Med Omnibus I, er EUs bærekraftsregelverk i endring. EU har de siste årene tatt en ledende rolle i å fremme bærekraftig forretningsvirksomhet, men utviklingen har vist hvor vanskelig det er å enes om et felles rammeverk. Prosessen rundt Omnibus-direktivet illustrerer behovet for langsiktig strategi og god styring.
Denne artikkelen gir en oversikt over regelverksendringer, politiske prosesser og konsekvenser for norske virksomheter.
1. 16. desember 2025 godkjente Parlamentet den endelige teksten for Omnibus I.
2. Omnibus I vedtas formelt etter avstemning i Rådet, som forventes tidlig 2026.
3. Etter ikrafttredelse, vil medlemsstatene ha ett år til å gjennomføring av endringene, med unntak av endringene i CSDDD som skal implementeres innen 26. juli 2028.
I 2025 foreslo Europakommisjonen en pakke med 10 «omnibus»-initiativer som hadde som mål å redusere den samlede administrative belastningen for næringslivet, og samtidig styrke europeiske selskapers konkurranseevne.
Omnibus I er EUs initiativ for å forsøke å forenkle bærekraftsregelverket, som taksonomien, CSRD, CSDDD og CBAM, samt flere ordninger knyttet til EUs investeringsprogrammer.
Etter flere år med økende lovkrav til bærekraftig forretningsvirksomhet i EU, har de siste årene vært preget av et politisk ønske om forenkling.
De siste årene har EU tatt en ledende rolle i å fremme bærekraftig forretningsvirksomhet. Europas grønne giv (EUs Green Deal) har vært det sentrale rammeverket i denne utviklingen, med mål om å realisere FNs 2030-agenda, oppnå bærekraftsmålene og et klimanøytralt EU innen 2050.
Som del av denne strategien har EU vedtatt en rekke initiativer, blant annet taksonomien, bærekraftsdirektivet (CSRD), offentliggjøringsforordningen (SFDR) og aktsomhetsdirektivet (CSDDD). I tillegg har en rekke medlemsland, i likhet med Norge, vedtatt nasjonal lovgivning som adresserer næringslivets samfunnsansvar (bl.a. Loi de Vigilance i Frankrike, Lieferkettengesetz i Tyskland).
Behovet for åpenhet og harmonisering har vært en viktig drivkraft for utviklingen i EU. Ulike tilnærminger til aktsomhetsvurderinger og rapportering har skapt fragmentering, og EU har derfor søkt å etablere felles rammeverk som sikrer like spilleregler og en omforent tilnærming til næringslivets samfunnsansvar.
Utviklingen i EUs politiske og regulatoriske landskap innen bærekraft de siste årene har imidlertid vist hvor utfordrende det kan være å komme til enighet om felles europeisk rammeverk for ansvarlig næringsliv.
Dette ble særlig synlig under forhandlingene om aktsomhetsdirektivet. Selv etter at det forelå politisk enighet om direktivteksten med konklusjonen av trilogforhandlingene i desember 2023, en fase som vanligvis etterfølges av formell behandling, ble direktivteksten endret våren 2024.
Endringene kom etter at enkelte medlemsland, særlig Tyskland og Frankrike, på nytt uttrykte bekymringer. Bekymringene knyttet seg blant annet til den økende administrative byrden for europeiske virksomheter og deres konkurransedyktighet i en internasjonal kontekst, omfanget av pliktene til finansbransjen, og direktivets indirekte påvirkning på små og mellomstore bedrifter.
Den endelige direktivteksten ble justert og innskrenket med hensyn til flere av disse bekymringene, og trådte i kraft 25. juli 2024.
I september 2024 kom rapporten «Future of European Competitiveness» eller Draghi-rapporten, ledet av den tidligere presidenten av den Europeiske sentralbanken Mario Draghi, som blant annet la frem en anbefaling om å redusere rapporteringsbyrden for europeiske virksomheter.
Denne anbefalingen ble fulgt opp, og ideen om et nytt Omnibus-regelverk (Omnibus package) ble introdusert i en tale av Europakommisjonens president Ursula von der Leyen i november 2024.
Det formelle forslaget for Omnibus I ble lagt frem av Kommisjonen i februar 2025.
Ifølge EU-Kommisjonen er målet med de foreslåtte endringene å redusere den samlede administrative belastningen for næringslivet, og samtidig styrke europeiske selskapers konkurranseevne i et geopolitisk landskap som har endret seg siden regelverkene først ble vedtatt.
Prosessen rundt Omnibus har skapt spørsmål.
