Klimarelaterte usikkerheter i finansregnskapet

Det er spesielt IAS 1.31 og IAS 1.125 som angir de overordnede kravene til vesentlig informasjon. Dessuten er definisjonen og vurderingen av vesentlighet viktig for å forstå og vurdere eksemplene.

IAS 1.7 definerer at informasjon er vesentlig hvis den med rimelighet kan forventes å påvirke primærbrukeres beslutninger. Primærbrukere er investorer, långivere og andre kreditorer. Vesentlighet avhenger av arten og/eller størrelsen av elementene som informasjonen gjelder. I prosessen med å fastslå om informasjon er vesentlig, skal selskapet vurdere egenskapene til brukerne og selskapets egne forhold. Se også IFRS Praksiserklæring 2 Å gjøre vesentlighetsvurderinger for ytterligere veiledning.

IAS 1.31 sier at et selskap skal vurdere om det må gis ytterligere opplysninger når overholdelse av de spesifikke kravene i IFRS® Accounting Standards ikke er tilstrekkelig til å gjøre det mulig for brukere å forstå virkningen av bestemte transaksjoner, andre hendelser og forhold på selskapets balanse og resultat. Det fungerer dermed som sikkerhetsnett der vesentlig informasjon ikke følger av de spesifikke standardene.

IAS 1.125 krever at selskapet skal opplyse om sine forutsetninger om fremtiden, og andre viktige kilder til estimatusikkerhet, som har en betydelig risiko for å resultere i en vesentlig justering av balanseført verdi av eiendeler og forpliktelser i løpet av neste regnskapsår.

IASB utviklet eksempel 1 for å svare på interessenters bekymring for manglene sammenheng mellom informasjon om klimarelatert risiko i og utenfor regnskapet. Interessenter sa at de observerte omfattende diskusjoner om klimarelatert strategi, risiko og mål utenfor regnskapet, mens regnskapet enten ikke hadde noe referanse til klimarelaterte forhold, eller inkluderte utsagn om at effekten av klimarelaterte forhold var uvesentlig, uten å forklare hvorfor.

IASB sier at de i eksemplet illustrerer hvordan et selskap hensyntar kvalitative faktorer i vesentlighetsvurderingene i et klimarelatert scenario. Konklusjonen i eksempel 1 er at det er vesentlig å opplyse at overgangsplanen ikke påvirker selskapet balanse og resultat («negativ bekreftelse») og å forklare hvorfor.

Selskapet offentliggjør utenfor regnskapet en detaljert overgangsplan for hvordan det skal redusere klimagassutslipp de neste 10 år. Planen inkluderer fremtidige investeringer i mer energieffektiv teknologi og endring i råvarer og produksjonsmetoder.

Selskapet gir ingen annen informasjon om klimarelatert overgangsrisiko, verken i finansregnskapet eller i annen publisert informasjon.

Selskapet konkluderer med at planen ikke har noen effekt på regnskapet da de driftsmidlene som er påvirket er nesten ferdig avskrevet, gjenvinnbare beløp er betydelig høyere enn bokførte verdier, og det er ingen fjerningsforpliktelser.

Ved bruk av IAS 1.31 vurderer selskapet at å utelate å gi informasjon om effekten av overgangsplanen i regnskapet med rimelighet kan forventes å påvirke primærbrukernes beslutninger. Uten ytterligere informasjon kunne brukerne eksempelvis forvente at noen av eiendelene kan være utsatt for verdifall.

Selskapets vurdering er at uten denne tilleggsinformasjonen, kan det med rimelighet forventes at beslutningene brukerne av foretakets finansregnskap tar, vil bli påvirket av en mangel på forståelse for hvordan foretakets overgangsplan har påvirket foretakets balanse og resultat.  De kvalitative momentene selskapet vurderte var:

• Informasjonen om overgangsplanen utenfor regnskapet (enhetsspesifikk kvalitativ faktor); og
• Bransjen, som er kjent for å være utsatt for klimarelatert overgangsrisiko (ekstern kvalitativ faktor).

