Medfører fradragsrett for konsernbidrag nødvendigvis skatteplikt for mottaker?

I 2016 avga Selskap A et konsernbidrag med skattepliktig effekt til Selskap C som deretter avga et konsernbidrag uten skattemessig effekt tilbake til Selskap A. I 2020 ble det åpnet konkurs i Selskap C, og skattekontoret fattet vedtak om bortfall av fremførbart underskudd i for selskapet.

Som følge av endringsvedtaket ble skattepliktig inntekt for Selskap C økt for inntektsåret 2016. På forespørsel fra skattekontoret bekreftet bostyrer at Selskap C etter inntektsøkningen ikke ville kreve fradrag for konsernbidraget (endring av opprinnelig skattefastsetting).

Skattekontoret sendte deretter ut varsel til Selskap A om at konsernbidraget mottatt fra Selskap C i 2016 ville bli endret til konsernbidrag med skattemessig effekt, med tilsvarende øking av Selskap As alminnelige inntekt for 2016. 

Prinsipalt mente nemndas sekretariat at formålet med konsernbidragsreglene tilsier at det er anledning til å gi konsernbidrag uten skattemessig effekt selv om giver har skattepliktig inntekt. Det ble vist til at lovgivers hensikt ved innføring av reglene var å samordne inntektsbeskatningen i konsern for å unngå dobbeltbeskatning samt å sikre symmetrisk behandling. Videre ble det blant annet vist til at skattemessig samordning ikke var den eneste begrunnelse for innføringen.

Sekretariatet var bevisst på at ordlyden i reglene kan leses dithen at konsernbidrag alltid skal gis med skattemessig effekt når giver har skattepliktig inntekt for å oppnå symmetrisk behandling og at dobbeltbeskatning skal kunne unngås. Etter sekretariatets vurdering er imidlertid dette i strid med lovgivers intensjon om at et konsern selv skal kunne vurdere hvor det er mest rasjonelt og ønskelig å bygge opp kapital, uavhengig av behovet for skattemessig samordning. Subsidiært mente sekretariatet at mottatt konsernbidrag i den foreliggende saken uansett ikke er skattepliktig hos mottaker fordi konserntilknytningen er brutt i endringsåret som følge av givers konkurs. Sekretariatet innstilte således på at skattepliktiges klage skulle tas til følge og fikk nemdas tilslutning til dette.

Med bakgrunn i konkursen hos det avgivende selskap er saken spesiell. Det er vil neppe forkomme hyppig at et selskap med skattepliktig inntekt vil avstå fra å kreve fradrag for konsernbidrag.

Videre er det verdt å merke seg at sekretariatets prinsipale syn utfra ordlyden i lovteksten i skatteloven §10-3 kan synes tvilsomt. Det er også verdt å merke seg at det ikke fremgår eksplisitt av vedtaksdokumentet hvorvidt selve nemnda er enig i begge grunnlag som er anført av sekretariatet eller bare det ene.