Utredning fra Verdipapirutvalget om bærekraftsrapportering etter CSRD Utredning fra Verdipapirutvalget om bærekraftsrapportering etter CSRD Utredning fra Verdipapirutvalget om bærekraftsrapportering etter CSRD

Mandag 22. mai 2023 leverte Verdipapirlovutvalget sin utredning i NOU 2023:15 om nasjonal gjennomføring av direktivet om bærekraftsrapportering - Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD).

CSRD regulerer krav til selskapers bærekraftsrapportering på miljømessige, sosiale og styringsmessige forhold, inkludert forhold som gjelder arbeidstakere, respekt for menneskerettigheter og bekjempelse av korrupsjon og bestikkelser. Formålet med direktivet er å forbedre selskapers periodiske rapportering slik at interessenter kan foreta velinformerte valg, og bidra til å finansiere omstillingen til en mer bærekraftig økonomi i tråd med EUs grønne giv og FNs bærekraftsmål.  

Gjennomføringen av CSRD krever at det innføres nasjonale regler hvor bærekraftsrapportering skal utføres i samsvar med europeiske standarder for bærekraftsrapportering. Forslaget som er sendt på høring innebærer endringer i regnskapsloven, revisorloven og verdipapirhandelloven, samt enkelte andre lover. 

Hvorvidt et foretak vil bli omfattet av de nye kravene om bærekraftsrapportering avhenger av foretakets størrelse, selskapsform og virksomhet, og om foretaket har utstedt verdipapirer som handles på regulert marked. I henhold til regnskapsdirektivet må reglene om bærekraftsrapportering som et minimum gjøres gjeldende for store foretak etter direktivets definisjon, og for små og mellomstore noterte foretak. Utvalget drøftet spørsmålet om de nye kravene til bærekraftsrapportering bør gå lenger enn CSRD ved å følge foretakstypene som er regnskapspliktige etter regnskapsloven. Flertallet mente imidlertid det var grunn til å være tilbakeholdne med å gå lenger enn det direktivet krever ved innføring av nye og omfattende krav til bærekraftsrapportering. Direktivet foreslås derfor innført i henhold til minstekravene i CSRD hvor reglene vil gjelde for aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper, banker og kredittforetak og forsikringsforetak.

Det anslås at om lag 2 100 norske selskaper vil bli omfattet av de nye reglene.  

Plikten til å utarbeide bærekraftsrapportering skal utvides trinnvis, på lik linje med reglene i CSRD:

• Fra og med regnskapsåret 2024 (med rapportering i 2025) > Store foretak av allmenn interesse som har et gjennomsnittlig antall ansatte over 500 i regnskapsåret (noterte foretak, bank, forsikring og kredittforetak)
  
• Fra og med regnskapsåret 2025 (med rapportering i 2026) > Alle store foretak - både noterte og unoterte
  
• Fra og med regnskapsåret 2026 (med rapportering i 2027) > Små og mellomstore noterte foretak. Disse foretakene skal kunne beslutte å ikke ta inn bærekraftsinformasjon i årsberetningen for regnskapsår som starter før 1. januar 2028. Disse skal også få forenklede rapporteringskrav og standarder. 

Sentralt i CSRD er at selskaper skal rapportere både på informasjon om hvilken påvirkning selskapers virksomhet har på bærekraftsforhold, samt hvordan bærekraftsforhold påvirker selskapers utvikling, stilling og resultat, såkalt dobbel vesentlighet. De nye reglene om innholdet i bærekraftsrapportering foreslås innført i et nytt kapittel 2 i regnskapsloven. Utvalget har lagt vekt på at de nye bestemmelsene i regnskapsloven skal utformes i nært samsvar med bestemmelsene i regnskapsdirektivet.

Etter CSRD skal bærekraftsrapporteringen utarbeides i samsvar med kommende felleseuropeiske standarder (ESRS). Utvalget legger til grunn at kommisjonsforordningene som hjemler bærekraftsstandardene vil være EØS-relevante og at standardene skal gjelde som norsk rett.

For foretak som skal utarbeide bærekraftsrapport i årsberetningen i tråd med de nye reglene, foreslår utvalget en samordning med andre lovbestemmelser om bærekraftsrapportering, slik at det kan publiseres en samlet rapport. Dette vil blant annet bli vurdert for lovkrav som fremgår av taksonomiforordningen, offentliggjøringsforordningen, likestillings- og diskrimineringsloven og åpenhetsloven.  

Etter CSRD skal bærekraftsrapporten attesteres av en uavhengig tredjepart. Attestasjon av bærekraftsrapportering skal bidra til å fremme pålitelige opplysninger, samt hindre grønnvasking og dobbelttelling.

Utgangspunktet er at revisoren som reviderer den finansielle rapporten også reviderer bærekraftsrapporten. Regnskapsdirektivet åpner imidlertid for at medlemsstatene kan tillate en alternativ tilbyder av attestasjonstjenester (IASP) å avgi attestasjonsuttalelser om bærekraftsrapporteringen i stedet for en revisor. Utvalget foreslår å tillate både bruk av en annen revisor og alternative tilbydere av attestasjonstjenester. Forslaget er begrunnet i hensynet til kapasitetsutnyttelse og valgfrihet, samt at hensynet til konkurranse og å øke tilfanget av kompetanse tilsier at det bør åpnes for alternative tilbydere.  

Finansdepartementet oppfordrer nå foretak som oppfyller vilkårene for rapporteringsplikt fra regnskapsåret 2024 om å gjøre seg kjent med de nye rapporteringspliktene og gi tilbakemeldinger gjennom høringen.

Målet til Finansdepartementet er å legge frem en proposisjon for Stortinget i tide til at de nye reglene kan innføres i Norge i takt med EU, som skal gjennomføre regelverksendringene innen 5. juli 2024.

Høringsfristen er 4. september 2023.