Derfor opplyser selskapet at overgangsplanen ikke påvirker dets finansielle stilling og økonomiske resultater og forklarer hvorfor.

Det gjelder en tjenestetilbyder i en bransje som har begrenset eksponering for klimarisiko, og som utenfor regnskapet sier at det har lave klimagassutslipp og vil forsøke å holde sine utslipp nede hvis mulig. Her er konklusjonen at det ikke trengs ytterligere informasjon i regnskapet fordi mangel på tilleggsinformasjon ikke med rimelighet kan forventes å påvirke regnskapsbrukernes beslutninger.

Eksemplene 3 til 7 illustrerer hvordan krav i IFRS Accounting Standards resulterer i at det opplyses om informasjon om forutsetninger om fremtiden og andre kilder til estimeringsusikkerhet, inkludert de som er knyttet til klimarelatert usikkerhet.

IASBs undersøkelser indikerer at informasjon om forutsetninger ofte er nødvendig for at brukere av regnskap skal kunne forstå hvordan klimarelaterte og andre usikkerhetsmomenter påvirker innregning og måling av eiendeler og forpliktelser.

Eksemplet illustrerer opplysninger om forutsetninger om kostnadene ved å anskaffe kvoter for klimagassutslipp ved måling av gjenvinnbart beløp i en verdifallstest. Interessenter sa til IASB at informasjon om forutsetningene for å estimere de relaterte kostnadene ofte er vesentlig. Eksemplet illustrerer også opplysninger om forutsetninger om mulige fremtidige økninger i omfanget av slike reguleringer. Hvis relevant, er dette blant forutsetningene et foretak må ta når de estimerer fremtidige kontantstrømmer for å måle gjenvinnbart beløp. I eksempel 3 har selskapet goodwill, noe som utløser detaljerte notekrav i IAS 36.

Eksempel 3: Et selskap har virksomhet med i høye klimagassutslipp, og er pålagt å anskaffe utslippskvoter for noen av sine utslipp (utslippskvotekostnader). Selskapet forventer at regelverket vil bli mer omfattende fremover. Selskapet har betydelig goodwill i balansen. Forutsetninger om fremtidige utslippskvotekostnader er en nøkkelforutsetning i beregningen av bruksverdi for verdifallstestingen. En nøkkelforutsetning innebærer at gjenvinnbart beløp av den kontantgenerende enheten er sensitiv for endringer.

Selskapet konkluderer med at det i henhold til de detaljerte kravene i IAS 36.134(d)(i)-(ii) må opplyse om:

a)       Nøkkelforutsetninger, inkludert forutsetninger for kostnadene for utslippskvoter (for eksempel fremtidig pris og omfanget av regelverket), og

b)      metoder for å bestemme verdiene som er tilordnet disse nøkkelforutsetningene (for eksempel om antagelsene om fremtidig pris på utslippskvoter for klimagasser er i samsvar med eksterne informasjonskilder og, hvis ikke, hvordan og hvorfor den skiller seg fra slike informasjonskilder).

Hvis en rimelig mulig endring i nøkkelforutsetninger kan føre til verdifall, opplyser selskapet i henhold til IAS 36.134(f) i tillegg om:

• beløpet som gjenvinnbart beløp overstiger balanseført verdi med,
• verdier tilordnet nøkkelforutsetningen, og
• beløpet som nøkkelforutsetningen må endres med (inkludere følgeeffekter) for å gi verdifall.

Eksemplet ligner noe på eksempel 3, men i eksempel 4 har ikke selskapet goodwill eller immaterielle eiendeler med ubestemt levetid, og dermed utløses ikke de spesifikke notekravene i IAS 36.134. Eksempelet illustrerer de generelle kravene i IAS 1.125 og 129 om å gi opplysninger om forutsetninger. Eksemplet klargjør også at kravet i IAS 1.125 ikke bare gjelder for antakelser om usikre forhold som vil bli avklart innen neste regnskapsår. Endring i antagelser kan endre estimerte kontantstrømmer og gi opphav til verdiendringer selv om den underliggende usikkerheten ikke forventes å bli avklart i løpet av neste år.

