Foretak som har verdipapirer notert på Oslo Børs’ hovedliste eller Euronext Expand («børsnoterte foretak») er underlagt særskilte krav i verdipapirhandelloven, blant annet minimumskrav til innhold i årsrapporten. Finanstilsynet offentliggjør jevnlig oversikter over mangler de avdekker i årsrapportene.
Etter verdipapirhandelloven skal årsrapporten til børsnoterte foretak inneholde
Årsrapporten skal utarbeides samsvar med regnskapsloven (rskl.) § 2-2 til § 2-7. Likestillings- og diskrimineringsloven og åpenhetsloven stiller også krav til innhold i årsberetningen. Se også NRS 16 – Årsberetning som er oppdatert i januar 2025.
For foretak som utarbeider konsernregnskap, skal årsberetningen dekke virksomheten i både morselskapet og konsernet for øvrig (rskl. § 2-1).
Plikten til å gi informasjon i årsberetningen om sentrale immaterielle ressurser, henger sammen med plikten til å rapportere bærekraftsinformasjon i samsvar med CSRD. Se mer om den trinnvise innføringen nedenfor.
I årsberetningen skal det forklares på hvilken måte foretakets forretningsmodell grunnleggende er avhengig av ressurser uten fysisk substans (immaterielle ressurser), og på hvilken måte slike ressurser er en kilde til verdiskaping for virksomheten.
Eksempler på immaterielle ressurser kan være patenter, varemerke, kunderelasjoner, teknologi, lisensavtaler, konsesjoner og «know how».
Opplysningskravet gjelder uavhengig av om de immaterielle ressursene er innregnet i balansen eller ikke.
De nye reglene om bærekraftsrapportering etter CSRD innføres trinnvis fra og med regnskapsåret 2024. Finansdepartementet har fastsatt overgangsregler om den trinnvise innføringen av kravene i tråd med EU-direktivet.
Først ut er store foretak av allmenn interesse som har flere enn 500 ansatte. Disse har rapporteringsplikt for regnskapsåret 2024. Dette gjelder også morforetak av allmenn interesse i et stort konsern med flere enn 500 ansatte.
For regnskapsåret 2025 utvides rapporteringsplikten til å omfatte andre store foretak og morforetak i store konsern. Det er egne regler for store foretak som er mindre og ikke-komplekse finansforetak eller egenforsikringsforetak. Slike foretak får rapporteringsplikt for regnskapsåret 2026, men morforetak som utarbeider konsernregnskap må utarbeide en konsolidert bærekraftsrapport for regnskapsåret 2025.
De samme foretakene skal også rapportere på samme tidspunkter etter taksonomiforordningens artikkel 8.
Det skal gis visse opplysninger om aksjeeierforhold, deriblant begrensinger i å omsette eller utøve stemmerett for aksjer og vesentlige avtaler som endres eller opphører som følge av overtakelsestilbud.
Børsnoterte foretak skal i årsberetningen eller i dokument det er henvist til i årsberetningen, redegjøre for sine prinsipper og praksis vedrørende foretaksstyring.
Regnskapspliktige som driver virksomhet innen utvinningsindustrien, skal utarbeide og offentliggjøre en årlig rapport med opplysninger om sine betalinger til myndigheter på land- og prosjektnivå. Det samme gjelder regnskapspliktige som driver skogsdrift innen ikke-beplantet skog.
Det skal i årsberetningen opplyses om hvor rapporten er offentliggjort.
På samme måte som at må være konsistens mellom forutsetninger og ledelsens vurderinger i årsregnskapet, slik som i nedskrivningstester, fortsatt drift-vurderinger og balanseføring av utsatt skattefordel - må bærekraftsinformasjon henge sammen med annen informasjon i årsrapporten, herunder regnskapet. Det forventes at det gis informasjon som gjør en bruker i stand til å forstå sammenhenger med andre deler av foretakets rapportering.
Tilsynsmyndighetene forutsetter at det er konsistens og sammenheng mellom informasjonen knyttet til klimarisikoer og muligheter inkludert i årsregnskapet og informasjonen inkludert i bærekraftsrapporten eller andre steder i ledelsesrapporten. Dersom det for eksempel står i bærekraftsrapporten at selskapets anleggsmidler må utrangeres innen to år for å kunne oppfylle selskapets miljømålsettinger, må dette reflekteres i regnskapsføringen av anleggsmidlene og det forventes at det gis opplysninger i årsregnskapet.
Årsregnskapet, årsberetning, redegjørelsen om foretaksstyring, bærekraftsrapporteringen, rapporteringen om betalinger til myndigheter mv. skal signeres av styret og daglig leder, og skal som hovedregel være på norsk. Foretaket kan søke skattedirektoratet om å utarbeide på annet språk.
Signering av årsberetningen skal anses å omfatte redegjørelsen om foretaksstyring og rapport om betaling til myndigheter mv. når det er henvist til slike redegjørelser eller slik rapport i årsberetningen.
Erklæring fra ledelsen om årsregnskapet og årsberetningen i henhold til verdipapirhandelloven skal signeres av de personene som er ansvarlige hos utstederen, med tydelig angivelse av deres navn og rolle.