I mai 2025 åpnet EUs ombudsperson, Teresa Anjinho, en undersøkelse av Kommisjonens fremgangsmåte etter klager fra sivilsamfunnsorganisasjoner om manglende konsekvensutredning og offentlig høring. 27 november konkluderte Anjinho at EU-kommisjonen ikke respekterte EUs Better Regulation Guidelines da Omnibus-forslaget ble forberedt. Hun fant at Kommisjonen ikke fulgte prinsippene for transparent, kunnskapsbasert og inkluderende lovgivning, og dermed undergravde legitimiteten til prosessene.
I en artikkel fra SOMO (03.12.2025) ble det avslørt hvordan en en gruppe på elleve multinasjonale selskaper, hovedsakelig fra USA og med tilknytning til fossil energi, arbeidet for å svekke CSDDD. Ifølge lekkede dokumenter brukte de politisk påvirkning, internasjonalt press og finansiering av analyser for å fremme sitt syn. Dette har skapt debatt om påvirkning på EU-lovgivning og prosessen rundt direktivet.
15. desember 2015 ble det også innlevert en formell klage angående Jörgen Warborn sin uavhengighet, som påpekte at han ikke hadde erklært en potensiell interessekonflikt mellom hans rolle som rapportør og hovedforhandler for Omnibus I i Parlamentet og president for den registrerte lobbyorganisasjonen SME Europe.
En foreløpig avtale om Omnibus I ble vedtatt av Europaparlamentet 16. desember 2025. Neste steg i prosessen er at Rådet foretar en endelig avstemning, etter juridisk gjennomgang og språklig kontroll, som forventes tidlig i 2026.
Når teksten er publisert i EUs Official Journal, vil den tre i kraft 20 dager senere. Deretter starter implementeringsperioden for medlemsstatene, som får ett år til å gjennomføre endringene i nasjonal lovgivning. CSDDD skal implementeres innen 26. juli 2028.
Selskaper har nå større klarhet i om og hvordan de må etterleve CSDDD og CSRD. Antallet selskaper som omfattes av kravene er betydelig redusert.
Endringene søker å forenkle rapporterings- og aktsomhetskravene og sikre at kravene er forholdsmessige, slik at byrden står i rimelig forhold til selskapenes størrelse, kapasitet og påvirkning. Samtidig opprettholdes målene i EUs Grønne Giv og handlingsplan for bærekraftig finans. Hovedtrekkene i endringene er oppsummert nedenfor.
– Begrenset virkeområde:
EU-foretak med >5 000 ansatte og >1,5 mrd. EUR global omsetning. Tredjelandsforetak med >1,5 mrd. EUR i EU-markedet.
– Utsatt ikrafttredelse:
Gjennomføring i medlemsland innen 26. juli 2028. Krav om etterlevelse fra 26. juli 2029. Rapporteringskrav fra 1. januar 2030.
– Overordnet risikokartlegging:
Selskaper skal identifisere områder med størst risiko for negative konsekvenser i egne aktiviteter, datterselskaper og relevante forretningspartnere. Kartleggingen baseres på rimelig tilgjengelig informasjon og innebærer normalt ikke forespørsler til partnere.
– Grundigere risikovurderinger der risikoen er størst og mest alvorlig:
Der det er identifisert høy og alvorlig risiko skal det gjøres mer detaljerte vurderinger og iverksettes rimelige tiltak. Manglende identifisering av alle konsekvenser gir ikke ansvar dersom kravene er fulgt.
– Begrensning av informasjonsforespørsler:
Informasjon fra partnere skal kun etterspørres dersom nødvendig, og forespørsler skal være målrettede og forholdsmessige. For forretningspartnere med under 5 000 ansatte skal informasjon kun forespørres dersom det ikke kan skaffes på annen måte.
– Tiltak mot negativ påvirkning:
Forventningen om å avslutte forretningsforhold fjernes. Selskaper kan i stedet suspendere forholdet. Så lenge det er en rimelig forventning om at en forbedret forebyggingsplan vil lykkes, vil fortsatt samarbeid med forretningspartnere i seg selv ikke medføre ansvar for selskapet.
– Interessentdialog:
Definisjonen av «interessenter» begrenset til egne ansatte, ansatte hos datterselskaper og forretningspartnere, samt lokalsamfunn og enkeltpersoner direkte berørt av virksomheten. Forventning til interessentdialog begrenses til utvalgte deler av aktsomhetsprosessen (identifisering av risiko, utarbeidelse av handlingsplaner og utforming av avbøtende tiltak).
– Klage- og varslingsmekanismer:
Kravet opprettholdes, men det legges vekt på proposjonalitet og praktiske løsninger for å unngå unødvendig byrde. Det åpnes for fleksibilitet i hvordan mekanismene organiseres, og presiseres at selskaper kan bruke kan bruke digitale løsninger eller bransje-/flerpartsinitiativer.
