Finansregulatorisk oppdatering

ESG-spesial Q3

Vi har samlet de nyeste relevante ESG-nyhetene for bank- og finanssektoren

KPMGs spesialister innenfor bank og finans utarbeider hver uke et nyhetsbrev som gir oversikt over de viktigste regulatoriske nyhetene i uken som har vært. Hvert kvartal sendes det ut en ESG-spesial der vi samler alle ESG-nyheter som har blitt publisert det siste kvartalet. Alle som abonnerer på Finansregulatorisk oppdatering mottar i tillegg ESG-spesialen. Ønsker du å motta relevante ukentlige og kvartalvise oppdateringer kan du melde deg på vårt nyhetsbrev her.

Abonner på finansregulatoriske nyheter

Nytt om CSRD

EU- kommisjonen har vedtatt endelige ESRS-standarder under CSRD

Bærekraftsrapportering i henhold til CSRD skal, etter direktivets artikkel 19a (4) og 29a (5), skje i samsvar med felleseuropeiske standarder, kalt European Sustainability Reporting Standard (ESRS). ESRSene utfyller direktivet og stiller krav til hva et foretak skal offentliggjøre av informasjon. Der det er relevant angir også ESRSene strukturen som skal brukes for å presentere informasjonen.

Det første settet med ESRS-standarder ble endelig vedtatt den 31. juli 2023. Egne standarder for små og mellomstore foretak (SMBer) og spesifikke sektorer (inkludert finans) er under utvikling.

ESRS-standardene består av 12 standarder som fordeler seg på Environment, Social og Governance (ESG). ESRS 1 og ESRS 2 er obligatoriske standarder for alle foretak som må rapportere i henhold til CSRD. ESRS 1 fastsetter generelle prinsipper som skal følges ved rapportering i samsvar med ESRS. Den oppstiller ingen egne innholdskrav som sådan. ESRS 2 spesifiserer nødvendig informasjon som skal offentliggjøres uavhengig av hvilket bærekraftsforhold som skal vurderes. De resterende 10 standardene, inkludert de enkelte innholdskravene, er gjenstand for en dobbel vesentlighetsanalyse. Dette betyr at et selskap kun vil måtte rapportere på en standard eller et innholdskrav dersom det anses som vesentlig for sin forretningsmodell og aktivitet. Foretaket kan utelukke rapporteringskrav som ikke er vesentlig for foretaket.

Utover dette er det verdt å merke seg følgende:

ESRS E1 - Klimaendringer er den mest omfattende standarden
Dersom klimaendringer vurderes som ikke vesentlig av et foretak må det gis en detaljert forklaring på hvorfor
Foretak med under 750 ansatte får utsettelse på noen rapporteringskrav
Alle foretak får 1 års utsettelse på visse rapporteringskrav, inkludert informasjon om forventede finansielle konsekvenser av miljørelaterte temaer annet enn klima (forurensning, vann, biologisk mangfold og ressursbruk)
Noen rapporteringskrav er gjort frivillige, som informasjon om omstillingsplaner for biologisk mangfold

Det første settet med ESRS skal gjelde fra og med 1. januar 2024 for de første selskapene omfattet av direktivet. Formålet er å bidra til at foretakene gir informasjon som finanssektoren trenger for å forstå bærekraftseffekten til selskapene de investerer i, samt å sikre kvaliteten av opplysningene og at disse er forståelige, relevante, verifiserbare, sammenlignbare og gjengitt korrekt. Standardene vil etter hvert utvides til å inneholde mer utfyllende krav. Standardene vil bidra til å styrke bærekratsrapporteringen i EU og er et viktig skritt på veien til økt kvalitet og sammenlignbarhet i rapporteringen.

I utredningen om gjennomføringen av CSRD i norsk rett er det lagt til grunn at kommisjonsforordningene som hjemler bærekraftsstandardene vil være EØS-relevante og at standardene skal gjelde som norsk rett. Her er det anslått at om lag 2 100 norske selskaper vil bli omfattet av rapporteringskravene.