Eksempel 4: Selskapet, som opererer i en kapitalintensiv bransje, er eksponert for klimarelatert overgangsrisiko som kan påvirke dets evne til å gjenvinne balanseført verdi av enkelte anleggsmidler. Selskapet har ingen goodwill eller immaterielle eiendeler med ubestemt levetid. Det er nedskrivningsindikatorer for noen av anleggsmidlene. Verdifallstest konkluderte med at det ikke foreligger noe verdifall.

Selskapet vurderer ulike scenarier og gjør flere forutsetninger knyttet til de klimarelaterte overgangsrisikoene det er utsatt for (for eksempel juridisk og regulatorisk utvikling, forbrukerkrav, råvarepriser og kostnader ved å anskaffe kvoter for klimagassutslipp).

Det er en betydelig risiko for at endringer i anvendte forutsetninger vil kunne resultere i en vesentlig justering av balanseført verdi av anleggsmidlene neste regnskapsår, selv om de underliggende usikkerhetene ikke vil bli avklart. Selskapet kommer til denne konklusjonen etter å ha vurdert:

• størrelse på balanseførte verdier
• subjektiviteten eller kompleksiteten til vurderingene ledelsen gjorde ved å fastsette forutsetningene
• risikoen for at ny informasjon eller ny utvikling i neste regnskapsår kan endre forutsetningene
• sensitiviteten til gjenvinnbart beløp for endringer i forutsetningene

Basert på kravene i IAS 1.125-129 (kilder til estimeringsusikkerhet), opplyser selskapet kvalitativ og kvantitativ informasjon om forutsetningene. Dette kan inkludere arten av forutsetningene, sensitiviteten til anleggsmidlenes gjenvinnbare beløp for disse forutsetningene og årsakene til sensitiviteten, hvis det er nødvendig for å hjelpe brukere med å forstå vurderingene som er gjort.

I likhet med eksempel 4, utviklet IASB eksempel 5 for å illustrere at et selskap i noen situasjoner kan være pålagt å gi informasjon om forutsetninger selv om de spesifikke eller generelle opplysningskravene for forutsetninger i IFRS Accounting Standards ikke gjelder. Spesielt kan et selskap være pålagt å gi informasjon hvis:

• forutsetningen ikke har en betydelig risiko for å resultere i en vesentlig justering av balanseført verdi av eiendeler og forpliktelser innen neste regnskapsår (altså at IAS 1.125 ikke gjelder), men
• foretaket fastslår at tilleggsopplysninger for å gjøre det mulig for brukere av regnskapet å forstå virkningene av transaksjoner og andre hendelser og forhold på foretakets finansielle stilling og økonomiske resultater vil gi vesentlig informasjon.

Eksempel 5: Myndighetene i et land som selskapet opererer i har annonsert en regulering som vil begrense selskapets evne til å drive og generere overskudd i fremtiden. Reguleringen kan i betydelig grad påvirke selskapets lønnsomhet og dermed dets evne til å gjenvinne den balanseførte verdien av utsatt skattefordel for skattemessige underskudd. Reguleringen var ikke vedtatt ved utløpet av rapporteringsperioden. Det er usikkert når den annonserte reguleringen vil tre i kraft. Myndighetene har uttalt at den på grunn av andre prioriteringer ikke vil diskutere reguleringen ytterligere de neste to årene.

Foretaket har ikke generert underskudd i nær fortid og konkluderer med at det må innregne all utsatt skattefordel under forutsetning av at reguleringen trer i kraft først etter at selskapet har utnyttet underskuddene. Hvis selskapet hadde forutsatt at reguleringen trer i kraft tidligere, ville det ha ført til en vesentlig nedskrivning av utsatt skattefordel.

Selskapet vurderer at det er usannsynlig at det vil endre sine forutsetninger i løpet av neste år, så de spesifikke kravene i IAS 1.125 gjelder ikke.