Enkelte selskaper rapporterer integrert. Dette kan innebære at årsberetningen ikke er klart avgrenset, men plasseres i ulike deler av årsrapporten.
Da NRS 16 Årsberetning ble endret i januar 2025, ble det gjort en språklig endring i punkt 2.1. Det angis nå i standarden at årsregnskapet og årsberetningen utgjør egne selvstendige dokumenter (endret fra «egne informasjonskilder»).
Vi erfarer at det er ulike oppfatninger om hva dette innebærer. Inntil reglene for årsberetningen endres eller ytterligere klargjøringer foreligger, mener KPMG, siden regnskapsloven kun oppstiller innholdskrav til årsberetningen, at det bør aksepteres at årsberetningen plasseres i ulike deler av årsrapporten. Det understrekes samtidig at det er viktig at regnskapsbrukerne skal kunne finne hva som utgjør årsberetningen.
KPMG mener derfor at hvis årsberetningen ikke er tydelig avgrenset og presenteres samlet, må det tydelig angis hvilke deler av årsrapporten som dekker innholdskravene i årsberetningen. Dette kan gjøres ved å bruke en tabell som styret og daglig leder signerer.
Det er krav til sammensetning og kompetansen til revisjonsutvalget (allmennaksjeloven § 6-41 og § 6-42). Revisjonsutvalget har en rekke oppgaver som fremgår av allmennaksjeloven § 6-43. Det inkluderer oppgaver knyttet til prosessen for utarbeidelse og revisjon av regnskap og bærekraftsrapportering.
Finanstilsynet fører kontroll med revisjonsutvalg, og har uttalt at oppfølgning av revisjonsutvalgets virke også vil kunne være aktuelt å vurdere i forbindelse med kontroll av bærekraftsrapportering.
Årsregnskapet skal revideres og revisor skal uttale seg om årsberetningen i samsvar med revisorloven («revisjonsberetning»). Pliktig bærekraftsrapportering i årsberetningen skal attesteres («attestasjonsuttalelse») i samsvar med revisorloven, se verdipapirhandelloven § 5-5 og revisorloven § 9-7 og § 9-7 a. Signert revisjonsberetning og attestasjonsuttalelsen skal offentliggjøres sammen med årsrapporten.
Hvis revisor i revisjonsberetningen har konkludert negativt eller med forbehold, eller revisor har påpekt et forhold ved bruk av presisering eller opplyst om andre forhold som brukerne bør gjøres kjent med, skal melding om dette sendes Finanstilsynet og vedkommende regulerte marked så snart revisjonsberetningen er mottatt av utsteder.
Slik melding skal også sendes hvis det er tilsvarende konklusjon eller omtale i attestasjonsuttalelsen.
Revisor er pålagt å rapportere til Finanstilsynet i henhold til Finanstilsynsloven § 3 a, dersom det avdekkes
Årsrapporten skal offentliggjøres i XHTML-format, senest fire måneder etter regnskapsårets utgang.
Finanstilsynet fører kontroll med de børsnoterte foretakenes rapportering. Dette omfatter
årsregnskap, årsberetning, halvårsregnskap, halvårsberetning, delårsregnskap og annen finansiell rapportering, revisjonsutvalg og valg av revisor, rapportering om betalinger til myndigheter, offentliggjøring, retningslinjene for bruk alternative resultatmål (APM), kravene til elektronisk rapporteringsformat (ESEF).
foretakenes bærekraftsrapportering etter CSRD/ESRS fra og med rapporteringsåret 2024, i henhold til den trinnvise innføringen av rapporteringskravene.
Foretakenes skal årlig via Altinn fylle ut en egenrapportering til Finanstilsynet i skjema KRT-1003. Det vil inkludere spesifikk informasjon knyttet til bærekraftsrapporteringen.
Informasjonen som foretakene gir i KRT-1003 vil danne grunnlaget for det risikobaserte utvalget, og det er derfor viktig at informasjonen som rapporteres er korrekt. Erfaringsmessig er det flere foretak som ikke har tilstrekkelig internkontroll og prosedyrer rundt KRT-1003-rapporteringen. Dette øker risiko for å bli valgt ut til kontroll.
Foretakene bør se hen til spørsmålene i KRT-1003 i utarbeidingen av årsrapporten slik at de sørger for at de kan svare tilfredsstillende i egenrapporteringen. Revisor bør involveres i kvalitetssikringen av foretakenes egenrapportering. Vi mener også at revisjonsutvalget bør involveres.
KRT-1003 har en rekke spørsmål som er gjengangere fra år til år. Det vil også inkludere prioriterte områder for kontrollen av årsrapporter for 2024, se Kontroll av noterte foretaks finansielle rapportering i 2024 - Finanstilsynet.no side 10-13.
I henhold til Oslo Børs’ utstederregler skal utsteder utarbeide og offentliggjøre årlig reserverapport som er nærmere omtalt i «Listing and disclosure requirements for oil and natural gas companies».
Reserverapporten er ikke del av årsrapporten, men skal offentliggjøres senest samtidig med årsrapporten.
Nyhetsbrevet som oppdaterer deg på det viktigste innen ESG & IFRS-rapportering