– Ansvar og bøter:
Maksimal bot settes til 3 % av global netto omsetning (tidligere 5 %). Harmonisert EU-ansvarsregime fjernes.
– Klimaomstillingsplan:
Kravet om å utarbeide og gjennomføre en klimaomstillingsplan er fjernet i sin helhet.
– Strengere harmonisering:
Medlemsstatene har mindre handlingsrom til å fastsette aktsomhetskrav som er strengere enn eller avviker fra kravene i direktivet.
– Begrenset virkeområde:
EU-foretak med >1 000 ansatte og >450 mill. EUR i netto omsetning. Tredjelandsforetak med morselskap >450 mill. EUR (to år) og EU-filial >200 mill. EUR. Børsnoterte små og mellomstore selskaper og finansielle holdingselskaper omfattes ikke. Virkeområdet reduseres med ca. 90%.
– Utsettelse av rapporteringskrav:
Rapporteringskrav utsettes to år for store selskaper som ennå ikke har begynt å implementere CSRD og som treffes av de økte terskelverdiene (bølge 2 og 3).
– Utvidet unntak for datterselskaper:
Unntaket fra å utarbeide en egen bærekraftsrapport når morselskapet rapporterer på konsolidert nivå, slik det allerede er i CSRD, utvides til å gjelde alle børsnoterte datterselskaper.
– Endringer i ESRS:
Kommisjonen vil revidere den delegerte rettsakten som etablerer ESRS, med mål om å redusere antall datapunkter, klargjøre bestemmelser og forbedre samsvar med andre lovverk.
– Attestasjon med moderat sikkerhet:
Kravene til attestasjon vil forbli med moderat sikkerhet, og innføringen av betryggende sikkerhet er lagt til side.
– Sektorstandarder:
Sektorstandardene som skulle komme i 2026 innføres ikke.
– Mulighet til å utelate sensitiv informasjon: I særskilte tilfeller kan selskaper utelate informasjon dersom visse betingelser er oppfylt. Dette gjelder når offentliggjøring vil skade selskapets kommersielle posisjon, avsløre forretningshemmeligheter, omfatte klassifisert informasjon eller informasjon som må beskyttes etter EU- eller nasjonal lov, inkludert hensyn til personvern og sikkerhet. Sistnevnte unntak er innført med tanke på dagens sikkerhetspolitiske situasjon.
– Verdikjede-begrensning og «beskyttede foretak»:
Foretak med ≤1 000 ansatte («beskyttede foretak») kan avvise forespørsler som går utover en kommende frivillig rapporteringsstandard (skal vedtas av Kommisjonen basert på standarden for SMB utviklet av EFRAG).
Dersom rapporteringspliktige likevel ber om mer informasjon, må de informere foretaket om hvilke ekstra opplysninger som ønskes og om retten til å nekte. Begrensningen gjelder kun for rapportering, ikke risikostyring eller aktsomhetsvurdering.
De tre forslagene i Omnibus I er vurdert som EØS-relevante. Finansdepartementet, Barne- og familiedepartementet og Klima- og miljødepartementet vil vurdere implementering i Norge.
Mange virksomheter har erfart verdien av å jobbe systematisk med bærekraft og aktsomhetsvurderinger. Evalueringen av åpenhetsloven, inkludert KPMGs utredning for Barne- og familiedepartementet, viser at loven har styrket næringslivets arbeid med oppfølging av menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.
Flere virksomheter oppgir at de har igangsatt eller forbedret arbeidet med aktsomhetsvurderinger, og at lovens kobling til internasjonale standarder, særlig den risikobaserte tilnærmingen, oppleves som hensiktsmessig. Flere understreket også ønsket om at regelverket harmoniseres med EU-lovgivningen.
Selv om den regulatoriske utviklingen nå preges av et ønske om forenkling, er forventningene fra interessenter og samfunnet fortsatt høye når det gjelder ansvar og bærekraft. Dette handler ikke bare om lovkrav, men om et grunnleggende skifte i hvordan virksomheter ser sin rolle og sitt ansvar.
Prosessen rundt Omnibus-direktivet illustrerer hvor viktig det er med langsiktig strategi og god styring. Når regelverksutviklingen er uforutsigbar, bør virksomheter tenke langsiktig og prioritere ansvarlig virksomhetsstyring.
Hold deg informert, få verdifull kunnskap og vær i forkant av utviklingen. Meld deg på vårt nyhetsbrev, og få siste nytt rett i innboksen.
