Spør oss om skatt: Ny suppleringsskattelov

Konsern som omfattes må beregne en effektiv skattesats i hver jurisdiksjon hvor det driver virksomhet, og eventuelt betale suppleringsskatt, som tilsvarer differansen mellom den effektive skattesatsen og minimumsskatten på 15 prosent.

Suppleringsskatteloven skal sikre at suppleringsskatten betales gjennom tre mekanismer. For det første gis det enkelte land en mulighet til å innføre en nasjonal suppleringsskatt («(Qualified) Domestic Minimum Top-up Tax»), slik at suppleringsskatten betales av de underbeskattede konsernenhetene, og til den staten de er hjemmehørende.

Dersom landet ikke har innført regler om nasjonal suppleringsskatt, er det det øverste morselskapet i konsernet som blir suppleringsskattepliktig i sin hjemstat for en eventuell underbeskattet inntekt for konsernenheter gjennom skatteinkluderingsregelen («Income Inclusion Rule»). For det tilfelle at den underbeskattede inntekten ikke skattlegges hos øverste morselskap, vil suppleringsskatteplikten overtas av det første mellomliggende morselskapet som er omfattet av regelverket.

Den sekundære mekanismen om skattefordeling («Undertaxed Profits Rule») kommer til anvendelse dersom beregnet suppleringsskatt fra underbeskattede konsernenheter ikke fanges opp av de to førstnevnte reglene. Regelen innebærer at suppleringsskatten fordeles mellom de jurisdiksjonene som har innført kvalifiserte regler om skattefordeling, og hvor konsernet er etablert med konsernenheter.

En rekke land, inkludert Norge, innførte nasjonal suppleringsskatt og skatteinkluderingsregelen fra 2024, og skattefordelingsregelen fra 2025.

Suppleringsskatteloven gjelder i utgangspunktet samtlige enheter som inngår i et kvalifiserende konsern, inkludert faste driftssteder. Både flernasjonale og nasjonale konsern er omfattet av suppleringsskatteloven, sistnevnte for å unngå forskjellsbehandling i samsvar med Norges EØS-forpliktelser.

Reglene gjelder for konsernenheter med en årlig samlet inntekt på 750 millioner euro eller mer i minst to av de fire siste regnskapsårene. Det er konsernets konsoliderte inntekt slik den rapporteres i det øverste morselskapet som avgjør inntektsstørrelsen. Fireårsperioden gjør at det er klart allerede ved inngangen til nytt regnskapsår om konsernet omfattes av suppleringsskattereglene.

Enheter som er unntatt suppleringsskattereglenes virkeområde er blant annet offentlige enheter, internasjonale og ideelle organisasjoner, pensjonsfond, samt investeringsfond og -enhet som investerer i fast eiendom om enheten er øverste morselskap. Inntekt fra slike unntatte enheter skal likevel medregnes i beløpsgrensen på 750 millioner euro.

Suppleringskattepliktige enheter egenfastsetter grunnlag for og beregner suppleringsskatt selv. Omfattede konsernenheter og faste driftssteder rapporterer beregninger og suppleringsskatt i informasjonsmeldingen GloBE Information Return («GIR»). GIR er utarbeidet av OECD Inclusive Framework. I utgangspunktet skal samtlige konsernenheter i konsern som omfattes av regelverket levere GIR. Dersom øverste morselskap eller en annen konsernenhet har levert GIR, og denne er lokalisert ei en jurisdiksjon Norge har informasjonsutvekslingsavtale med, er det tilstrekkelig for norske konsernenheter å inngi en notifikasjon til skattemyndighetene.

GIR eller notifikasjon må leveres innen 18 måneder etter utløpet av det første regnskapsåret konsernet omfattes av regelverket. For påfølgende år er fristen 15 måneder.

Det er bare selskap som må betale suppleringsskatt etter suppleringsskatteloven som skal levere norsk suppleringsskattemelding. Fristen for levering av suppleringsskattemelding er én måned etter fristen for å levere GIR eller notifikasjon, dvs. 19 eller 16 måneder etter utløpet av det akutelle regnskapsåret.

Det er ikke anledning for den suppleringsskattepliktige til å egenrette suppleringsskattemeldingen.Eeventuelle endringer etter levering gjennomføres ved å anmode skattekontoret om endring.

Det er ikke anledning til å be skattemyndighetene om en bindende forhåndsuttalelse om forhold knyttet til suppleringsskatt. Reglene om suppleringsskatt er ment å harmoniseres internasjonalt slik at en bindende forhåndsuttalelse forutsetter et samarbeid med andre lands skatteadministrasjoner som gjør ordningen vanskelig gjennomførbar.

Suppleringsskatt følger i utgangspunktet gjeldende regler om tilleggsskatt i skatteforvaltningsloven. Departementet har imidlertid forutsatt at norske skattemyndigheter følger OECDs føringer om å være tilbakeholdne med ileggelse av tilleggsskatt i en innfasingsperiode.