Den maritime industrien står for nesten tre prosent av de globale CO₂-utslippene – mer enn de totale utslippene til mange store nasjoner. Dette gjør sektoren til en av de største bidragsyterne til global oppvarming, og som igjen skaper et betydelig press for klimaomstilling.
En krevende sektor for utslippskutt
Skipsfart har en del karakteristika som gjør at det ofte betegnes som «hard to abate»:
I tillegg har skip lange levetider på 15–30 år og er underlagt lokale (nasjonale), regionale (f.eks. EU-nivå) og globale (FN og IMO) reguleringer. I tillegg skal en tilfredsstille krav fra private aktører som klasseselskaper, forsikringsselskaper, finansinstitusjoner osv.
Omstillingspress gir muligheter
Til tross for de overnevnte utfordringene øker presset for omstilling raskt i skipsfarten. Dette presset stammer fra en kombinasjon av kundekrav, utslippsskatter og ytelses- og rapporteringskrav. Tradisjonelt har IMO satt standardene, men de siste årene har EU – gjennom reguleringer som CSRD (Corporate Sustainability Reporting Directive), EU ETS (Emissions Trading System) og FuelEU Maritime – blitt en like viktig driver for bærekraftig skipsfart.
Fokuset for disse reguleringene inkluderer å finne alternativer til fossile brensler og forbedre energieffektiviteten i skipsfartsoperasjoner. Selv om vi ikke går i detalj her, inkluderer regulering fra både IMO og EU muligheten til å ta i bruk forholdsvis kompliserte mekanismer som deling, lagring og salg av «overoppfyllelse» av sine respektive utslippskrav. De inneholder også komplekse prisingsmekanismer på karbonavgiftene, i IMOs tilfelle et to-trinns prissystem og for FuelEU en kumulativ meravgift per år en ikke oppfyller kravene. Hvis e ikke oppfyller utslippskravene krever sistnevnte derfor at en ar en «resett-strategi» for kostnadsminimering.
Ved å manøvrere de regulatoriske kravene på en smidig måte, kan rederier oppnå konkurransefordeler på både utgifts- og inntektssiden. For å gjøre dette over tid kreves en strukturert tilnærming.
En strukturert tilnærming til endringsledelse
Selskaper innenfor omfanget av CSRD er pålagt å rapportere om sine klimaomstillingsplaner som en del av kravene i ESRS E1-1. De beste omstillingsplanene er imidlertid ikke primært sentrert rundt regulatorisk samsvar. Omstillingsplaner er essensielle verktøy for å hjelpe selskaper med å prioritere, strukturere og planlegge sin transformasjonsreise og bør være basert på prinsippene om verdiskaping og verdibeskyttelse.
Planlegging av klimaomstilling gir et strategisk veikart for å identifisere løsninger som minimerer både økonomiske og klimarelaterte risikoer, og samtidig utnytte mulighetene som endring skaper – helst i en bredere forstand enn bare avkarbonisering. Det lar deg sette klare og gjennomførbare bærekraftmål, helhetlig evaluere alternative drivstoff og teknologier, og sikre at flåten din er forberedt på hva fremtiden krever.
Klimaomstilling handler ikke bare om regulatorisk samsvar; det handler også om å skape nye muligheter for vekst og bærekraftig konkurranseevne. Ofte kan planleggingen være like viktig som selve planen.
Fem faser i utviklingen av en klimaomstillingsplan
De typiske stadiene i avkarbonisering og omstillingsreisen fra start til offentliggjøring kan oppsummeres i fem trinn:
En prioritet for maritim sektor
Energiomstilling er en sentral utfordring for skipsfartsindustrien. Ved å utvikle en omstillingsplan setter du klare mål, utforsker og definerer avkarboniseringsalternativer som støtter målene – og lager en plan for hvordan du skal gjennomføre endringen og nå målene.
Kom i gang med planleggingen
Å utvikle en klimaomstillingsplan krever tilpasning, timing, kvantifisering og samsvar med regulatoriske krav. Over tid vil dette arbeidet kunne gi både økonomiske og miljømessige fordeler. Våre eksperter står klare til å hjelpe deg med å møte disse utfordringene og veilede deg gjennom omstillingen.
Ta kontakt
Utforsk relaterte tjenester
ESG & IFRS-nyhetsbrev – vi holder deg oppdatert på bærekraft.
Hold deg informert, få verdifull kunnskap og vær i forkant av utviklingen. Meld deg på vårt nyhetsbrev, og få siste nytt rett i innboksen.