ESMAs 29. utgave av utvalgte beslutninger

Utsteder eide 90 % av selskap B. Etter noen transaksjoner eide utsteder 10 %, utsteders morselskap 28 %, to eksterne eiergrupperinger 30 % og resterende 32 % fordelt på en rekke eiere. Utsteder mente det beholdt betydelig innflytelse uten at de hadde eller hadde rett til styrerepresentasjon, eller hadde vesentlige transaksjoner med selskap B.

Finanstilsynet konkluderte at med 10 % eierskap må det klart demonstreres at det er betydelig innflytelse, og det var ikke tilstede her. Det var ikke tilstrekkelig at utsteder hadde avtale med andre eiere om å samarbeide om utbyttepolicy for B, at usteder mottok finansiell informasjon fra B for å kunne regnskapsføre i henhold til egenkapitalmetoden, og at 2 tidligere ansatte er ansatt i B.

Utstederens søsterselskap har en avtale om bruk av et telekomnettverk. Utstederen har også rett til å bruke nettverket som følge av at det er i samme konsern som søsterselskapet.

Søsterselskapet ble fakturert av eieren av nettverket for utstederens bruk. Utsteder betalte til søsterselskapet uten noe påslag, og søsterselskapet betalte videre til nettverkseieren. Utsteder opplyste ikke om betalingen til søsterselskapet som en nærstående part transaksjon.

Finanstilsynet var uenig i dette. Det er ikke krav om at det skal ytes tjenester fra søsterselskapet for at opplysningskravene i IAS 24 utløses. Det ble overført ressurser (penger) til søsterselskapet og søsterselskapet gjorde opp en gjeld på vegne av utsteder. Begge er forhold som nevnes i IAS 24.

Vi mener dette er en beslutning tatt av det norske finanstilsynet som gjelder Aker Horizons ASA. (Finanstilsynet – Kontroll av finansiell rapportering – Aker Horizons ASA).

Per 31.12.2022 ble det foretatt nedskrivninger basert på estimerte virkelige verdier og bruk av inputfaktorer på nivå 3 i verdsettelseshierarkiet.

I første halvår 2023 ble det foretatt ytterligere nedskrivninger av de samme kontantgenerende enhetene. Det ble gitt kvalitativ noteinformasjon på et ganske overordnet nivå. Diskonteringsrenten ble opplyst om å være uendret fra 31.12 og det ble gitt sensitivitetsinformasjon knyttet til diskonteringsrenten.

Finanstilsynet konkluderte med at det måtte gis ytterligere kvantitative og kvalitative opplysninger knyttet til endringene i nøkkelforutsetninger som ga opphav til de økte nedskrivningene, samt sensitivitetsanalyser. I dette tilfellet kunne det bare gjøres ved å oppdatere opplysningene fra årsregnskapet.

Det kan bemerkes at Aker Horizons ASA publiserte 14. november 2023 offentlig tilleggsinformasjon om delårsregnskapet for første halvår 2023. Vi synes denne tilleggsinformasjonen var god og fyllestgjørende.

Vi mener dette er en beslutning offentliggjort av det norske finanstilsynet i desember 2021 knyttet til 2019 årsregnskapet for Axactor ASA. (Finanstilsynet – Kontroll av finansiell rapportering – Axactor Se).

Selskapet kjøper kredittforringede lån og regnskapsfører forventede levetidstap løpende. Finanstilsynet vurderte at selskapets målemetoder for tapsavsetningene ikke oppfylte IFRS 9 kravene, spesielt ved at det

1.  ikke vurderte makroøkonomiske faktorer og
2. ikke tilstrekkelig vurderte ulike mulige utfall for tap.

Axactor ASA sa de hadde vurdert relevante makrofaktorer når de estimerte fremtidige kontantstrømmer, men ikke som en direkte input i modellen. Selskapet argumenterte at det ikke var noen betydelig sammenheng mellom endringer i makrofaktorer og selskapets kredittap for kredittforringede lån.

Finanstilsynet aksepterte ikke dette og krevde at selskapet samlet inn data om makroøkonomiske faktorer og bruke de som faktiske input i estimeringen av kredittap. I tillegg krevde de at selskapet brukte mer enn ett scenario.

Det står ikke i sammendraget fra ESMA, men det fremgår av årsregnskapet for 2022 for Axactor ASA at det brukte et år på å utvikle en modell. Og de klarte ikke å finne noen signifikant statistisk sammenheng mellom tap på kredittforringede lån og makrofaktorer.