Anvendelse av IAS 1.31: Uten tilleggsinformasjon kan det med rimelighet forventes at beslutningene som brukere av foretakets regnskap tar, er påvirket av manglende forståelse om at den annonserte reguleringen kunne ha resultert i en vesentlig nedskrivning av den utsatte skattefordel hadde selskapet antatt at reguleringen ville tre i kraft tidligere (altså vesentlig informasjon).

Derfor gir selskapet informasjon om:

• forutsetningen om at den annonserte reguleringen vil tre i kraft først etter at selskapet har vært i stand til å utnytte de underskuddene, og
• effekten av denne forutsetningen på den balanseførte verdien av utsatt skattefordel (for eksempel beløpet av den utsatte skattefordelen som er innregnet basert på denne forutsetningen).

Eksemplet illustrerer opplysninger om effektene av klimarelaterte risikoer på et selskaps kredittrisikoeksponeringer og kredittrisikostyringspraksis.

Eksempel 6: En finansinstitusjon identifiserer to porteføljer av lån som krever at den overvåker og iverksetter tiltak for å redusere kredittrisiko som oppstår fra kundenes eksponering for klimarelaterte risikoer:

• lån til landbrukskunder, der klimarelaterte hendelser som tørke kan påvirke låntakernes evne til å tilbakebetale sine lån, og
• lån til bedriftseiendomskunder som er sikret i eiendommer i lavtliggende områder utsatt for flomrisiko.

Foretaket bestemmer at informasjon om virkningene av klimarelaterte risikoer på eksponeringen for kredittrisiko på disse to porteføljene er vesentlig, blant annet som følge av:

• størrelsen på porteføljene i forhold til den samlede utlånsporteføljen,
• betydningen av virkningene av klimarelaterte risikoer på foretakets eksponering for kredittrisiko sammenlignet med andre faktorer som påvirker denne eksponeringen. Effektene avhenger av faktorer som lånets løpetid og arten, sannsynligheten og størrelsen på de klimarelaterte risikoene,
• eksterne klimarelaterte kvalitative faktorer, som klimarelatert markeds-, økonomisk, regulatorisk og juridisk utvikling, som gjør informasjonen mer sannsynlig å påvirke beslutninger primærbrukere tar på grunnlag av regnskapet.

Ved bruk av IFRS 7.35A-38 vurderer foretaket hvilken informasjon som er relevant om effekter av klimarelaterte risikoer på eksponeringen for kredittrisiko på de to porteføljene. Dette kan omfatte:

(a) Forklaring av praksis for kredittrisikostyring knyttet til klimarelaterte risikoer og hvordan praksisene er relatert til innregning og måling av forventede kredittap. For eksempel hvordan klimarelaterte risikoer påvirker

• avgjørelsen om det er betydelig økning i kredittrisiko, og
• gruppering av instrumenter dersom forventede kredittap måles på en kollektiv basis

(b) forklaring hvordan klimarelaterte risikoer er inkorporert i inndata, forutsetninger og estimeringsteknikker brukt for å anvende kravene i IFRS 9.5.5, f.eks.

• hvordan klimarelaterte risikoer ble inkorporert i inndata som ble brukt til å måle forventet kredittap, for eksempel sannsynligheter for mislighold og tap gitt mislighold,
• hvordan fremtidsrettet informasjon om klimarelaterte risikoer ble innarbeidet i fastsettelsen av forventede kredittap, og
• eventuelle endringer foretaket har gjort i løpet av rapporteringsperioden i estimeringsteknikker eller vesentlige forutsetninger for å reflektere klimarelaterte risikoer og årsakene til disse endringene

(c) informasjon om sikkerheter og andre kredittforbedringer, inkludert informasjon om eiendommer holdt som sikkerhet som er gjenstand for flomrisiko og om denne risikoen er forsikret

(d) informasjon om konsentrasjoner av klimarelatert risiko dersom denne informasjonen ikke fremgår av andre opplysninger foretaket gir.

