ESMA og Finanstilsynets prioriteringer for 2024

ESMA (European Securities and Markets Authority) er den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndigheten. ESMA offentliggjorde den 24. oktober 2024 sin årlige uttalelse om europeiske felles håndhevingsprioriteringer for 2024 årsrapporter for noterte foretak.

ESMA oppfordrer de som er involvert i utarbeidelse og kontroll av årsrapporter å se hen til forholdene som nevnes i uttalelsen, hensyntatt deres vesentlighet og relevans for det enkelte selskap. Det norske Finanstilsynet har valgt de samme prioriteringer for sin gjennomgang av 2024 årsrapporter.

Vi vil nedenfor omtale forholdene som ESMA har trukket frem knyttet til finansregnskapet, og kort nevne prioriteringene for bærekraftrapportering og digital rapportering (European Single Electronic Format (ESEF)).

Leverandørfinansieringsordninger

ESMA starter med å minne oss om de nye notekravene knyttet til likviditetsrisiko og -styring av denne i IAS 7 og IFRS 7. Disse er nærmere utdypet i KPMG-artikkelen Disclosure of supplier finance arrangements.

Lånebetingelser (covenants)

Med effekt for 2024 er det gjort endringer i reglene om klassifisering av gjeld som kortsiktig eller langsiktig og tilhørende nye notekrav knyttet til lånebetingelser og ikke-justerende hendelser etter balansedagen (IAS 1 og IFRS 7). Dette er spesielt relevant når forpliktelser klassifisert som langsiktige er, eller står i fare for å bli, gjort opp innen tolv måneder. Se også KPMG-artikkelen Classifying liabilities as current or non-current.

Kontantstrømoppstilling

ESMA påpeker enkelte forhold i IAS 7 som de erfarer at selskapene ikke alltid følger, deriblant at kontantsstrømmer skal presenteres brutto, at det skal gis noteinformasjon om vesentlige ikke-kontanttransaksjoner, og at disse ikke vises i kontantstrømoppstillingen. Videre påpeker ESMA at bankgjeld generelt er del av finansieringsaktiviteter, men overtrekk kan, hvis de oppfylle visse krav, være en integrert del av likviditetsstyringen og del av kontanter og kontantekvivalenter. Vesentlige regnskapsprinsipper og viktige vurderinger skal opplyses om, for eksempel relatert til renter, utbytte, leie, leverandørfinansiering, andre komplekse eller uvanlige transaksjoner og komponenter av kontanter og kontantekvivalenter.

Generelle bemerkninger

Opplysninger om vesentlige regnskapsprinsipper, vurderinger og estimeringsusikkerhet skal være selskapspesifikk, relevante og konsistent med annen informasjon i regnskapet. Opplysningene skal være klare og skille mellom vurderinger som har betydelig effekt på beløp i regnskapet og kilder til estimatusikkerhet som har betydelig risiko for å resultere i vesentlig endring i bokførte verdier av eiendeler eller gjeld i løpet av de neste tolv måneder etter balansedato. Opplysningskravene inkluderer om, og i tilfelle hvordan, estimatusikkerhet er påvirket av for eksempel makroøkonomisk, teknologisk, sosial, klimatisk og geopolitisk utvikling.

Kontroll, felles kontroll og betydelig innflytelse

Å fastslå om et selskap har kontroll, felles kontroll eller betydelig innflytelse over et annet selskap kan kreve betydelig grad av skjønn, og krav til noteinformasjon om vurderingene. Dette er spesielt relevant i de tilfeller andre faktorer enn stemmerett potensielt er avgjørende. Eksempler på slike situasjoner er når selskapet det investeres i eller investor er underlagt spesifikke legale regimer eller krav, eller det eksisterer midlertidige forhold, for eksempel opsjoner.

Inntekter fra kontrakter med kunder

ESMA påpeker at det kan være vanskelige vurderinger knyttet til hvorvidt langsiktige kontrakter, for eksempel leieavtaler, oppfyller definisjon av kontrakt med kunde i IFRS 15. Det vil ofte være notekrav til skjønnsutøvelsen. For langsiktige kontrakter, for eksempel anleggskontrakter som inntektsføres over tid, må det sikres at estimater på inntekter og kostnader er fornuftige og kan underbygges, særlig estimater knyttet til måling av fremdrift. For tapskontrakter minner ESMA om notekravene i IAS 37, og påpeker spesielt opplysningskravene om usikkerhet knyttet til beløp og forventet oppgjørstidspunkt og andre forutsetninger om fremtidige hendelser.