Dette gjelder investeringseiendommer og opplysninger om inndata som brukes i verdsettelsen til virkelig verdi og inndeling i eiendelsklasser. Finanstilsynet krevde mer disaggregering i eiendelsklasser basert på geografi, og for hver geografisk klasse opplysning om avkastningskrav

fordelt på brukstyper. Avkastningskravene ble opplyst med store intervaller, som indikerte at inndelingen ikke var tilstrekkelig.

Opplysninger om virkelig verdi av investeringseiendommer har vært fokus for flere tilsyn, og nedenfor nevner vi to saker fra det norske finanstilsynet.

Saker fra det norske finanstilsynet offentliggjort i 2024 knyttet til investeringseiendommer (IFRS 13).

Det norske finanstilsynet har offentliggjort to lignende saker i 2024 som gjelder opplysninger om virkelig verdi av investeringseiendommer i årsregnskapene for 2022 for Entra ASA (Finanstilsynet – Kontroll av finansiell rapportering – Entra ASA) og Olav Thon Eiendomsselskap ASA (Finanstilsynet – Kontroll av finansiell rapportering – Olav Thon Eiendomsselskap ASA). Og da spesielt inndelingen i eiendelsklasser og opplysninger om inndata benyttet ved måling av virkelig verdi.

Klasseinndelingen i henhold til IFRS 13 skal være basert på art, egenskap og risiko knyttet til eiendommen og nivå i verdsettelseshierarkiet - her er vi i nivå 3 hvor det er betydelige ikke-observerbare inndata.

Klasseinndelingen er viktig, da opplysninger om inndata skal gis for hver eiendelsklasse. Formålet med opplysningene om inndata er ikke at brukerne skal kunne gjenskape selskapets verdsettelse, men å kunne vurdere om selskapets syn på individuelle inndata er forskjellige fra deres egne, og i så fall bestemme hvordan foretakets virkelig verdimåling skal inkluderes i deres beslutninger..

Brede intervaller av inndataene kan indikere at klasseinndelingen ikke er tilstrekkelig.

Finanstilsynet hadde kommentarer til inndelingen for begge selskaper, og selskapene gjorde endringer i 2023.

Opplysningene om inndata for Entra ASA var ikke samlet i én note, det var vanskelig å forstå hva som var de mest betydelige ikke-observerbare inndataene, hvordan disse er fremkommet og brukt i verdsettelsen, og det var manglende kvantifisering av noen av disse.

Olav Thon opplyste om en alternativ størrelse for avkastningskrav eller netto yield som brukes i en alternativ verdiberegningsmodell i stedet for inndata de faktisk brukte i beregningene. Finanstilsynet aksepterte det i dette tilfellet da det er en kjent størrelse og modell i bransjen, men finanstilsynet krevde at forholdet må forklares og defineres i årsregnskapet.

APM er finansielle nøkkeltall, enten historiske eller fremtidige, som ikke er definert eller spesifisert i gjeldende rammeverket for finansiell rapportering. For europeiske børsnoterte selskaper er rammeverket i stor grad IFRS Accounting Standards.

APM veiledningen sier blant annet at selskaper skal definere APMene som brukes, forklare hvordan de er beregnet, og at de skal avstemmes mot den mest relevante størrelsen presentert i årsregnskapet.

Selskapet opplyste om CAPEX, men ikke som en APM. Generelt er CAPEX et mål som omfattes av APM veiledningen. Men, i dette tilfellet ble det konkludert at den rapporterte CAPEX var i tråd med artikkel 8 i taksonomien. Punkt 4 i APM veiledningen klargjør at den ikke gjelder for APMer opplyst i tråd med gjeldende lovgivning som setter spesifikke krav til hvordan slike mål skal beregnes. Og ESMA Q&A klargjør at mål i tråd med taksonomien ikke omfattes av APM veiledningen. Selskap burde dog ha klargjort om målet var i tråd med taksonomien eller ikke.

Selskapet beregnet avkastning på sysselsattkapital, justert for et fremtidig prosjekt i et datterselskap som hadde store minoritetsinteresser. I telleren inkluderte det 100 % av det konsoliderte resultatet fra datterselskapet, inkludert hele prosjektet. I nevneren inkluderte selskapet bare sin eierandel i datterselskapet, for eksempel 60 %. Det ble da misforhold mellom teller og nevner, som ga en for høy avkastning. Finanstilsynet krevde at også telleren ble justert for minoritetsinteressene.

Utsteder hadde en rekke APMer. I tillegg opplyste de nøkkeltallene “Estimert Verdi av aksjen”, “ordreinngang i USD” og “avkastningskrav” for eiendom, men mente at disse ikke var APMer.

Finanstilsynet var uenig og krevde at selskapet ga opplysninger i henhold til APM regelverket. Dette er alle finansielle mål som gir informasjon om enten historiske eller fremtidige resultater, finansiell stilling eller kontantstrømmer.