Eksemplet illustrerer opplysninger om usikkerhet knyttet til beløp eller tidspunkt for å gjøre opp en fjernings- og tilbakestillingsforpliktelse. Informasjon om virkningene av klimarelaterte usikkerheter på innregning og måling av fjerningsforpliktelser kan være vesentlig, selv om den balanseførte verdien av en avsetning er uvesentlig på grunn av selskapets forutsetninger om tidspunktet for betaling. Eksemplet påpeker og illustrerer noen av kravene som er ganske klare i IAS 37, men som kanskje ikke alle har etterlevd.

Eksempel 7: En petroleumsprodusent har forpliktelser til å fjerne anlegg og tilbakestille et område (Asset Retirement Obligations (ARO)). Selskapet antar at det vil fortsette å vedlikeholde og drifte anleggene i veldig lang tid, slik at neddiskontert verdi av ARO-forpliktelsene er uvesentlig.

Utgiftene for å gjøre opp forpliktelsene vil imidlertid være høye og det er økende risiko for at det kan bli nødvendig å stenge noen anlegg tidligere enn forventet på grunn av overgang til lavkarbon-økonomi.

Selv om den bokførte verdien av ARO-forpliktelsen er uvesentlig, konkluderer selskapet med at informasjon om de relaterte forpliktelsene er vesentlig. Selskapet vurder blant annet miljøet det opererer i, risikoen for at det kan bli pålagt å gjøre opp forpliktelsene tidligere enn forventet, og størrelsen på utbetalingene som vil være nødvendig for å gjøre dem opp.

I henhold til IAS 37.85 gir selskapet informasjon om ARO-forpliktelsene, inkludert:

• en kort beskrivelse av arten av forpliktelsene og det forventede tidspunktet for utbetalinger,
• indikasjon på usikkerheten om beløp eller tidspunktet for utbetalingene. Der det er nødvendig for å gi tilstrekkelig informasjon, opplyser foretaket også om de viktigste forutsetningene som er tatt om fremtidige hendelser. Dette kan inkludere forutsetninger om fremtidig bruk av hver av selskapets petrokjemiske hovedanlegg – for eksempel når anlegg forventes å bli stengt.

Eksemplet illustrerer at det i note vises disaggregert informasjon om driftsmidler som er eksponert for spesifikk klimarelatert eksponering. Et selskap har driftsmidler av samme klasse hvor noen av disse har store klimagassutslipp mens andre har lavere utslipp. Selskapet opererer i en bransje med høy grad av eksponering for klimarelaterte overgangsrisikoer. IFRS 18 har klarere krav om disaggregering enn dagens IAS 1, men det kan være mulig å hevde at disaggregeringen også bør skje i henhold til dagens regler i IAS 1.

Eksempel 8:  Et selskap eier driftsmidler med lang brukstid og som har store mengder klimagassutslipp. Selskapet har investert i alternative driftsmidler av samme klasse med lavere klimagassutslipp, men bruker fortsatt driftsmidlene med høye utslipp i en stor del av sin virksomhet. Selskapet opererer i en bransje med høy grad av eksponering for klimarelaterte overgangsrisikoer, og de to typene driftsmidler utgjør en stor del av selskapets totale eiendeler.

Selskapet konkluderer med at disse to typene driftsmidler har vesentlig forskjellige eksponering for klimarelaterte overgangsrisikoer. For eksempel kan mulige fremtidige reguleringer for å redusere klimagassutslipp, eller endringer i forbrukernes krav, påvirke disse to typene driftsmidler på forskjellige måter. Dette inkluderer hvor lenge selskapet vil være i stand til å bruke dem, hvordan restverdier vil bli påvirket og om selskapet vil være i stand til å gjenvinne balanseførte verdier.

IFRS 18.41-42 angir prinsipper for aggregering og disaggregering av informasjon i regnskapet, for eksempel disaggregering basert på egenskaper som ikke deles. IFRS 18. B110 inkluderer eksempler på slike egenskaper, som inkluderer risiko knyttet til en eiendel.

Selskapet disaggregerer derfor informasjonen den gir i notene om den relaterte klassen av driftsmidler i de to typene driftsmidler, for eksempel informasjon i henhold til IAS 16.73 (anleggsnoten).