Vurderingen om hvorvidt et selskap er prinsipal eller agent er ofte krevende, eksempelvis når selskapet drifter en online plattform eller yter tjenester som programvarelisenser.

Beløp og tidspunkt for gjenstående leveringsforpliktelser, ofte benevnet "ordrereserve“ skal omtales i note. Spesifikasjon og omtale utenfor finansregnskapet av nøkkeltall knyttet til ordrereserve vil kunne oppfylle definisjonen av alternative resultatmål (APMs) og dermed være underlagt ESMAs APM-veiledning.  

Uttalelsen fra ESMA påpeker viktigheten av sammenhengen mellom finansiell og ikke-finansiell informasjon, gir noen påminnelser om alternative resultatmål (APM) og referanser til andre nylige publikasjoner. Selv om disse forholdene ikke er håndhevingsprioriteter, så er de påminnelser om tidligere anbefalinger, områder som kan være relevant for spesifikke sektorer eller aktiviteter, eller potensielle fremtidige rapporteringskrav.

Sammenheng ("Connectivity")

ESMA gjentar viktigheten av en god sammenheng mellom finansiell og ikke-finansiell informasjon i årsregnskapet. For klimarelatert risiko og muligheter kan det for enkelte selskaper være nødvendig å opplyse i note til regnskapet om, og hvorfor, klimarelaterte forhold diskutert utenfor regnskapet ikke har påvirket regnskapet.

Alternative resultatmål (APMs)

ESMA minner om at AMPer (Alternative Performance Measures) skal avstemmes mot relevante størrelser i finansregnskapet og omtaler spesielt APMer knyttet til kontanstrømmer og netto gjeld. ESMA påpeker også at selskapene allerede nå bør vurdere effekten på APMene av den fremtidige innføringen av IFRS 18 Presentation and Disclosure in Financial Statements (1.1.2027) for å sikre en smidig overgang.

Vi merker oss at ESMA med kravet om noteopplysninger knyttet til "...om og hvordan/hvorfor..." fortsetter å mene at det skal gis negative bekreftelser, altså at et forhold som ikke er omtalt, ikke er vesentlig for regnskapet. IASB har også eksempler på hvor de mener det er behov for negative bekreftelser i sitt høringsutkast omtalt i vår artikkel Kimarelaterte usikkerheter i finansregnskapet.

Vi merker oss også at ESMA ikke påpeker behovet for noteinformasjon knyttet til estimatusikkerheter med betydelig risiko for å resultere i vesentlig endring i bokførte verdier av eiendeler eller gjeld etter de neste tolv måneder etter balansedato. Dette behovet påpekte IASB i sitt nevnte høringsutkast om notekrav klimarelaterte og andre usikkerheter i finansregnskapet (eksempel 5).

• Clearing the smog: Accounting for Carbon Allowances in Financial Statements,

Dette er en rapport hvor ESMA blant annet har sett på praksis knyttet til regnskapsføring av karbonkvoter i finansregnskap. Vi er faktisk usikre på om ESMA har fått med seg alle nyanser i regnskapsføringen. Vi observerer ulik praksis på området, spesielt i delårsrapporteringen. KPMGs internasjonale flaggskip for IFRS Accounting Standards (KPMG Insights) har et eget kapittel 5.14 Emissions and green schemes med veiledning og videre diskusjoner om dette emnet. Rapporten fra ESMA kan imidlertid sees på som et supplement til KPMG Insights og har noen anbefalinger i avsnitt VIII om noteopplysninger og noen ytterligere tanker om kobling til ESRS i avsnitt IX som kan være nyttig for selskaper å vurdere.

• Off to a good start: first application of ESRS by large issuers,
• Frequently asked questions on the implementation of the EU corporate sustainability reporting rules
• CEAOB guidelines on limited assurance on sustainability reporting
• ESEF reporting manual
• From “black box” to “open book”? Evidence from the first application of IFRS 17 Insurance Contracts

Selv om vi ikke går inn på detaljer om ESMAs prioriteringer knyttet til bærekraftsrapportering og digital rapportering, vil vi kort nevne at ESMA er innom:

• Vesentlighetsvurderinger i rapportering under European Sustainability Reporting Standards (ESRS)
• Omfang og struktur av bærekraftsrapporteringen
• Opplysninger knyttet til artikkel 8 i taksonomiforordningen.
• Vanlige feil i den digitale rapporteringen av balanseoppstillingen.