I linken nedenfor finner man ESRS-standardene i Annex I, og en tilhørende ordliste i Annex II. ESRS 1 – General requirements gir en god beskrivelse av oppbyggingen av standardene og hvordan foretak gjennom en dobbelt vesentlighetsanalyse kommer frem til hva de skal rapportere på.

KPMG anbefaler norske foretak å gjøre seg kjent med hva rapporteringsforpliktelsene kan komme til å bety for dem, hvorvidt de vil være omfattet, samt forberede seg på mer detaljert bærekraftsrapportering.

Ta gjerne kontakt med oss dersom du ønsker mer informasjon om CSRD og ESRS-standardene, hvordan reglene påvirker deres foretak og hvilke tiltak dere bør igangsette.

→ Les mer

EU-høring om justering av størrelsesgrenser i regnskapsdirektivet

EU-kommisjonen har sendt på høring utkast til endringer i størrelseskategoriene i regnskapsdirektivet for å justere for inflasjon. Foretak kategoriseres i direktivet etter størrelsesgrenser for salgsinntekt, balansesum og antall ansatte som mikroforetak eller små, mellomstore eller store foretak.

Endringene har særlig stor betydning for de nye reglene om bærekraftsrapportering etter CSRD og taksonomiforordningen, der rapporteringsplikten er direkte koblet til regnskapsreglenes størrelsesgrenser. EU-kommisjonen foreslår å oppjustere grensene med nærmere 28 %, som skal reflektere inflasjonen fra vedtaksdatoen for regnskapsdirektivet i 2013 og frem til 2023 og som også hensyntar avrunding.

Forslaget vil redusere omfanget av selskaper som må utarbeide bærekraftsrapportering etter CSRD. Dagens størrelsesgrenser for store foretak er en balansesum på EUR 20 millioner og salgsinntekter på EUR 40 millioner. Etter EU-kommisjonens forslag vil disse størrelsene bli endret til henholdsvis EUR 25 millioner for balansen og EUR 50 millioner for salgsinntekter. Ifølge beregninger fra EU-kommisjonen vil antall store foretak i EU reduseres med 14%.

Foreløpig er endringen kun et forslag som kan være grunnlag for justeringer. I EU er det bred enighet om viktigheten av bærekraftsrapportering, og en reduksjon i omfanget av dette er i utgangspunktet trolig ikke ønskelig. Fristen for å gi innspill til EU-kommisjonens utkast var 6. oktober 2023.

→ Les mer

Nytt om SFDR

EU- høring om hvordan offentliggjøringsforordningen (SFDR) fungerer

Den 14. september publiserte Europakommisjonen to høringsnotater, et målrettet høringsnotat og et offentlig høringsnotat, for å få tilbakemelding på implementeringen av bærekraftsrapportering under Sustainable Finance Disclosure Regulation (SFDR).

SFDR trådte i kraft i EU i mars 2021, og ble gjennomført i norsk rett gjennom Lov om bærekraftig finans i 2023. SFDR stiller krav til at finansmarkedsaktører og finansielle rådgivere skal opplyse om hvordan de integrerer bærekraftsrisiko og vesentlig negativ påvirkning på ESG-faktorer i sine prosesser, både på foretaksnivå og på produktnivå. Forordningen har til hensikt å øke transparensen i markedet slik at investorer kan treffe informerte beslutninger.

Høringsnotatene har sin bakgrunn i at Kommisær Mairead McGuinness i desember 2022 kunngjorde en omfattende vurdering av SFDR for å vurdere potensielle svakheter, særlig rettet mot rettssikkerhet, brukervennligheten og forordningens evne til å hindre grønnvasking.

