En krevende sektor for utslippskutt

      Den maritime industrien står for nesten tre prosent av de globale CO₂-utslippene – mer enn de totale utslippene til mange store nasjoner. Dette gjør sektoren til en av de største bidragsyterne til global oppvarming, og som igjen skaper et betydelig press for klimaomstilling. 

      Skipsfart har en del karakteristika som gjør at det ofte betegnes som «hard to abate»:

      • Energitilgang og drivstoffets egenskaper

        Skip krever generelt store mengder energi for å operere. Konvensjonelle drivstoff løser dette problemet ved å være svært energitette og pålitelige, mens «alternative» eller «grønne» drivstoff generelt er mindre energitette. Dette reduserer skipets rekkevidde og lastekapasitet, og kompliserer ombygging.

      • Infrastruktur og tilgjengelighet

        Skipsfart er en del av et globalt infrastruktursystem. For at et fartøy skal kunne benytte et alternativt drivstoff, må en være trygg på at fartøyet har tilgang på dette drivstoffet langs sin shipping rute.

      • Kostnader og risiko

        Alternative drivstoff er generelt kostbare. Dette gjelder ikke bare drivstoffkostnader, men også investeringer i fartøy, opplæring av mannskap og vedlikehold. Det er også en økt risiko for at alternative drivstoff er mindre pålitelige og sikre enn konvensjonelle drivstoff, noe som kan utgjøre en risiko for fartøy, last og – viktigst av alt – mannskap.

      I tillegg har skip lange levetider på 15–30 år og er underlagt lokale (nasjonale), regionale (f.eks. EU-nivå) og globale (FN og IMO) reguleringer. I tillegg skal en tilfredsstille krav fra private aktører som klasseselskaper, forsikringsselskaper, finansinstitusjoner osv.

      Morten Elvekrok

      Manager | ESG Advisory & Assurance

      KPMG i Norge

      Omstillingspress gir muligheter

      Til tross for de overnevnte utfordringene øker presset for omstilling raskt i skipsfarten. Dette presset stammer fra en kombinasjon av kundekrav, utslippsskatter og ytelses- og rapporteringskrav. Tradisjonelt har IMO satt standardene, men de siste årene har EU – gjennom reguleringer som CSRD (Corporate Sustainability Reporting Directive), EU ETS (Emissions Trading System) og FuelEU Maritime – blitt en like viktig driver for bærekraftig skipsfart.

      Fokuset for disse reguleringene inkluderer å finne alternativer til fossile brensler og forbedre energieffektiviteten i skipsfartsoperasjoner. Selv om vi ikke går i detalj her, inkluderer regulering fra både IMO og EU muligheten til å ta i bruk forholdsvis kompliserte mekanismer som deling, lagring og salg av «overoppfyllelse» av sine respektive utslippskrav. De inneholder også komplekse prisingsmekanismer på karbonavgiftene, i IMOs tilfelle et to-trinns prissystem og for FuelEU en kumulativ meravgift per år en ikke oppfyller kravene. Hvis e ikke oppfyller utslippskravene krever sistnevnte derfor at en ar en «resett-strategi» for kostnadsminimering.

      Ved å manøvrere de regulatoriske kravene på en smidig måte, kan rederier oppnå konkurransefordeler på både utgifts- og inntektssiden. For å gjøre dette over tid kreves en strukturert tilnærming.

      En strukturert tilnærming til endringsledelse

      Selskaper innenfor omfanget av CSRD er pålagt å rapportere om sine klimaomstillingsplaner som en del av kravene i ESRS E1-1. De beste omstillingsplanene er imidlertid ikke primært sentrert rundt regulatorisk samsvar. Omstillingsplaner er essensielle verktøy for å hjelpe selskaper med å prioritere, strukturere og planlegge sin transformasjonsreise og bør være basert på prinsippene om verdiskaping og verdibeskyttelse.

