Sterk økning i kredittbedragerier

Interesseorganisasjonen Fair Play Bygg Oslo og omegn har siden sommeren 2023 avdekket 73 saker i Norge, der falske opplysninger er registrert i offentlige systemer og der de falske opplysningene benyttes til å begå grove bedragerier mot en rekke private aktører. Det er gode grunner til å tro at det foreligger store mørketall når det gjelder omfanget av bedrageriene - til tross for en 12 % økning av politianmeldte bedragerier i 2023.

De grove bedrageriene er rene tap for virksomhetene som blir rammet, og kan få store konsekvenser for sårbare virksomheter.

Kredittbedragerier kjennetegnes ved at private foretak blir forledet til å utbetale kreditt eller utlevere varer til selskaper på bakgrunn av falske opplysninger, og der selskapene som mottar kreditt eller varer ikke har til hensikt å betale for seg. Det er særlig finans- og kredittinstitusjoner, aktører innenfor byggeindustrien og aktører innen bilindustrien som er utsatt for kredittbedragerier. 

For å begå bedrageriene må de kriminelle nettverkene skaffe seg kontroll over selskaper og sørge for at selskapene fremstår som legitime, pålitelige og kredittverdige i offentlige registre og systemer. I den forbindelse ser man ofte at tradisjonelle kriminelle aktører er avhengige av hjelp fra profesjonelle aktører som tilbyr «crime as a service», og som har spisskompetanse på offentlige registre, skatt, regnskap og kredittprosesser. De kriminelle skaffer seg kontroll over selskaper på ulike måter, men følgende modus operandi er utbredt:

• Ved opprettelse av fiktive selskaper som registreres på stråpersoner
• Ved oppkjøp av reelle selskaper som registreres på stråpersoner
• Ved urettmessig overtakelse av reelle selskaper som registreres på stråpersoner

Felles for de ulike modus operandi er at selskapene registreres på misbrukte identiteter og stråpersoner. Årsaken til at de kriminelle bakmennene benytter stråpersoner er for å distansere seg fra kriminaliteten i selskapene, og på denne måten redusere risikoen for straff. Identitetene som misbrukes kan være stjålne identiteter, men dette er ikke alltid tilfellet.

Det forekommer ofte at personer uten en sterk tilknytning til Norge selger sin identitet (BankID-tilgang) til kriminelle nettverk i Norge, da et videre misbruk av deres identiteter ikke medfører så store negative konsekvenser for personene selv. Det er også eksempler på at personer blir tvunget til å gi fra seg sin egen identitet grunnet for eksempel gjeld i forbindelse med narkotikakriminalitet. Videre forekommer det at kriminelle nettverk utøver tvang og trusler mot sårbare personer for å få kontroll over deres identitet – forhold som kan grense til menneskehandel.

Ved opprettelse av fiktive selskaper vil kriminelle aktører opprette en rekke selskaper ved bruk av misbrukte identiteter, som registreres i offentlige registre og systemer. Selskapene har ingen realitet og leverer ingen tjenester. For å bruke selskapene til kredittbedragerier sendes det inn falske regnskap til Brønnøysundregisteret. Typisk vil disse selskapene i tillegg benyttes til MVA-bedragerier hvor falske MVA-oppgaver sendes skatteetaten, samt NAV-bedragerier hvor krav om trygdeytelser og andre stønader fremsettes med grunnlag i falsk lønnsdokumentasjon osv.

Ved oppkjøp av reelle selskaper vil de kriminelle aktørene gjøre oppkjøp av reelle, mindre selskaper med lukrativ regnskapshistorikk for kredittbedragerier. Til tross for regnskapshistorikken vil en også her se at det sendes inn fiktive regnskap til Brønnøysundregisteret, og det er ikke uvanlig at tidligere årsregnskap korrigeres og erstattes av falske regnskap som gir høyere kredittverdighet. Ved å benytte selskaper med tidligere god regnskapshistorikk, vil korrigeringer og endringer fremstå som troverdige.

Ved urettmessig overtakelse av reelle selskaper vil de kriminelle aktørene forfalske dokumentasjon som tilsier at de kriminelles stråperson skal ha legitim kontroll over selskapet. Dette kan for eksempel være protokoll fra generalforsamling med forfalsket innhold og underskrifter. Ved disse tilfellene vil selskapenes likvide midler tilfalle de kriminelle aktørene, hvitvaskes til bakmennene og selskapet for øvrig brukes til kredittbedragerier.

Det kan være utfordrende å avdekke selskaper som benyttes til kredittbedragerier, da modus operandi tar utgangspunkt i utnyttelse av svakheter i offentlige registre og systemer – registre og systemer man i utgangspunktet har høy tillit til. Imidlertid er det noen felles, røde flagg det kan være verdt å merke seg ved selskapene.

• Omsetning under revisjonsplikt
• Nylige endringer i historiske regnskap
• Nylige endringer i selskapets roller/eiere
• Nylige endringer av selskapets adresse
• Usedvanlig kredittverdige sett i forhold til liknende foretak i samme bransje
• Nylig bytte av regnskapsfører
• Ikke oppgitt / nylig fjernet informasjon om regnskapsfører i offentlige registre

De røde flaggene må sees i sammenheng, der ett enkeltstående rødt flagg ikke er tilstrekkelig for å indikere et kriminelt selskap.

For å tidlig avdekke kredittbedragerier og forebygge videre utnyttelse av egen virksomhets sårbarheter anbefales det å gjøre regelmessige stikkprøvekontroller i virksomhetens kredittportefølje. Stikkprøvekontrollen bør undersøke typiske indikatorer på organiserte bedragerier og kriminelle selskaper. Vi i KPMG har spisskompetanse på dette og bistår gjerne.