Anonyme varsler

Hvordan bør arbeidsgiver håndtere krav om anonymitet og krav om innsyn i undersøkelsesfasen?
nærbilde av hender som skriver på en laptop

Vil et løfte om anonymitet stå seg hvis saken blir bragt inn for domstolen?

Varslingsreglene søker å legge til rette for at ansatte skal si fra om mulige kritikkverdige forhold uten å risikere negative konsekvenser fra arbeidsgiver eller kolleger. Likevel ser vi at enkelte ønsker å være anonyme. Anonyme varsler er tillatt, men medfører enkelte utfordringer for undersøkelsesarbeidet og for muligheten for imøtegåelse for den det varsles om. Varslingsreglene åpner for å tillate anonym varsling og det er også vanlig praksis for mange offentlige og private virksomheter. Bakgrunnen for at varslere ønsker å være anonyme er vanligvis frykt for negative konsekvenser ved å stå fram. Unntaksvis kan anonymitet være begrunnet i utenforliggende behov for å ramme virksomheten eller den det varsles om. Arbeidsgiver må uansett undersøke varselet gjennom en forsvarlig prosess som både sikrer at påstandene blir tatt på alvor og at den som påstandene retter seg mot får reell mulighet for å fremme sitt syn, dvs. rett til imøtegåelse (kontradiksjon)..

Det forekommer at den varselet retter seg mot krever å få vite varslerens identitet. Det anføres at dette er nødvendig for å kunne sikre rett til imøtegåelse (kontradiksjon) og dermed er nødvendig for at undersøkelsen skal være forsvarlig. Dette er et berettiget behov som må tas på alvor. Innsyn i varslers identitet kan også begrunnes med personvernhensyn. Hvor langt dette hensynet rekker er noe usikkert. Datatilsynet har f.eks. ikke tatt stilling til spørsmålet.

Den innledende dialog med varsler og den det er varslet om er viktig for å bringe på det rene om anonymiteten lar seg forene med en forsvarlig undersøkelsesprosess. Ofte er det mulig å komme i kontakt med en anonym varsler, eventuelt ved at vedkommende står fram overfor en representant for ekstern varslingskanal eller rådgiver, men er anonym overfor virksomheten og den det varsles om. En eventuell dialog kan føre til at varsler ved nærmere ettertanke velger å stå fram for å bidra til undersøkelsesarbeidet. Alternativt kan vurderingen være at påstandene i varselet lar seg undersøke og verifisere ut fra en bredere vurdering av faktagrunnlaget der varslers identitet ikke er avgjørende for å komme videre. Hva som er mulig i praksis kan bringes på det rene i en begrenset forundersøkelse der problemstillingen er å klarlegge behov og muligheter for videre undersøkelser. Dersom varsler loves anonymitet, må dette løftet holdes.

Erik Arvnes

Partner | Gransking og etterlevelse

KPMG i Norge

Anonym varsling i rettssaker

Det forekommer at en varslingssak blir bragt inn for domstolene. Da gjelder tvistelovens regler som kan tilsi at muligheten for å beskytte identiteten til en anonym varsler blir begrenset. Det kan tenkes at hensynet til opplysning av saken går foran virksomhetens behov for å holde et løfte om anonymitet overfor en varsler.

I en fersk kjennelse fra Oslo tingrett «Oda-saken» ble dette spørsmålet behandlet. I forkant av hovedforhandlingen krevde saksøker at arbeidsgiver, Oda, skulle fremlegge en e- post som inneholdt varselet i saken. Dette motsatte selskapet seg. Oda anførte at det måtte kunne gis bevisfritak for navn og andre identifiserende opplysninger som er gitt av varslere under løfte om anonymitet. Saksøker anførte på sin side at innsyn var nødvendig for blant annet å kunne identifisere relevante vitner. Saksøker fikk medhold og det ble gitt innsyn i varselet og i identiteten til varsler. Tingretten begrunnet dette blant annet med at varsler var ekstern, dvs. ikke var ansatt i virksomheten. Dette medførte at arbeidsmiljølovens bestemmelser om beskyttelse av ansatte ikke kom direkte til anvendelse. Det ble vist til at EUs varslingsdirektiv ga vern til eksterne varslere, men at direktivet ikke omfatter brudd på arbeidstakerrettigheter som var spørsmålet i den aktuelle saken. Tingretten viste også til at et løfte om anonymitet ikke i seg selv gir rett til bevisfritak i en rettstvist. KPMG ser saken som et eksempel på at virksomhetens løfte om anonymitet til varsler ikke nødvendigvis får avgjørende betydning i en etterfølgende rettssak.

