Nye regler for utflyttingsskatt

Etter dagens regler kan det kreves utsettelse med utflyttingsskatten i ubestemt tid, og for de som er bosatt i utlandet før 29. november 2022 faller utflyttingsskatten bort etter fem år. Regjeringens forslag er nå at skatten må betales innen tolv år. Dette kan enten skje ved at man betaler umiddelbart, deler skatten opp i rater over tolv år eller betaler ved utløpet av tolvårsfristen. De to første alternativene er rentefrie, mens det påløper renter ved betaling etter tolv år.

Finansdepartementet skriver at en frist på tolv år gir en «romslig» utsettelse, og at den er tilstrekkelig for å legge til rette for mobilitet. Det mener også at reglene vil være akseptable innenfor reglene EØS-avtalen setter for fri bevegelse. Av den beskjedne gjengivelsen av de EØS-rettslige sidene ved forslaget som er gjengitt i høringsnotatet synes det som om Finansdepartementet primært støtter seg til dommer fra EU-domstolen som gjelder utflyttingsskatt for selskaper. Etter vårt syn virker argumentasjonen anstrengt.

I tråd med dette foreslås også at det kan kreves sikkerhetsstillelse ved flytting til et annet EØS-land. For fremtiden skal det være opp til skattemyndighetene å vurdere om det foreligger risiko for at skattekravet ikke vil bli betalt i fremtiden. Et krav om sikkerhetsstillelse kan settes på tidspunktet for utflytting eller på et hvilket som helst senere tidspunkt, og det kan også justeres på et hvilket som helst tidspunkt. Forslaget legger altså opp til betydelige rapporteringskrav og stor usikkerhet.

For de som flyttet frem til 20. mars blir utflyttingsskatten redusert dersom verdien på aksjene har falt på realisasjonstidspunktet. Fra nå av foreslår regjeringen at denne retten til reduksjon av skatteforpliktelsen faller bort. Selv om aksjene blir verdiløse etter utflytting vil man derfor måtte skatte av den teoretiske gevinsten på det tidspunktet man flyttet fra Norge. Begrunnelsen for denne endringen er ikke lett å få tak på. I høringsnotatet står det at det skal sikre norsk skattlegning av verdier som er opparbeidet i Norge, men endringen er i strid med sentrale hensyn som tradisjonelt ligger til grunn for norsk skattelovgivning og ganske særlig skatteevneprinsippet. Det er unormalt med regler som ilegger skatt på personer som ikke har mulighet til å betale. I tillegg foreslås det at det ikke lenger vil gis fradrag for utenlandsk skatt, slik at Norge fra nå av vil overlate ansvaret for å unngå dobbeltbeskatning til andre land.

Utflyttingsskatten forfaller også etter dagens regler dersom aksjene realiseres. Nytt i forslaget fra regjeringen er at skatten også skal forfalle til betaling dersom man dør mens man er bosatt i utlandet. Finansdepartementet formulerer dette forslaget som en presisering av gjeldende regler. Det er en åpenbar tilsnikelse, men er et stort varsko også til de som allerede er flyttet fra Norge. Etter vårt syn er det på ingen måte klart at reglene slik de har vært innebærer betalbar skatt i slike tilfeller, særlig dersom aksjene blir liggende i uskiftebo eller arves av arvinger som er bosatt i Norge. Den foreslåtte regelen er EØS-rettslig problematisk, og det er også vanskelig å forstå hvorfor en slik regel skal være ønskelig.

Det er ikke gitt noen nærmere beskrivelse av hvordan skatteetaten ser for seg at inndrivelsen av kravet overfor dødsboet skal finne sted dersom det ikke skjer noe skifte. Ei heller nevnes det noe om forholdet til utenlandske skifteregler.

Det foreslås at reglene om utflyttingsskatt fra nå av også skal omfatte innskudd på aksjesparekonto og fondskonto (kapitalforsikring). Reglene skal omfatte både aksjedelen og rentedelen i kapitalforsikringen. I og med at utflyttingsskatten i utgangspunktet tar sikte på å skattlegge urealiserte aksjegevinster er det ikke helt lett å se Finansdepartementets begrunnelse for denne utvidelsen.

Regjeringen foreslår ikke å endre beløpsgrensen på kr 500 000 for utflyttingsskatten selv om denne har ligget fast siden 2007. Det foreslås derimot en lavere beløpsgrense på kr 100 000 for utflyttingsskatt på overføringer av verdipapir til skattyter som bor i utlandet med den begrunnelse at det er større risiko for uønskede tilpasninger ved gaver.

Det er også foreslått regler om oppjustering av inngangsverdi når en utledning flytter til Norge. Det skal også være justeringer for tidligere grunnlag for utflyttingskatt som ikke er kommet til betaling. Reglene skal etter forslaget likevel ikke gjelde for en utlending som har fått aksjer overført til seg, men som senere flytter til Norge.

Regjeringen foreslår at utflyttingsskatt kan fastsettes eller endres uavhengig av fristene i skatteforvaltningsloven. I begrunnelsen for forslaget vises det til saker hvor det ikke er gitt opplysninger om utflyttingen, og hvor det derfor ikke er foretatt noen fastsetting av utflyttingsskatt. Lovforslaget går likevel lengre enn dette, slik at det også omfatter tilfeller hvor fastsettingen er uriktig. Hva som skal til for at fastsettingen er uriktig er ikke definert, slik at forslaget legger til rette for omfattende tvister i fremtiden.

At det kan være behov for å kunne fastsette utflyttingsskatt dersom den ikke er fastsatt ved utflyttingen er forståelig, men vi har vanskelig for å se behovet for å kunne endre fastsettinger i uoverskuelig fremtid, særlig når vilkårene for endring er så uklare som reglene legger opp til. 

De foreslåtte endringene er tilsynelatende lite inngripende for de som ser for seg å bo i utlandet en periode. Selv for disse vil det likevel være et tankekors at utflyttingsskatten ikke reduseres ved verdifall, og at man risikerer at skatten forfaller dersom man skulle være så uheldig å falle bort mens man bor i utlandet.

Overordnet er vårt syn at forslaget er gjennomsyret av provenyhensyn, som er vanskelig å forene med god skattelovgivning ellers. I høringsnotatet er det lite spor av hensynet til skatteevne, mens det stort sett legges vekt på hvor langt Norge har mulighet for å gå i å skattlegge. Det bør også være et tankekors at de foreslåtte reglene legger til rette for at så få som mulig skal ønske å flytte til Norge eller etablere virksomheter i Norge.

Vi ser ikke bort fra at forslaget vil møte motbør i høringsrunden og at det vil være mange forslag til endringer. Det er dermed uklart hvordan regelverket til slutt vil se ut.

Som nevnt vil de foreslåtte endringene få virkning for de som flytter fra 20. mars 2024. Å gi lovendringer virkning fra før de er fremmet for eller vedtatt av Stortinget er en praksis denne regjeringen har innført, senest sett sist de endret utflyttingsskatten 29. november 2022. Slik vi ser det er det ikke det norske skattenivået alene som er årsaken til den utflyttingen vi nå ser. Flyttingen skyldes like mye at norske skatteregler fremstår som svært lite forutsigbare.

Stor endringer av regler bør ikke skje hastig og de bør bygge på brede forlik i Stortinget. Vi kan ikke se at det er tilfellet for disse endringene. I tillegg kommer at siste store endring av reglene skjedde for mindre enn halvannet år siden.

Ta kontakt, så setter vi deg i kontakt med spisskompetansen du trenger!