ESMAs uttalelse om implementering av IFRS 18 og samspillet med APM-retningslinjene

ESMA om IFRS 18 og APMer

Den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndigheten (ESMA) har avgitt en uttalelse om implementeringen av IFRS 18 Presentasjon og opplysninger i finansregnskapet for å fremme konsistens, samt et Q&A‑dokument om samspillet mellom APM‑retningslinjene og IFRS 18.

Uttalelsen om IFRS 18 gir overordnet informasjon om standarden og inneholder ESMAs forventninger om opplysninger fra foretak i forbindelse med implementeringen. Q&A-dokumentet om samspillet mellom IFRS 18 og APM-retningslinjene klargjør blant annet forskjellene mellom ledelsesdefinerte resultatmål (MPM) etter IFRS 18 og alternative resultatmål (APM) slik disse er definert i ESMAs APM-retningslinjer.

I tillegg har ESMA foretatt målrettede endringer i enkelte eksisterende Q&A‑er for å sikre konsistens og klarhet i lys av den nye standarden (se Q&A 1868, 1874, 1875 og 1877).

Serge Fjærvoll

Partner | DPP

KPMG i Norge

mail
call

Linjer og delsummer i resultatregnskapet

IFRS 18 krever at et foretak skal benevne og beskrive poster på en måte som trofast gjenspeiler postens karakteristika. ESMA forventer at benevnelser i resultatoppstillingen er tilstrekkelig klare og presise til at regnskapsbrukerne kan forstå hvilke elementer som inngår i og/eller holdes utenfor disse, uten å måtte søke etter slik informasjon i notene.

Foretak benytter ofte en delsum i resultatregnskapet og/eller en APM som de benevner «EBITDA». Bokstavene står for Earnings before Interest, Tax, Depreciation and Amortisation. EBITDA er imidlertid ikke definert i IFRS 18. Standardens punkt 118 angir i stedet “Operating profit or loss before Depreciation, Amortisation and Impairments within the scope of IAS 36” (OPDAI) som en delsum som ikke er en MPM. OPDAI kan gi tilsvarende informasjon som mange av de EBITDA-målene som brukes i dag. ESMA påpeker at utstedere kun har anledning til å benevne OPDAI som EBITDA i resultatregnskapet dersom dette gir en korrekt beskrivelse av delsummen. En akseptabel situasjon er der et foretak, ved korrekt anvendelse av klassifiseringskravene i IFRS 18, ikke har inntekter og kostnader i investeringskategorien og heller ikke renteinntekter i driftskategorien.

Det er uklart om ESMA mener at EBITDA kan brukes for å beskrive OPDAI hvis foretaket har nedskrivninger i omfang av IAS 36 («Impairments»). Kombinert med IASBs Basis for Conclusions til IFRS 18, BC 366, mener vi at det er mulig.

Vi tror at foretak som fortsetter å bruke EBITDA i resultatregnskapet uten at det nøyaktig representerer bokstavene det står for, risikerer å bli utfordret av finanstilsynet basert på ESMAs uttalelse.

ESMA forbyr ikke bruk av benevnelsen EBITDA generelt som en MPM eller APM. En utsteder må imidlertid etterleve de relevante prinsippene i IFRS 18 og APM-retningslinjene. Dette omfatter blant annet:

en beskrivelse av hva målet kommuniserer,
hvorfor det gir nyttig informasjon, og
en avstemming, herunder skatteeffekt og effekt på ikke‑kontrollerende interesser, for hver post som inngår i avstemmingen.

ESMA oppfordrer videre til varsomhet med bruk av ytterligere delsummer i resultatregnskapet som ikke er spesifisert i IFRS 18, for eksempel delsummer i investeringskategorien for å inkludere inntekter og kostnader fra enkelte investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden. Der dette er relevant, må utstedere forklare hvorfor slike ytterligere delsummer, når de kommuniseres utenfor finansregnskapet, gir nyttig informasjon om foretakets finansielle resultat (se kravene til MPM).

