ESMAs 27th Extract

Den første er, etter hva vi kan forstå, en beslutning fattet av Finanstilsynet i Norge. Det gjelder salg og tilbakeleie av en banks hovedkontor. Salget var i form av salg av et datterselskap, eller en "corporate wrapper". Banken vurderte det som hensiktsmessig å benytte IFRS 10 og inntektsføre full gevinst ved salg av datterselskapet i stedet for å benytte salg og tilbakeleieveiledningen i IFRS 16, noe som ville gitt en lavere gevinst og lavere bruksretteiendel for tilbakeleie. IFRIC diskuterte problemstillingen i februar 2021, men ble ikke tatt noen agendabeslutning. I stedet ble problemstillingen sendt til IASB-styret for mulig standardsetting. IASB har per i dag ikke avklart spørsmålet. Følgelig aksepterte Tilsynet den regnskapsmessige behandlingen, men vurderte at banken skulle ha opplyst om regnskapsprinsipper benyttet og gitt kvantitativ informasjon.

Den andre gjelder sammenslåing av driftssegmenter i henhold til IFRS 8.12. Tilsynet krevde at utstederen skulle rapportere flere segmenter. Dette fordi driftssegmentene ikke kunne anses å ha likeartede økonomiske kjennetegn som følge av betydelige ulike brutto- og EBIT-marginer.

Den tredje gjelder et farmasøytisk selskap som hadde balanseført enkelte utgifter for utvikling av et legemiddel. Den er også noe spesiell da selskapet bare hadde balanseført utgifter i en periode fra 2013-2017 og ikke senere, og det hadde ikke balanseført utgifter for to andre prosjekter som var i samme utviklingsstadier. Tilsynet konkluderte med at kriteriene i IAS 38.57 nr. a), d) og e) var ikke oppfylt for innregning av eiendelen. Dette gjelder de tekniske forutsetningene for å fullføre den immaterielle eiendelen, generere sannsynlig fremtidig økonomisk fordel og tilgjengelighet av tilstrekkelige ressurser for å fullføre prosjektet.

Den fjerde er knyttet til en fotballklubb som kjøpte og solgte spillere under fire separate kontrakter og innregnet gevinst i resultatregnskapet. Tilsynet konkluderte med at dette var bytte av ikke-monetære eiendeler hvor virkelige verdier ikke kan måles pålitelig og det skulle derfor ikke vært innregnet noe gevinst i resultatregnskapet.

I sak nr. fem konkluderte Tilsynet med at utstederen skulle ha gitt mer oppdelt informasjon om leiekostnader, og mer spesifikt gitt separat informasjon om  variable leiebetalinger, kortsiktige leieavtaler, leieavtaler der den underliggende eiendelen har lav verdi og leiefritak under Covid-19 unntaket i IFRS 16.

I den sjette saken besluttet Tilsynet at utsteder skulle ha oppdelt driftsinntektene i notene fordelt på to ulike markeder (IFRS 15.114 og B87-89). Tilsynet konkluderte med at driftsinntektene i markedene var påvirket av ulike økonomiske faktorer. I tillegg offentliggjorde selskapet denne oppdelingen av driftsinntekter utenfor regnskapet.

Sak sju og åtte gjelder begge manglende opplysninger av klimarelaterte risikoer i notene, og manglende samsvar med andre deler av årsrapporten. Beslutningene angir noen konkrete krav til tilleggsopplysninger i verdifallsvurderinger og vurderinger knyttet til utnyttbar levetid og restverdier.

Sak ni relaterer seg til et bankkonsern, der Tilsynet konkluderte med at utsteders opplysninger om arten og omfanget av kredittrisiko som oppstår fra finansielle instrumenter, inkludert utsteders kredittstyringspraksis, ikke var tilstrekkelig til å oppfylle kravene i IFRS 7.

Sak 10 og 11 gjelder banker som hadde omklassifisert finansielle eiendeler fra virkelig verdi til amortisert kost. Tilsynet mente at utstederens endringer i forvaltningen av finansielle eiendeler ikke oppfylte kravene i IFRS 9 for omklassifisering.

Den siste gjelder klassifisering av tegningsretter i en SPAC etter gjennomført oppkjøp ved å utstede aksjer til eierne av et selskap med drift. Det børsnoterte SPAC er formelt overtakende mens driftsselskapet er regnskapsmessig overtakende part. Tilsynet konkluderte at tegningsrettene knyttet til SPAC-aksjer skal klassifiseres som gjeld da de ikke oppfyller fixed-for-fixed unntaket i IAS 32. Tilsynet viste til en IFRIC beslutning av 24. oktober 2022.