Foretak som har verdipapirer notert på Oslo Børs’ hovedliste eller Euronext Expand («børsnoterte foretak») er underlagt særskilte krav i verdipapirhandelloven, blant annet minimumskrav til innhold i årsrapporten.
Etter verdipapirhandelloven skal årsrapporten til børsnoterte foretak inneholde:
Årsberetningen skal utarbeides samsvar med regnskapsloven (rskl.) § 2-2. Likestillings- og diskrimineringsloven og åpenhetsloven stiller også krav til innhold i årsberetningen. Se også NRS 16 Årsberetning som sist ble oppdatert i januar 2025.
For foretak som utarbeider konsernregnskap, skal årsberetningen dekke virksomheten i både morselskapet og konsernet for øvrig (rskl. § 2-1).
En eventuelt pliktig bærekraftsrapport skal utarbeides i samsvar med rskl. § 2-4. Dersom det er plikt til å utarbeide konsolidert bærekraftsrapport skal den gi grunnlag for å vurdere morselskapet og alle datterselskapene som en enhet.
Plikten til å gi informasjon i årsberetningen om sentrale immaterielle ressurser henger sammen med plikten til å rapportere bærekraftsinformasjon i samsvar med CSRD. Se mer om bærekraftsrapportering nedenfor.
I årsberetningen skal det forklares på hvilken måte foretakets forretningsmodell grunnleggende er avhengig av ressurser uten fysisk substans (immaterielle ressurser), og på hvilken måte slike ressurser er en kilde til verdiskaping for virksomheten.
Eksempler på immaterielle ressurser kan være patenter, varemerke, kunderelasjoner, teknologi, lisensavtaler, konsesjoner og «know how».
Opplysningskravet gjelder uavhengig av om de immaterielle ressursene er innregnet i balansen eller ikke.
CSRD ble gjennom endringer i regnskapsloven, innført i norsk rett med virkning fra regnskapsåret 2024. Alle store foretak, samt små og mellomstore noterte foretak skulle, etter det som skulle være en trinnvis overgangsordning, bli pålagt å utarbeide bærekraftsrapportering.
Dette utgangspunktet er betydelig endret som følger av EU-kommisjonens Omnibus-forslag. Alle disse endringene er foreløpig ikke gjennomført i norsk rett.
EU har vedtatt at pliktig bærekraftsrapportering skal gjelde for foretak med over 1000 ansatte og over 450 millioner euro i salgsinntekt («det nye virkeområdet»). Dette forventes å bli gjeldende fra og med regnskapsåret 2027, se imidlertid nedenfor om EUs overgangsordning.
EU har også vedtatt en overgangsordning, som det er opp til hvert enkelt land å avgjøre om de vil benytte. Overgangsordningen gir anledning til å unnta store foretak av allmenn interesse med flere enn 500 ansatte (bølge 1-selskapene), som faller utenfor det nye virkeområdet, fra rapporteringsplikten for regnskapsårene 2025 og 2026.
For at dette skal gjelde i Norge kreves det lovendring. Etter departementets vurdering (se spørsmål 17a) vil det ikke være mulig få på plass nødvendige lovendringer i tide til at norske foretak kan unntas fra rapporteringsplikten for regnskapsåret 2025.
Finansdepartementet uttaler samme sted at de tar sikte på å fremme forslag om lovendringer for å unnta foretakene som faller utenfor det nye virkeområdet fra rapporteringsplikt for regnskapsåret 2026.
Virkeområdet for pliktig bærekraftsrapportering er derfor det samme for regnskapsåret 2025 som for regnskapsåret 2024. Det vil si store foretak av allmenn interesse som har flere enn 500 ansatte (bølge 1-selskapene). Dette gjelder også morforetak av allmenn interesse i et stort konsern med flere enn 500 ansatte.
Store foretak av allmenn interesse som hadde 500 eller færre ansatte ved utgangen av 2024, men har flere enn 500 ansatte ved utgangen av 2025, plikter å utarbeide bærekraftsrapport for regnskapsåret 2025.
Gjennom Quick fix er bølge 1-selskapene ikke pålagt ytterligere rapporteringsplikter for regnskapsårene 2025 og 2026, sammenlignet med regnskapsåret 2024.
Dette følger av lempingene i ESRS-kravene, som er vedtatt og gjennomført i norsk rett ved endring av forskrift om standarder for bærekraftsrapportering.
