Høringsutkast om forbedringer av IAS 37

Under IAS 37 innregner et selskap en avsetning når det har en eksisterende plikt som er resultat av en tidligere hendelse (kriterium 1), det er sannsynlig at det vil kreves utstrøm av økonomiske ressurser (kriterium 2), og beløpet kan estimeres pålitelig (kriterium 3).

Bruk av det første kriteriet har gitt opphav til spørsmål, spesielt i relasjon til klima-relaterte forpliktelser og forpliktelser som kommer til betaling bare hvis et mål på selskapets aktiviteter overstiger en viss terskel eller nivå.

Som svar på dette foreslår IASB:

• tre nye tester under det første kriteriet for å bestemme om det er en eksisterende plikt
• spesifikk veiledning for terskel-baserte forpliktelser
• nye eksempler som erstatter IFRC 6 "Forpliktelser som oppstår av deltakelse i et særskilt marked – avfall fra elektrisk og elektronisk utstyr" og "IFRIC 21 Avgifter"

Endringene som foreslås inkluderer å tilpasse definisjonen av en forpliktelse i IAS 37 til rammeverket som ble oppdatert i 2018. Dette gjør også at kravene som er i dagens IFRIC 21 vil endres, og vil kunne oppfattes som mer fornuftige.

For å vurdere om det er en eksisterende plikt, skal det i henhold til forslaget gjøres tre tester, som alle må være oppfylte:

Kriteriene 2 og 3 nevnt innledningsvis er i hovedsak ikke påvirket av forslaget.

I henhold til eksisterende IFRIC 21, innregner et selskap avgifter på ett enkelt tidspunkt når terskelen er nådd. Hvis en avgift er avhengig av flere spesifikke handlinger fra selskapet, oppstår forpliktelsen når den siste handlingen iverksettes.

I henhold til forslaget vil en nåværende forpliktelse akkumuleres etter hvert som selskapet gjennomfører aktiviteten knyttet til terskelen som det forventer å overskride ved slutten av etterlevelsesperioden. For eksempel, i forhold til en utslippsforpliktelse, vil en eksisterende forpliktelse oppstå i takt med at selskapet slipper ut forurensninger dersom det forventer å overskride terskelen for etterlevelsesperioden. Selskapet vil innregne en avsetning dersom kriteriene 2 og 3 også er oppfylte.

Det er dog ikke klart fra forslaget hvordan vurderingen er hvis en handling ikke gjøres av selskapet selv. For eksempel, hvis selskapet må betale en avgift hvis bransjen som helhet overstiger en terskel på utslipp av forurensing for etterlevelsesperioden og avgiften i et slikt tilfelle vil fordeles på de ulike selskapene i bransjen basert på sine forholdsmessige andeler av totalutslippene i etterlevelsesperioden.

Hvis en overføring av økonomiske ressurser er avhengig av flere spesifikke handlinger, pådrar et selskap en eksisterende forpliktelse når det gjør den første handlingen og ikke har noen praktisk mulighet å unngå å gjøre de andre handlingene.

Et eksempel kan være at selskapet må betale en avgift hvis det genererer inntekter i markedet i 20X0 og at det opererer i markedet 01.01.20X1. Per 30.06.20X0 har selskapet generert inntekter og vurderer at det ikke er praktisk mulig å unngå den andre handlingen fordi de økonomiske konsekvensene av å gå ut av markedet før 01.01.20X1 er betydelig verre enn kostnaden med å betale avgiften som beregnes på inntekten i 20X0. Dette avviker fra dagens IFRIC 21.

Beslutning å utarbeide regnskapet under forutsetning om fortsatt drift impliserer at selskapet ikke har praktisk mulighet å unngå å gjøre en handling det kunne unngått bare ved å likvidere selskapet eller å stoppe virksomheten.

Dette betyr at et selskap vil innregne noen avsetninger tidligere og gradvis.

Forslagene flytter fokus fra at terskelen overskrides til den aktiviteten terskelen er knyttet til – for eksempel skifte fra å overskride utslippsgrensen til å slippe ut forurensninger. Det vil også kreve at ledelsen løpende må vurdere om en terskel vil bli overskredet.

Det er ikke spesifikk veiledning i nåværende IAS 37 om dette.

I henhold til forslaget skal et selskap inkludere alle direkte utgifter ved måling av eventuelle avsetninger. Disse vil omfatte:

• inkrementelle utgifter, og
• en fordeling av andre utgifter som er direkte knyttet til oppgjør av forpliktelsen

Dette tilsvarer utgiftene som skal hensyntas i vurderingen om det foreligger en tapskontrakt.

Forslaget kan gjøre at noen avsetninger øker, for eksempel hvor det i dag bare brukes inkrementelle utgifter.

Vi er enig i dette forslaget når det gjelder måling av tapskontrakter. Men, vi mener det ikke bør gjelde andre avsetninger, da det kan gi utilsiktede konsekvenser. Det er også uklart for eksempel hvordan en skal måle visse utslippsforpliktelser som kan gjøres opp ved at det benyttes spesielle innsatsfaktorer i produksjonen eller at det produseres eller selges spesiell output. 

Diskonteringsrenten før skatt skal reflektere tidsverdien av penger og risikoene som er spesifikke for forpliktelsen og som ikke er reflektert i estimatene på fremtidig kontantstrømmer. Det er i dag ulik praksis om egen kredittrisiko mv. inkluderes i tidsverdien av penger.

Forslaget er nå at det skal brukes en risikofri rente for tidsverdien av penger. Det skal ikke gjøres ytterligere justeringer, for eksempel for mislighold eller egen kredittrisiko. Det skal fortsatt justeres for risiko knyttet til beløp og tidspunkt for kontantstrømmene som ikke er reflektert i estimatene på fremtidig kontantstrømmer.

Vi er enige i forslaget. For enkelte kan endringen bidra til økte avsetninger, kanskje spesielt for fjerningsforpliktelser langt frem i tid.