Kan konsernbidrag uten skattemessig effekt anses som tilbakebetaling av innbetalt kapital?

Spørsmålet i saken kom på spissen fordi morselskapet ved en etterfølgende likvidasjon av datterselskapet var utenfor fritaksmetoden og dermed måtte beregne skattepliktig gevinst/tap på aksjene i datterselskapet. Grunnen til at morselskapet var utenfor fritaksmetoden skyldes særregler for «forsikringsselskaper» som var gjeldende i perioden 2012 til 2018.   

Skatteklagenemnda hadde gitt skattyter medhold i en klagesak og avvist at et konsernbidrag uten skattemessig effekt skulle medføre nedjustering av inngangsverdien (SKNS1-2023-34). Således var det staten ved Finansdepartementet som tok ut søksmål mot Skatteklagenemnden. Skattyter i saken var såkalt partshjelp i saken.

I tingrettens dom er gjort omfattende vurderinger med utgangspunkt i ordlyden i skatteloven § 10-35, i lovforarbeider, lovens formål, systembetraktninger, rettspraksis, forvaltningspraksis og juridisk teori. Retten synes å mene at konsernbidrag uten skattemessig effekt som utgangspunkt ut fra en ren ordlydsfortolking kan anses som tilbakebetaling av innbetalt kapital, men at det likevel ikke er åpenbart.

Retten uttaler også at en nedjustering av inngangsverdien med konsernbidrag uten skattemessig effekt vil gi den klart riktigste økonomiske løsningen, dog uten å tillegge det avgjørende vekt.

Avgjørende for rettens standpunkt synes å være at det foreligger et «hull» i regelverket, som bør utredes i en større bredde. Et eksempel som nevnes i dommen er at konsernbidrag som ytes uten skattemessig effekt mellom søsterselskaper, vanskelig kan falle inn under ordlyden i skatteloven § 10-35. Retten synes videre å vektlegge at den prinsipielle betydningen av saken spesielt er knyttet til personlige aksjonærer og utenlandske selskaper som faller utenfor fritaksmetoden. 

Den prinsipielle betydningen av saken knyttet til personlige aksjonærer og utenlandske selskaper som faller utenfor fritaksmetoden, henger sammen med at skatteposisjonen innbetalt kapital følger aksjen og at det for skattytere som nevnt ofte kan være fordelaktig at utdelinger fra selskaper de har kjøpt aksjer i, skjer i form av skattefri tilbakebetaling av innbetalt kapital fremfor som skattepliktige utbyttedelinger.

Siden særreglene for «forsikringsselskaper» nå er endret, vil dommen ikke ha fremtidig relevans for slike selskaper. Formentlig vil dommen fremover kun ha relevans for personlige aksjonærer og utenlandske selskaper som faller utenfor fritaksmetoden og som av den grunn ved kjøp av aksjer ønsker at skatteposisjonen innbetalt kapital knyttet til aksjene skal være høyest mulig. Dette må for øvrig antas å være grunnen til at Finansdepartementet har anket dommen.

Det kan også nevnes at Skatteklagenemnda i et senere vedtak (SKNS1-2023-75) har fastholdt standpunktet fra SKNS1-2023-34. I begge saker var det dissens med 3 mot 2.