A/S Norske Shell vant også frem i lagmannsretten

A/S Norske Shell (Shell) drev avgiftspliktig virksomhet i forbindelse med Nyhamna-anlegget på øyen Gossen i Aukra kommune. Nyhamna-anlegget er et landanlegg for mottak og prosessering av gass, og i perioden 2014-2018 gjennomgikk anlegget en utvidelse og betydelig oppgradering. I oppgraderingsperioden ble det et stort bemanningsbehov, og den allerede etablerte anleggsbrakkeriggen i Nyhamna ble utvidet i takt med behovet for økt arbeidsstyrke og overnattingsmuligheter for de tilreisende på anlegget.

På det meste var det 25 ekstra midlertidige brakker, i tillegg til de 11 opprinnelige brakkene. Standarden var enkel, og ble i stor grad benyttet basert på toukers-arbeidsturnuser, først og fremst av ansatte hos Shells underleverandører og medkontrahenter, samt Shells egne ansatte og innleid personell. Normalt ble ingen trukket i lønn eller belastet for overnattingene.

Shell driftet brakkeriggen og hadde anskaffelser til slik som resepsjon, management, renhold, strøm med videre. Shell fradragsførte inngående merverdiavgift på kostnadene til driften, totalt NOK 75 992 529 i perioden 2014-2018.

Skatteetaten var uenig i at Shell skulle ha rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelsene, og mente at anskaffelsene til overnatting for de tilreisende i faste turnusordninger, dvs. overnatting på fast arbeidssted, jf. Halliburton-dommen (Rt-2011-1260), er av privat karakter som skal avgiftsbelastes. Den 6. juli 2021 traff derfor Skatteetaten vedtak om at Shell måtte tilbakeføre fradragsført merverdiavgift.

Saken for Gulating lagmannsrett gjaldt gyldigheten av skattekontorets vedtak av 6. juli 2021.

Hovedspørsmålet i saken var om Shell sine anskaffelser til drift av brakkerigg/brakkehotell på Nyhamna var «til bruk» i Shells avgiftspliktige virksomhet, og dermed fradragsberettiget etter merverdiavgiftsloven § 8-1. Mer konkret, om anskaffelsene var relevant for og hadde en tilstrekkelig naturlig og nær tilknytning til Shells avgiftspliktige virksomhet.

Gulating lagmannsrett aksepterte, på samme måte som tingretten, at Shell kunne kreve fradrag for inngående merverdiavgift på kostnadene til drift av brakkeriggene/brakkehotellet som ble benyttet til losji av arbeidere mv. ved oppgraderingen av Nyhamna-anlegget. Selv om fradragsretten skal avgrenses mot kostnader til privat bruk, mente retten at overnattingstjenestene i brakkeriggene var en nødvendig forutsetning for gjennomføring av oppgraderingen av Nyhamna-anlegget da det var praktisk umulig å gjennomføre oppgraderingsprosjektet uten at arbeiderne bodde på anlegget. Overnattingens private karakter ble tillagt begrenset vekt. Kostnadene ble derfor ansett å være relevant for og hadde en tilstrekkelig naturlig og nær tilknytning til Shells avgiftspliktige virksomhet, og inngående merverdiavgift på kostnadene var dermed fradragsberettiget etter merverdiavgiftsloven § 8-1.

Lagmannsretten nevner den særskilte avskjæringsregelen i merverdiavgiftsloven § 8-3 første ledd bokstav g, som fastslår at fradragsrett for inngående merverdiavgift er avskåret for «fast eiendom» som skal dekke bolig- eller velferdsbehov, og angir at det er på det rene at anleggsbrakker ikke er å anse som fast eiendom. Hvor grensen går mellom anleggsbrakker og fast eiendom er ikke nærmere omtalt. Dette vil kunne skape spørsmål fremover i tid.

For øvrig, av mer formelle grunner, behandlet retten ikke statens subsidiære anførsel om at fradragsrett likevel måtte være delvis avskåret som følge av at overnattingstjenestene for arbeidstakerne måtte anses som naturalavlønning. Det kan dermed ikke utelukkes at staten i tilsvarende saker fortsatt vil anføre fradragsnekt begrunnet i at kostnadene utgjør en naturalytelse overfor arbeidstakere, men det vil være veldig overraskende siden retten er klar på at overnattingen ikke utgjør en privat fordel.

Selv om saken er konkret begrunnet i forhold til overnattingsløsningen som er benyttet i dette prosjektet, mener vi at avgjørelsene er prinsipiell og kan legges til grunn i de fleste prosjekter med midlertidig innkvarteringsbehov. Det kan imidlertid ikke utelukkes at staten vil forsøke å begrense anvendelsen av dommen i andre saker, så det anbefales at virksomheter tar konkrete vurderinger og ved behov informerer Skatteetaten om de innkvarteringsløsninger som er valgt i større prosjekter for å eliminere risiko for tilleggsskatt.

Dommen er rettskraftig. Vi i KPMG Law er ikke i tvil om at Gulating lagmannsrett sin avgjørelse er riktig og bekrefter langvarig bransje- og forvaltningspraksis. Gjennom bistand til våre klienter, har vi erfart at Skatteetaten i en lang periode hevder det motsatte. Bekreftelsen fra lagmannsretten er derfor verdsatt.

Gulating lagmannsrett, saksnr. 22-185320ASD-GULA/AVD2