De samme foretakene skal også rapportere etter taksonomiforordningens artikkel 8. EU-kommisjonen vedtok 4. juli 2025 en kommisjonsforordning om forenklinger i taksonomien for bærekraftig økonomisk aktivitet.
Norske foretak kan benytte forenklingene ved rapporteringen for regnskapsåret 2025. Dette følger av en uttalelse fra Finansdepartementet 8. januar 2026.
Det skal gis visse opplysninger om aksjeeierforhold, deriblant begrensinger i å omsette eller utøve stemmerett for aksjer og vesentlige avtaler som endres eller opphører som følge av overtakelsestilbud.
Børsnoterte foretak skal i årsberetningen eller i dokument det er henvist til i årsberetningen, redegjøre for sine prinsipper og praksis vedrørende foretaksstyring.
Børsnoterte foretak med Norge som hjemstat, som driver virksomhet innen utvinningsindustrien, skal utarbeide og offentliggjøre en årlig rapport med opplysninger om sine betalinger til myndigheter på land- og prosjektnivå (land-for-land-rapportering). Det samme gjelder regnskapspliktige som driver skogsdrift innen ikke-beplantet skog.
Det skal i årsberetningen opplyses om hvor rapporten er offentliggjort.
Enkelte regnskapspliktige er pålagt tilsvarende rapporteringsplikt etter regnskapsloven. Innholdet i rapporteringsplikten er identisk i regnskapsloven og verdipapirhandelloven § 5-5a, men virkeområdet for rapporteringsplikten er altså forskjellig.
På samme måte som at det må være konsistens mellom forutsetninger og ledelsens vurderinger i årsregnskapet, slik som i nedskrivningstester, fortsatt drift-vurderinger og balanseføring av utsatt skattefordel – må bærekraftsinformasjon henge sammen med annen informasjon i årsrapporten, herunder årsregnskapet.
Det forventes at det gis informasjon som gjør en bruker i stand til å forstå sammenhenger med andre deler av foretakets rapportering.
Dersom det for eksempel står i bærekraftsrapporten at selskapets anleggsmidler vil utrangeres innen to år for å kunne oppfylle selskapets miljømålsettinger, forventes dette reflektert i regnskapsføringen av anleggsmidlene og at det gis opplysninger i årsregnskapet.
Finanstilsynet har «connectivity» som et prioritert område ved kontroll av bærekraftsrapporteringen for regnskapsåret 2025.
Årsregnskapet, årsberetning, redegjørelsen om foretaksstyring, bærekraftsrapporteringen, rapporteringen om betalinger til myndigheter mv. skal signeres av styret og daglig leder, og skal som hovedregel være på norsk. Foretaket kan søke skattedirektoratet om å utarbeide på annet språk.
Signering av årsberetningen skal anses å omfatte redegjørelsen om foretaksstyring og rapport om betaling til myndigheter mv. når det er henvist til slike redegjørelser eller slik rapport i årsberetningen.
Erklæring fra ledelsen om årsregnskapet, årsberetningen, eventuelt bærekraftsrapporten og/eller land-for-land-rapporteringen i henhold til verdipapirhandelloven kommer i tillegg, og skal signeres av de personene som er ansvarlige hos foretaket, med tydelig angivelse av deres navn og rolle.
Enkelte selskaper rapporterer integrert. Dette kan innebære at årsberetningen ikke er klart avgrenset, men plasseres i ulike deler av årsrapporten.
Da NRS 16 Årsberetning ble endret i januar 2025, ble det gjort en språklig endring i punkt 2.1. Det angis nå i standarden at årsregnskapet og årsberetningen utgjør egne selvstendige dokumenter (endret fra «egne informasjonskilder»).
Vi erfarer at det er ulike oppfatninger om hva dette innebærer. Inntil reglene for årsberetningen endres eller ytterligere klargjøringer foreligger, mener vi, siden regnskapsloven kun oppstiller innholdskrav til årsberetningen, at det bør aksepteres at årsberetningen plasseres i ulike deler av årsrapporten. Det understrekes samtidig at det er viktig at regnskapsbrukerne skal kunne finne hva som utgjør årsberetningen.
Vi mener derfor at hvis årsberetningen ikke er tydelig avgrenset og presenteres samlet, må det tydelig angis hvilke deler av årsrapporten som dekker innholdskravene i årsberetningen. Dette kan gjøres ved å bruke en tabell som styret og daglig leder signerer.
