aksjene via et holdingselskap, kan utbyttet deles ut skattefritt til holdingselskapet ved bruk av den såkalte «fritaksmetoden». Dette åpner opp for fleksible løsninger for reinvesteringer ved at utbytte kan benyttes til å kjøpe aksjer, eiendom eller lignende.

Holdingstruktur gir også fleksibilitet med tanke på eierpreferanser, eksempelvis der et eksisterende driftsselskap har flere private aksjonærer som har ulikt syn hva gjelder utbyttepolitikk. Ved at hver av aksjonærene oppretter hvert sitt holdingselskap åpnes det for at hver av eierne kan utbetale utbytte til seg selv etter behov. På den måten unngår man diskusjoner om selskapets utbyttepolitikk, hvilket ofte er styrt av ulike personlige interesser.

Ved bruk av holdingsstruktur kan man selv bestemme når skattleggingen skal skje. Dette skyldes at utbytte fra driftsselskapet er skattefritt når det utdeles til holdingselskapet, og skattlegges først når eieren velger å ta utbytte fra holdingselskapet. Det er imidlertid viktig å merke seg at hvis holdingselskapet ikke eier mer enn 90% av aksjene i driftsselskapet, må holdingselskapet skatte 3% av utbyttet som inntekt. Skattesatsen på utbytte fra driftsselskapet til holdingselskapet blir da 0,66% (3% x 22%).

Kanskje den største fordelen med holdingstruktur oppnår man i forbindelse med salg av aksjer med latent skattegevinst. Dersom man som personlig aksjonær selger aksjer direkte vil dette utløse gevinstbeskatning med 37,84 %. Dersom aksjene derimot eies indirekte via et holdingsselskap vil en eventuell gevinst ved salg være skattefritt etter fritaksmetoden. Man har dermed mulighet til å reinvestere salgssummen i sin helhet i andre inntektsgivende prosjekter, samt utsette beskatningen til aksjonæren har behov for pengene på privat hånd.

Aksjonærer som eier flere selskaper kan tidvis oppleve at enkelte av selskapene går med underskudd, mens andre går med overskudd. I en holdingstruktur kan man benytte seg av reglene om konsernbidrag, og på den måten utjevne et skattemessig overskudd i ett selskap med skattemessig underskudd i et annet jf. skatteloven § 10-4. Forutsetningen er at morselskapet eier mer enn ni tideler av aksjene i datterselskapet.

Ulemper med holdingstruktur

Ulempene med holdingstruktur er i utgangspunktet få. Dersom man skal etablere holdingstruktur bør man allikevel ta i betraktning at det vil påløpe etableringskostnader i form av stiftelse av selskapene og registrering hos Foretaksregisteret. Det vil også påløpe kostnader i forbindelse med drift av holdingselskapet, herunder utarbeidelse av årsregnskap, skattepapirer, aksjonærregisteroppgaver og eventuelt revisjon. Hvorvidt det er lønnsomt å opprette holdingstruktur vil derfor avhenge av om verdien av skatteutsettelse over tid vil overstige etablerings- og driftskostnadene.

Et annet moment man bør være klar over er at fritaksmetoden kan slå inn på både godt og vondt. Selv om aksjegevinster er skattefritt vil det tilsvarende ikke gis fradrag for et eventuelt tap på aksjene. Dersom man forventer at aksjene blir solgt med tap, så er det en fordel om de selges direkte som privatperson fremfor at det gjøres gjennom et mellomliggende holdingselskap.

Slik opprettes en holdingstruktur

Å danne en holdingstruktur er en relativt enkel prosess dersom det gjøres allerede ved oppstart av virksomheten. Da vil prosessen gjennomføres ved at man først som personlig aksjonær stifter et aksjeselskap med minimum aksjekapital på NOK 30 000, samt overkurs som er tilstrekkelig til å dekke aksjekapital og stiftelseskostnadene for driftsselskapet. Når stiftelsesdokumentene for holdingselskapet er signert og aksjekapital og overkurs er innbetalt til selskapets bankkonto, kan man benytte overkursen til å dekke kostnadene for å etablere driftsselskapet. Begge selskapene må sende signerte selskapsdokumenter til Foretaksregisteret for endelig registrering.