Den målrettede høringen dekker innspill til i) nåværende krav til SFDR ii) samspill med annen finanslovgivning på bærekraftsområdet iii) potensielle endringer i kravene til rapportering og iii) mulig etablering av kategoriseringssystem for finansielle produkter. Herunder er det blant annet diskutert mulige fordeler ved å utvikle et mer presist kategoriseringssystem for finansielle produkter enn det skille som i dag er oppstilt mellom artikkel 8 og 9. Det reises også spørsmål rundt hensiktsmessigheten av rapporteringskrav for PAIs, samt nytten av offentlig rapportering holdt opp mot behovet for konfidensialitet.

For den målrettede høringen ønsker Europakommisjonen innspill fra offentlige organer og interessenter som er kjent med SFDR samt EUs rammeverk for bærekraftig finans som helhet. Det ønskes også tilbakemelding fra andre interessenter som direkte eller indirekte er underlagt bestemmelsene og som har kunnskap eller arbeidserfaring på området.

Hva gjelder den offentlige høringen ønsker Europakommisjonen tilbakemelding fra et bredt spekter interessenter, både enkeltpersoner og organisasjoner med mer generell kunnskap om SFDR. Høringene ble åpnet med et nettarrangement den 10. oktober, og består etter dette av workshops og diskusjoner frem til høringsfristen den 15. desember 2023.

Finansdepartementet har bedt norske interessenter om å gi innspill på hvordan regelverket fungerer. KPMG oppfordrer norske forvaltere og andre som omfattes av SFDR til å delta i høringsrunden og gi innspill til hvilke utfordringer som er dukket opp under implementeringen og etterlevelsen av regelverket.

→ Les mer fra Europakommisjonen

→ Les mer fra Finansdepartementet

Veiledning om rapportering etter SFDR artikkel 11

Etter SFDR artikkel 11 skal finansmarkedsdeltakere som tilbyr finansielle produkter som er omfattet av SFDR artikkel 8 eller 9, innta opplysninger som beskrevet i artikkel 11 første ledd, i periodiske rapporter. For forvaltningsselskaper og AIF-forvaltere skal opplysningene inntas i årsrapporten, jf. SFDR artikkel 11 annet ledd, bokstav a), d), e) og g).

Dette innebærer blant annet at en kapitalforvalter som tilbyr artikkel 8- eller 9-produkter er pålagt å publisere informasjon som underbygger kategoriseringen og hvorfor deres produkt kan anses som 'mørkegrønn' eller 'lysegrønn'. Kravene til innholdet i rapporteringen følger av delegert forordning (EU) 2022/1288 og malen inntatt i Annex IV.

Det danske Finanstilsynet har publisert en veiledning der de gir informasjon om hvordan malen i Annex IV skal brukes og fylles ut. Veiledningen kan være nyttig også for norske finansmarkedsdeltakere som tilbyr artikkel 8 og 9-produkter.

→ Les mer

ESAene analyserer omfanget av frivillig rapportering på viktige negative konsekvenser i samsvar med SFDR

Fellesutvalget for de tre europeiske tilsynsmyndighetene (EBA, EIOPA og ESMA- ESAene) publiserte i slutten av september sin andre årlige rapport om omfanget av frivillig rapportering på viktige negative konsekvenser (Principal Adverse Impacts- PAI) i henhold til SFDR. Rapporten publiseres i henhold til SFDR artikkel 18, som pålegger ESAene å fremlegge Europakommisjonen en årlig statusrapport om beste praksis og videre anbefalinger til frivillige rapporteringsstandarder.

Resultatene fra årets rapport viser at selv om det fortsatt er betydelig variasjon i hvilken grad kravene til rapportering overholdes, både blant finansielle markedsaktører og i ulike jurisdiksjoner, har det vært en generell forbedring i anvendelsen av frivillig rapportering. Interessant nok ser det ut til at informasjonen nå er tydeligere og enklere å finne på nettsider sammenlignet med tidligere år.

