Innføringen av EUs bærekraftsdirektiv, CSRD, vil skje gradvis, og de største børsnoterte foretakene skal rapportere allerede i 2025.
Bærekraftsrapportering er i vinden som aldri før
Gjennom CSRD utvides kravene til rapportering av bærekraftsinformasjon betydelig. Samtidig endres revisjonsutvalgets rolle og ansvaret utvides. De nye kravene for revisjonsutvalgene innføres gjennom endringer i allmennaksjeloven. Selv om lovkravene enda ikke er vedtatt, anbefaler vi at styret og revisjonsutvalget vurderer om revisjonsutvalgets mandat bør oppdateres for å reflektere disse forventede endringene.
Oppsummering
Kort oppsummert innebærer endringene at revisjonsutvalget framover må sikre at deres prosesser også dekker bærekraftsrapporteringen. Innføringen av CSRD i Norge vil formalisere kravene til revisjonsutvalgets involvering i bærekraftsrapporteringen. Finanstilsynet tydeliggjorde i en rapport fra 2022, at flere revisjonsutvalg hadde behov for å forbedre oppfølgingen av den finansielle rapporteringen. Økt omfang av oppgaver kan gi behov for både å øke kapasiteten og kompetansen i revisjonsutvalget. Det kan også bli nødvendig med hyppigere møter, samt tettere oppfølging av ledelsen for å sikre at selskapets prosesser og rapportering tilpasses kravene i CSRD.
Vi anbefaler at revisjonsutvalget
- Vurderer sin sammensetning og kompetanse. Medfører det økte ansvaret behov for nye medlemmer i revisjonsutvalget, eller behov for å heve egen kompetanse?
- Oppdatere mandatet. Av revisjonsutvalgets mandat må det tydelig fremgå at ansvaret også omfatter bærekraftsrapporteringen og attestasjonen av den
- Tilpasser årshjulet. Årshjulet må håndtere prosessen for bærekraftsrapporteringen i tillegg til prosessen for finansiell rapportering
- Justerer overvåkingen av både risikostyring og internkontroll. Prosessene for å overvåke risikostyring og internkontroll må justeres slik at de håndterer bærekraftsrapporteringen. Internkontrollen knyttet til bærekraftsrapportering er erfaringsmessig mer umoden enn den for finansiell rapportering, og tettere oppfølging fra revisjonsutvalget kan derfor være nødvendig
- Vurderer vesentlighet i rapporteringen. Såkalt dobbelt vesentlighet er et viktig begrep i bærekraftsrapporteringen. Vesentlighetsanalysen danner grunnlaget for selskapets rapportering og er avgjørende for å sikre at rapporteringen samlet sett er relevant og forståelig for brukeren. Derfor er det viktig at revisjonsutvalget setter av tid til å forstå vesentlighetsvurderingene som er gjort
- Vurderer planen for oppdatering av bærekraftsrapporteringen. De fleste selskaper har behov for å oppgradere sin rapportering for å være i tråd med de nye standardene for bærekraftsrapportering (ESRS). Vi anbefaler å gjøre en analyse av forskjellene mellom dagens rapportering og nye krav. Basert på analysen bør det legges en konkret plan for å sikre at rapporteringen er i tråd med kravene når de blir gjeldende for foretaket
- Planlegger attestasjonen av bærekraftsinformasjonen. Pliktig bærekraftsrapportering skal attesteres av revisor og prosessene for både valg av revisor og overvåking av revisors arbeid, inkludert revisors uavhengighet, må også dekke bærekraftsrapporteringen
Lovforslaget dekker også den digitale rapporteringsprosessen
Når kravene om bærekraftsrapportering etter CSRD innføres, vil det medføre at ikke bare den finansielle rapporteringen skal presenteres i et digitalt format og merkes i tråd med etablerte standarder, men også bærekraftsrapporteringen. Digital rapportering forventes å redusere kostnadene forbundet med innhenting og analyse av informasjon. Ved revidering av revisjonsutvalgets mandat og årshjul, anbefaler vi at den digitale rapporteringsprosessen inkluderes for å sikre at revisjonsutvalget også ivaretar disse oppgavene.
Hvem omfattes av CSRD/ESRS og når?
Hvem som omfattes av CSRD/ESRS avhenger av foretak, antall årsverk, salgsinntekter og balansesum.
I tabellen under kan du få en oversikt over hvilke terskelverdier som er foreslått. Verdiene oppgitt i tabellen er verdipapirutvalgets forslag, mens verdiene i parentes er fra høringsnotat med forslag om økning i terskelverdier.
Foreslått lovtekst*
(1) Revisjonsutvalget skal (endringer uthevet):
- informere styret om resultatet av den lovfestede revisjonen og attestasjonen av pliktig bærekraftsrapportering, forklare hvordan revisjonen og attestasjonen bidro til regnskapsrapportering og bærekraftsrapportering med integritet og revisjonsutvalgets rolle i den prosessen
- forberede styrets oppfølging av regnskapsrapporteringsprosessen og prosessen for bærekraftsrapporteringen, inkludert den digitale rapporteringsprosessen og prosessen for å identifisere informasjonen som er rapportert i henhold til standardene for bærekraftsrapportering, og komme med anbefalinger eller forslag for å sikre dens integritet
- for så vidt gjelder selskapets regnskapsrapportering og bærekraftsrapportering, overvåke systemene for internkontroll, risikostyring og internrevisjon uten at det bryter med revisjonsutvalgets uavhengige rolle
- ha løpende kontakt med selskapets valgte revisorer om revisjonen av årsregnskapet og attestasjonen av bærekraftsrapporteringen, herunder særlig overvåke revisjonsutførelsen i lys av forhold Finanstilsynet har påpekt i henhold til revisjonsforordningen artikkel 26 nr. 6
- vurdere og overvåke revisors uavhengighet etter revisorloven og revisjonsforordningen, særlig at tjenesterer er levert i samsvar med revisjonsforordningen artikkel 5 og revisorloven § 12-4 a. Revisjonsutvalget skal vurdere revisors bekreftelse av uavhengighet og gjennomføre drøfting, som angitt i revisjonsforordningen artikkel 6 nr. 2
- ha ansvaret for å forberede selskapets valg av revisor og gi sin anbefaling i samsvar med revisjonsforordningen artikkel 16
(2) Første ledd gjelder tilsvarende der en alternativ tilbyder av attestasjonstjenester skal attestere bærekraftsrapporteringen, jf. § 7-1 annet ledd.
* teksten er foreslått til allmennaksjelovens §6-43
Relevante tjenester
ESG & IFRS-nyhetsbrev
Nyhetsbrevet som oppdaterer deg på det viktigste innen ESG & IFRS-rapportering