Ved oppstart av en virksomhet er det ikke mange som tenker på fordelene med holdingstruktur, og det er gjerne ikke noe som kommer på spissen før man har drevet en stund. Å få aksjene i en eksisterende virksomhet inn i en holdingstruktur er mulig, men prosessen er noe mer omstendelig sammenlignet med om det gjøres ved oppstart, og fallgruvene er langt flere om det ikke blir gjort korrekt.

Alternativene er mange med tanke på overføring av aksjer fra privat eierskap til et holdingselskap. Den raskeste og enkleste veien til mål er enten ved salg eller som et tingsinnskudd i holdingsselskapet mot at man mottar aksjer i dette selskapet. Ulempen med begge metodene er at både salg og tingsinnskudd anses som skattemessig realisasjon og du som personlig aksjonær vil bli skattepliktig for en eventuell gevinst.

Fremfor å selge aksjene eller foreta et tingsinnskudd kan man benytte seg av aksjelovens regler om fusjon og fisjon for å unngå beskatning. Lovgiver og skattemyndighetene er kjent med at det ofte foretas organisasjonsmessige endringer, for eksempel ved fusjon eller fisjon, for å dra nytte av gunstige skatteregler. Når slike omorganiseringer har normale forretningsmessige virkninger, er de allikevel blitt godtatt som skattefrie, til tross for at hovedformålet er å spare skatt. Dette gjelder for eksempel omorganiseringer for å komme inn under fritaksmetoden, tilpasninger til reglene om konsernbidrag mv. At denne typen omorganisering kan gjennomføres skattefritt er også bekreftet gjennom en rekke bindende forhåndsuttalelser fra skattemyndighetene.

En av de vanligste metodene for å komme skattefritt i holdingstruktur er å gjennomføre en trekantfusjon/konsernfusjon: Først stifter du som privatperson et tomt «skyggekonsern», dvs. det stiftes et holdingselskap som igjen stifter et datterselskap. Deretter gjennomføres en trekantfusjon hvor samtlige eiendeler, rettigheter og forpliktelser i det eksisterende driftsselskapet overføres til det nystiftede datterselskapet, mot at det betales vederlag i holdingselskapet.

Dersom det eksisterende driftsselskapet bedriver ulike typer virksomheter kan det være fordelaktig å opprette egne datterselskaper for de ulike virksomhetsområdene. Dette kan oppnås ved en trekantfisjon/konsernfisjon hvor man først stifter et tomt «skyggekonsern» med to eller flere datterselskaper, for deretter å gjennomføre fisjonen hvorav driftsselskapets ulike virksomheter overdras til hvert sitt datterselskap, mot at det utstedes vederlag i holdingselskapet.

Hva om jeg ønsker å beholde organisasjonsnummeret?

Både trekantfusjon og trekantfisjon innebærer at det eksisterende driftsselskapet slettes og dermed mister organisasjonsnummeret. Det kan være mange ulemper knyttet til dette, for eksempel at enkelte avtaler ikke kan overføres eller må reforhandles, det nye driftsselskapet får ikke konsesjon, gebyrer, samarbeidspartnere (kunder og leverandører) vil ha vanskeligheter med å gjennomføre endringer i dere systemer m.m.

Det finnes metoder for å komme i holdingstruktur og samtidig beholde organisasjonsnummeret. Disse metodene er derimot både utfordrende og tidkrevende, og krever derfor nøye planlegging før gjennomføring.

En tidkrevende prosess

Å opprette holdingstruktur kan være en tidkrevende prosess dersom det er en eksisterende virksomhet som skal overføres. Dersom man ønsker å etablere en holdingstruktur med skattemessig- og regnskapsmessig virkning fra og med 1.1.2025, bør man sette i gang allerede nå for å sikre gjennomføring før årsskifte.