Samtidig bemerker vi at IFRS 18.24 sier at et foretak skal presentere ytterligere linjer og delsummer dersom slik presentasjon er nødvendig for at resultatoppstillingen skal gi et nyttig, strukturert sammendrag. Dette er underlagt ytterligere krav i samme paragraf, herunder at linjer og delsummer skal bestå av beløp innregnet og målt i samsvar med IFRS-regnskapsstandardene.

Åpenhet om effektene av IFRS 18

ESMA forventer at utstedere gir opplysninger i delårs‑ og årsrapporter i 2026 om vesentlige vurderinger og regnskapsprinsipper, herunder valg av tillatte alternativer etter IFRS 18. Dette kan for eksempel inkludere:

beskrivelse av endringer i strukturen i resultatregnskapet,
informasjon om vurderingen av om utstederen har «spesifiserte hovedaktiviteter»,
detaljer om måltall som forventes å oppfylle definisjonen av en MPM, og
informasjon om hvorvidt utstederen planlegger å avvikle bruken av enkelte måltall i offentlig kommunikasjon eller innføre nye.

Avhengig av fremdriften i implementeringen av IFRS 18, oppfordres utstedere å inkludere (forventede) endringer i driftsresultat for 2026 og/eller andre delsummer som følge av anvendelsen av IFRS 18.

ESMA forventer at informasjon om forventede effekter av IFRS 18 gis så snart den er tilgjengelig. Dersom en utsteder for eksempel ferdigstiller sin vurdering i første halvår 2026, bør all relevant informasjon opplyses i delårsregnskapet for perioden som avsluttes 30. juni 2026.

Vi stiller oss tvilende om det kan hevdes at effekten av innføringen av IFRS 18 utgjør vesentlig informasjon, det vil si er opplysninger som med rimelighet kan forventes å påvirke beslutninger som primærbrukere treffer på grunnlag av finansregnskapet, eller om det kan kreves forhåndsopplysninger om MPMer før overgangen. KPMGs standpunkt i Insights into IFRS punkt 5.9.220.35 er at presentasjons‑ og opplysningskravene i nye eller reviderte regnskapsstandarder ikke direkte gjelder ved utarbeidelse av sammendratte delårsregnskaper, med mindre disse nye kravene endrer IAS 34.

Vi er således ikke helt på linje med ESMAs mer omfattende syn her. Men, det kan være nyttig å så tidlig som mulig lære opp brukerne av regnskapet om hvordan regnskapsoppstillingene og MPMer vil se ut ved implementeringen.

Samspillet mellom APM-retningslinjene og IFRS 18

Det er noe forskjell i omfang av MPM og APM. Begge er tall som kommuniseres utenfor regnskapet. MPMer er delsummer av inntekter og kostnader som kommuniserer ledelsens syn på resultatet for et aspekt av enheten som helhet. Det utgjør således bare en delmengde av de måltall som kan være APMer. Motsatt er offentlig kommunikasjon som gjelder MPMer videre enn det som er regulert informasjon som gjelder for AMPer. Et måltall kan derfor være enten bare en APM, bare en MPM eller begge deler.

Et poeng som fremheves i Q&A‑dokumentet om samspillet mellom ESMAs APM‑retningslinjer og IFRS 18, er at APM‑retningslinjene vil opphøre å gjelde for visse delsummer av inntekter og kostnader. Disse er delsummer som er uttrykkelig påkrevd presentert eller opplyst etter IFRS‑regnskapsstandardene, samt de som er listet i IFRS 18 punkt 118 eller B123. Disse vil verken være MPMer eller APMer. Enhver justering av disse målene, vil imidlertid gjøre at de blir MPMer og/eller at APM‑retningslinjene likevel får anvendelse.

Prinsippene i IFRS 18 om opplysninger for MPMer er generelt konsistent med APM-veiledningen, men APM-veiledningen krever ikke opplyst skatt og minoritetsinteresser for avstemmingsposter. Det kan henvises til noten om MPMer hvor relevant. ESMA klargjør at APMer ikke skal vises mer fremtredende enn måltall definert eller spesifisert eller påkrevd i IFRS-regnskapsstandardene, selv om de fremgår av regnskapet eller er MPMer.