Det er krav til sammensetning og kompetansen til revisjonsutvalget (allmennaksjeloven § 6-41 og § 6-42). Revisjonsutvalget er pålagt en rekke oppgaver gjennom allmennaksjeloven § 6-43, og har en sentral rolle i å sikre kvaliteten på selskapets finansielle rapportering og selskapets bærekraftsrapportering.
Finanstilsynet fører kontroll med at revisjonsutvalgene etterlever lover og regler de er underlagt.
Årsregnskapet skal revideres og revisor avgir en revisjonsberetning som viser resultatet av den lovfestede revisjonen. I revisjonsberetningen skal revisor også uttale seg om årsberetningen, herunder informasjon som er publisert separat og henvist til i årsberetningen (redegjørelse om foretaksstyring og eventuelt land-for-land-rapportering). Se revisorloven § 9-7.
Det skal avgis attestasjonsuttalelse om pliktig bærekraftsrapportering (revisorloven § 9-7 a).
Signert revisjonsberetning og attestasjonsuttalelsen skal offentliggjøres sammen med årsrapporten (verdipapirhandelloven § 5-5).
Det følger av verdipapirhandelloven § 5-5 at hvis revisor i revisjonsberetningen har konkludert negativt eller med forbehold, eller revisor har påpekt et forhold ved bruk av presisering eller opplyst om andre forhold som brukerne bør gjøres kjent med, skal melding om dette sendes Finanstilsynet og vedkommende regulerte marked så snart revisjonsberetningen er mottatt av utsteder.
Slik melding skal også sendes hvis det er tilsvarende konklusjon eller omtale i attestasjonsuttalelsen til den pliktige bærekraftsrapporteringen.
For foretak som er underlagt tilsyn er revisor gjennom finanstilsynsloven § 3-3 pålagt å rapportere til Finanstilsynet dersom det avdekkes
Årsrapporten skal offentliggjøres i XHTML-format, senest fire måneder etter regnskapsårets utgang.
For konsernregnskap utarbeidet i samsvar med IFRS, gjelder det også et krav om merking etter den gjeldende ESEF‑taksonomien. Kravet om å ESEF-tagge bærekraftsrapporten gjelder først for regnskapsår som starter 1. januar 2026 eller senere.
Finanstilsynet fører kontroll med de børsnoterte foretakenes rapportering. Dette omfatter
årsregnskap, årsberetning, halvårsregnskap, halvårsberetning, delårsregnskap og annen finansiell rapportering, revisjonsutvalg og valg av revisor, rapportering om betalinger til myndigheter (land-for-land-rapportering), offentliggjøring, retningslinjene for bruk alternative resultatmål (APM), kravene til elektronisk rapporteringsformat (ESEF).
foretakenes bærekraftsrapportering etter CSRD/ESRS fra og med rapporteringsåret 2024.
Foretakenes skal årlig via Altinn fylle ut en egenrapportering til Finanstilsynet i skjema KRT-1003. Det vil inkludere spesifikk informasjon knyttet til bærekraftsrapporteringen.
Informasjonen som foretakene gir i KRT-1003 vil danne grunnlaget for det risikobaserte utvalget, og det er derfor viktig at informasjonen som rapporteres er korrekt. Erfaringsmessig er det flere foretak som ikke har tilstrekkelig internkontroll og prosedyrer rundt KRT-1003-rapporteringen. Dette øker risiko for å bli valgt ut til kontroll.
Foretakene bør se hen til spørsmålene i KRT-1003 i utarbeidingen av årsrapporten slik at de sørger for at de kan svare tilfredsstillende i egenrapporteringen. Revisor bør involveres i kvalitetssikringen av foretakenes egenrapportering. Vi mener også at revisjonsutvalget bør involveres.
KRT-1003 har en rekke spørsmål som er gjengangere fra år til år. Det vil også inkludere prioriterte områder for kontrollen av årsrapporter for 2025, se Finanstilsynets prioriterte områder for kontroll av årsrapportene for 2025.
I henhold til Oslo Børs’ utstederregler skal utsteder utarbeide og offentliggjøre årlig reserverapport som er nærmere omtalt i «Listing and disclosure requirements for oil and natural gas companies».
Reserverapporten er ikke del av årsrapporten, men skal offentliggjøres senest samtidig med årsrapporten.
Nyhetsbrevet som oppdaterer deg på det viktigste innen ESG & IFRS-rapportering