I en sak for Borgarting lagmannsrett fra 2023 kom retten fram til et annet resultat. Retten kom fram til at saksøkeren ikke hadde krav på innsyn i varslernes identitet og heller ikke i det konkrete innhold i varslene. I vurderingen ble det lagt vekt på at det ville være: «fare for vesentlig tap av sosialt omdømme eller vesentlig velferdstap av annen art for

parten» dersom saksøker fikk medhold. Saken ble vurdert etter tvistelovens bestemmelse om bevisforbud. Lagmannsretten presiserte at det er sikker rett at et løfte om anonymitet, ikke i seg selv gir rett til bevisfritak. Dette sammen med tvistelovens utgangspunkt om at det er vesentlig å sikre et materielt riktig resultat, ble likevel ikke avgjørende. Det ble lagt mer vekt på betydningen av arbeidsgivers plikt til å forebygge gjengjeldelse mot ansatte som hadde varslet. Lagmannsretten la også vekt på viktigheten av å bevare tilliten mellom ansatte og ledelsen, og et godt ytringsklima på arbeidsplassen. Avgjørelsen ble anket til Høyesterett der den ikke ble tatt inn til behandling.

KPMG understreker at begge avgjørelser legger til grunn at virksomhetens løfte om anonymitet ikke nødvendigvis er avgjørende for vurderingen av om det skal gis innsyn i varslers identitet i en eventuell rettssak. Lagmannsrettens avgjørelse illustrerer at virksomhetens løfte om anonymitet til egne ansatte kan bli tillagt avgjørende vekt etter en konkret vurdering.

KPMGs vurdering

KPMG er involvert i mer enn 100 varslingssaker i året som varslingsmottak og rådgiver i mottaksfasen for våre kunder og videre gjennom mer eller mindre omfattende bistand i virksomhetenes undersøkelsesarbeid. Vår erfaring er at varsleres og andre informanters ønske om anonymitet i undersøkelsesfasen lar seg forene med omvarsledes behov for kontradiksjon og kravene til en forsvarlig undersøkelsesprosess. Vi erfarer at anonyme varslere ønsker å bidra til undersøkelsen og ofte står fram, iallfall overfor KPMG som ekstern rådgiver. En god dialog innledningsvis bidrar ofte til å redusere usikkerhet og frykt for negative konsekvenser og ulovlig gjengjeldelse. I forhold til omvarslede er det viktig med dialog i tidligfasen, særlig for å informere godt om undersøkelsesprosessen og hvordan retten til å imøtegå påstandene i varselet vil bli ivaretatt.

Uansett hvilke kritikkverdige forhold som er påstått handler varslingssaker ofte om mellommenneskelige forhold på arbeidsplassen og utfordringer i det psykososiale arbeidsmiljøet. KPMGs erfaring er at svært få varslingssaker blir bragt inn for domstolene. Risikoen for at virksomhetens løfte om anonymitet blir satt til side i en rettssak er derfor svært begrenset. Lagmannsrettssaken nevnt ovenfor viser at hensynet til et løfte om anonymitet kan bli tillagt avgjørende vekt.

KPMG mener anonym varsling kan være nødvendig for å avdekke mulige kritikkverdige forhold, selv om åpenhet er en fordel for undersøkelsesarbeidet. God håndtering ved mottak av anonyme varsler begrenser risikoen for feil og motvirker negative konsekvenser for berørte parter. Det handler om å etablere gode og trygge rammer for alle berørte når et varsel skal undersøkes.

Håkon Lindberg

Ta kontakt

Håkon Lindberg

Senior Manager | Advokatfullmektig

KPMG Law Advokatfirma AS

Camilla Remmen Frenningsmoen

Senior Manager | Advokatfullmektig

KPMG Law Advokatfirma AS

Erik Arvnes

Partner | Gransking og etterlevelse

KPMG i Norge

Relevante tjenester

Gransking og evalueringer

Integritet og etterlevelse av regelverk er avgjørende for tillit.

Risikotjenester

Sørg for trygg vekst og langsiktig suksess med proaktiv risikostyring

Sikkerhet og beredskap

Få hjelp til å beskytte det som er viktig for din virksomhet

Gransking, compliance og økonomisk kriminalitet

Få relevant innsikt i nyheter, trender og beste praksis innen gransking, compliance og bekjempelse av økonomisk kriminalitet.