CBAM-ordningen innføres fra 2026 for import til Norge

Formålet med ordningen er å skape like konkurransevilkår for industrien innenfor EU/EØS og Sveits vedrørende betaling for utslippskrav for visse varer. CBAM-avgiften skal sikre at land der industrien ikke betaler for utslipp, ikke kan slippe disse varene inn i EU/EØS og Sveits uten å betale en avgift for slike utslipp.

CBAM-ordningen gjelder ved import av bestemte varetyper som sement, elektrisitet, jern & stål, aluminium, hydrogen og gjødsel. Importører må fra 1. januar 2026, oppgi og kjøpe sertifikater for utslippene av klimagasser som er knyttet til varene.

I perioden mellom 1. oktober 2023 og 31. desember 2025 pågår den såkalte overgangsperioden. Under overgangsperioden må importører av CBAM-varer kvartalsvis rapportere varenes innebygde utslipp, men uten plikt til å betale for utslippene.

Det antas at mange importører i EU fortsatt ikke er kjent med ordningen, og det er en betydelig underrapportering av varer som omfattes av CBAM-ordningen. Terskelverdien for rapporteringsplikt er satt til 150 euro per forsendelse ved innførsel.  

Importører vil måtte kjøpe CBAM-sertifikater fra ansvarlig myndighet i sitt hjemland. Prisen på sertifikatene vil kalkuleres ut ifra en ukentlig gjennomsnittlig auksjonspris for EUs ETS-kvoter uttrykt i euro per tonn CO2-utslipp.

Importørene (deklarantene) skal fra 31. mai 2027 levere en erklæring for foregående år (2026). Erklæringen skal vise mengden importerte varer det året målt i megawattimer for elektrisitet eller tonn for de øvrige varene, mengden innbakte utslipp i produktene målt i tonn CO2-ekvivalenter, og antall CBAM-sertifikater som skal leveres for utslippene. Det er lagt opp til at erklæringen skal følges opp med en verifikasjonsrapport utstedt av en aktør godkjent for dette.

For importører som kan dokumentere at karbonutslippet ved produksjonen av varene allerede er kompensert, vil CBAM-avgiften ved import kunne justeres tilsvarende.

For mange importører vil det være vanskelig å skaffe informasjon om utslippene knyttet til importvarene. Det er for disse varene utarbeidet mulige referanseutslippsverdier hvor også informasjon om produksjonsland benyttes som grunnlag for å beregne CBAM-avgiften. 

Importører skal både registreres som importør i et nasjonalt register, samt i et felles CBAM-register som EU-kommisjonen er ansvarlig for.

Norsk industri har en høy andel av karbonintensiv produksjon og vareimport. Norge er i dag tilknyttet EUs handel med utslippskvoter (EU/ETS), en ordning som har hatt positiv effekt på utslipp av klimagasser ved vareproduksjon i EU. Utslippsfrie kvoter skal fases ut etter hvert som CBAM-avgiften iverksettes og trappes opp. Dette vil påvirke norske vareprodusenter og importører av varer fra både EU-land og land utenfor EU.

Dersom ordningen trer i kraft i Norge fra 1. januar 2026, innebærer det at norske virksomheter ikke får anledning til teste ut ordningen på samme måte som importørene i EU-landene fikk fra høsten 2023. Norske virksomheter bør derfor foreta nødvendige forberedelser til rapportering i løpet av 2025.

Varene som omfattes av CBAM knyttes opp til de enkelte varenumrene (HS) i tolltariffen.

Eksempel:
Utslipp av CO2 skal beregnes av jern & stål vare nevnt i varenummer HS 7301:
Spunt av jern eller stål, også med borede eller stansede hull eller fremstilt gjennom sammensveising; profiler fremstilt ved sveising av jern eller stål.

Det er derfor viktig å ha god kunnskap om varene og hvordan disse varene skal tolltarifferes ved import til Norge. I dag har dette ikke vært så avgjørende for mange importører siden de fleste industrivarer ikke er underlagt toll ved import til Norge. Nå blir dette annerledes. I tillegg vil det være sentralt å kjenne til hvor varene er produsert (opprinnelsesland) med sikte på utslippsberegningen.

For å gjøre dette tollteknisk mer komplisert er det gjort egne helt eller delvise unntaksordninger ved bruk av tollprosedyreordningene for midlertidig innførsel for bearbeiding av industrivarer (aktiv foredling), uteforedling av varer (passiv foredling) og ved gjeninnførsel av varer. I tillegg er beregning av utslippsmetodikken komplekst siden både direkte og indirekte innbakte utslipp skal beregnes på produkt- og installasjonsnivå.

Innføringen av CBAM-avgiften og avvikling av frikvoter (EU/ETS) vil påvirke norsk tungindustri, innretningen på norske avgifter og frikvoteordningen (CO2-kvoter) for denne sektoren. Regjeringen har satt av 50 millioner kroner i budsjettet til at aktuelle etater kan sette i gang med forberedelser og implementering av ordningen. Det er imidlertid ikke endelig avklart hvem som blir ansvarlig myndighet for CBAM-ordningen i Norge, men fra erfaringene fra EU-landene kan det være hensiktsmessig å gi Tolletaten en sentral rolle.

Det anbefales at virksomheter som importerer varer til Norge berørt av CBAM-ordningen allerede nå starter opp med en kartlegging av om importvarene kan bli underlagt CBAM-avgift fra 2026.

For å avgjøre om varene omfattes av CBAM-ordningen, er det sentralt å få kartlagt at korrekt tolltarifferingsnummer benyttes og hvilken opprinnelse varene faktisk har. KPMG kan bistå virksomheter med slik kartlegging som vil lette arbeidet med kjøp av CBAM-sertifikat og kravene knyttet til rapportering av utslipp.

KPMG inviterer næringslivet til å delta på vårt digitale seminar 16. januar 2025 om toll i internasjonal handel hvor vi blant annet vil gjennomgå nytt i tollregelverket og rapporteringskrav og siste nytt om status for innføringen CBAM-ordningen i Norge.