      Planlegging av klimaomstilling gir et strategisk veikart for å identifisere løsninger som minimerer både økonomiske og klimarelaterte risikoer, og samtidig utnytte mulighetene som endring skaper – helst i en bredere forstand enn bare avkarbonisering. Det lar deg sette klare og gjennomførbare bærekraftmål, helhetlig evaluere alternative drivstoff og teknologier, og sikre at flåten din er forberedt på hva fremtiden krever.

      Klimaomstilling handler ikke bare om regulatorisk samsvar; det handler også om å skape nye muligheter for vekst og bærekraftig konkurranseevne. Ofte kan planleggingen være like viktig som selve planen.

      Fem faser i utviklingen av en klimaomstillingsplan

      De typiske stadiene i avkarbonisering og omstillingsreisen fra start til offentliggjøring kan oppsummeres i fem trinn:

      • Forstå nåsituasjonen

        Forstå hvor selskapet befinner seg i dag. Typiske aktiviteter inkluderer: klimaregnskap, klima- og naturrisikovurdering, interessentvurdering, policygjennomganger og klarhet rundt kontroll- og påvirkningsgrenser.

      • Designstrategi

        Bedriften setter en strategisk ambisjon og målsetting, i tillegg til identifikasjon og prioritering av løsninger for avkarbonisering. Aktiviteter inkluderer her: Økonomisk- og verdiskapingsanalyse, vurdering av insentiver, tilskudd og kost/nytte (f.eks. GHG-kostnadskurver, Enova eller andre ordninger) og engasjementsstrategi. Designstrategien vil vær en iterativ prosess hvor både løsninger og ambisjoner må tilpasses etter hvert som ny informasjon blir tilgjengelig.

      • Designimplementering og styringsintegrasjon

        I dette steget forberedes og klargjøres omstillingsplanen for implementering i hele virksomheten.

      • Implementering og endringsledelse

        Strategiimplementering og ledelse av prosessen, inkludert tilpasning av individuelle løsninger (f.eks. karbonfangst ombord, ruteoptimalisering og rotorseil på konkrete fartøy). Finansiering av nødvendige investeringer som muliggjør omstillingen.

      • Måling og rapportering

        Offentliggjøring av omstillingsplanen og tilhørende ambisjoner. Steget inkluderer måling, kommunikasjon og verifikasjon med interessenter, samt løpende gjennomganger og oppdateringer av planen.

      En prioritet for maritim sektor

      Energiomstilling er en sentral utfordring for skipsfartsindustrien. Ved å utvikle en omstillingsplan setter du klare mål, utforsker og definerer avkarboniseringsalternativer som støtter målene – og lager en plan for hvordan du skal gjennomføre endringen og nå målene. 

      Kom i gang med planleggingen

      Å utvikle en klimaomstillingsplan krever tilpasning, timing, kvantifisering og samsvar med regulatoriske krav. Over tid vil dette arbeidet kunne gi både økonomiske og miljømessige fordeler. Våre eksperter står klare til å hjelpe deg med å møte disse utfordringene og veilede deg gjennom omstillingen. 

      Ta kontakt

      Morten Elvekrok

      Manager | ESG Advisory & Assurance

      KPMG i Norge

      Silje Bareksten

      Senior Transformation Advisor

      KPMG i Norge

      Charlie Lea

      Partner | Audit

      KPMG i Norge

      Utforsk relaterte tjenester

      Få hjelp med å redusere virksomhetens klimafotavtrykk

      Helhetlige metoder for å navigere og omstille seg i en mer bærekraftig retning

      Vi hjelper deg med å få oversikt over krav og data, sikre gode prosesser og utforsker forretningsmuligheter underveis.

      ESG & IFRS-nyhetsbrev – vi holder deg oppdatert på bærekraft.

      Hold deg informert, få verdifull kunnskap og vær i forkant av utviklingen. Meld deg på vårt nyhetsbrev, og få siste nytt rett i innboksen.