Likevel er det et område som krever forbedring, nemlig forklaringen på hvorfor viktige negative konsekvenser ikke er vurdert. Slike forklaringer er fortsatt ikke fullstendige og tilfredsstillende. Når det gjelder offentliggjøring av de negative konsekvensene som er vurdert, er informasjonen om i hvilken grad investeringene er i tråd med Parisavtalen fortsatt vagt formulert.

Rapporten inkluderer også en rekke anbefalinger til Europakommisjonen som skal tas i betraktning når SFDR skal vurderes. Blant anbefalingene er det foreslått ulike måter for å innføre proporsjonalitet for finansielle markedsaktører, samt diskutert å redusere frekvensen av rapporteringen i henhold til Art.18 til hvert andre eller tredje år.

→ Les mer

Bærekraftsinformasjon i prospekter

ESMA publiserer uttalelse om bærekraftsopplysninger i prospekter

I oktober publiserte det europeiske verdipapir- og markedtilsynet ESMA en offentlig uttalelse som understreker hvilke krav og forventinger som stilles til offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i prospekter. Uttalelsen retter seg mot spesifikke opplysningskrav knyttet til aksje- og ikke aksjeprospekter under prospektforordningen, og gis i lys av det stadig økende fokuset på miljø-, sosiale- og styringsmessige forhold (ESG).

Uttalelsen gis i tråd med ESMAs mandat til fremme koordinerte beslutninger blant nasjonale kompetente myndigheter, angående hvilken bærekraftsinformasjon som bør inngå i prospekter etter gjeldende lovgivning. Selv om uttalelsen først og fremst er rettet mot nasjonale myndigheter, bør innholdet også tas i betraktning av utstedere og rådgivere når det utarbeides prospekter og offentliggjøres bærekraftsinformasjon. For øvrig er uttalelsen også relevant for investorer som ønsker å ta velinformerte investeringsbeslutninger, tatt i betraktning viktigheten av informasjon om bærekraftsrelaterte forhold.

ESMAs uttalelse omhandler kun gjeldende opplysningskrav i prospektforordninger og legger ikke til nye opplysningskrav i prospektforordningen. I hovedsak trekker ESMA frem fire punkter;

Først uttaler ESMA seg om kravene til forventede ESG-opplysninger i prospekter som følger av prospektforordningen artikkel 6 (1). ESMA understreker på dette punkt blant annet at bærekraftsinformasjon som anses vesentlig skal være inkludert i aksje- og egenkapital prospekter, sammen med informasjonen som følger av artikkelens øvrige vilkår. Hvilken informasjon som skal anses vesentlig vil bero på omstendighetene til utstederen og den aktuelle typen verdipapirer for tilfellet.

Videre trekker ESMA frem at bærekraftsinformasjon som er publisert i en utsteders ikke-finansielle rapportering i samsvar med Non Financial Reporting Directive, som nå erstattes av Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD), kan være vesentlig under prospektforordningen Art. 6 (1). I så tilfelle, bør også denne informasjonen inkluderes i utstederens prospekter.

Videre forventer ESMA at prospekter og endelige vilkår knyttet til verdipapirer som ikke er aksjer, og som reklameres for å ta hensyn til en spesifikke ESG-faktorer eller ESG-mål, som eksempelvis «use of proceeds»- obligasjoner, blant annet skal inkludere informasjon som følger av prospektforordningen Art. 6 (1).

Sist bemerker ESMA at det er oppdaget tilfeller hvor bærekraftsrelatert informasjon er inkludert i annonser, men ikke i selve prospektet. ESMA understreker at slik informasjon også bør inkluderes i prospektet, forutsatt at informasjonen er vesentlig i henhold til Art. 6 (1).

ESMA og nasjonale kompetente myndigheter vil fortsette å overvåke markedet og oppdatere veiledningen ved endringer. KPMG anbefaler utstedere og deres rådgivere, samt investorer å sette seg inn i ESMAs uttalelse for å holdes oppdatert om hvilke krav og forventinger som stilles til prospekter på bærekraftsområdet.

→ Les mer