Statsbudsjettet 2023 Statsbudsjettet 2023 Statsbudsjettet 2023

Det har vært stor spenning knyttet til regjeringen Støres første hele budsjett. Budsjettet er en pakke av mer skatt for alle, og særlig for næringslivet. De samlede foreslåtte skatteøkningene er hele 45 milliarder kroner. Av dette skal produksjon av fornybar energi og havbruk bære rundt 31 milliarder. De som i tillegg skal bære skatteøkningene er de som tjener over kr. 750 000, de som har formue på over kr. 1,7 millioner og de som mottar utbytter. I tillegg er det foreslått avgiftsøkninger som rammer bredt.

Skatteøkningene for fornybar energi og havbruk ble offentlig allerede i forrige uke, og deler av forslaget vil være gjenstand for høring senere i år.

1. Skjerpet skatt på lønn over kr. 750 000
2. Ny økning av skatt på aksjeinntekter og formue
   
3. Innstramminger i ettårsregelen  for unngåelse av dobbeltbeskatning av lønnsinntekt i utlandet
4. Regjeringen øker skattesatsen for produksjon av fornybar energi og innfører et høyprisbidrag for både vann– og vindkraft som kan gi til sammen 90 % skattebelastning
5. Innføring av grunnrenteskatt på landbasert vindkraft
6. Eiendomsskatt på grunn under kraftlinjer flyttes til nettselskapene
7. Reduksjon av friinntektssatsen i de midlertidige reglene for petroleumsskatt
8. Det blir merverdiavgift på elektroniske nyhetstjenester og elbiler
9. Flere utenlandske leverandører får plikt til å fakturere tjenester med merverdiavgift
10. Merverdiavgift ved omtvistede krav
11. Avgift på elektrisk kraft og omlegging av avgiften for datasentre / Electrical Power TAX and new tax rate for data centres
12. Økte og nye avgifter på utslipp av klimagasser – karbonpriser
13. Utsatte skatteskjerpelser og lovendringer

KPMG hjelper deg - Kontakt våre eksperter

Det er kun mindre justering i skattesatsene på lønnsinntekter. Fordi innslagspunktene ikke prisjusteres fullt ut, blir det likevel effektivt skatteskjerpelser for mange. Skattelettelser for de med lavest inntekt gjennomføres blant annet ved at personfradraget økes. For lønninger over kr. 750 000 skjerpes skatten indirekte kraftig ved innføring av høyere arbeidsgiveravgift. 

Kommentert av: Gjertrud Behringer og Håkon Rakkenes

Regjeringen foreslår bare små endringer i skattesatser og innslagspunkter for trinnskatten. Endringene i skattesatsene motvirkes stort sett ved at trygdeavgiftene reduseres tilsvarende. Fordi innslagspunktene ikke prisjusteres reelt sett, blir effekten at flere enn tidligere må betale trinnskatt og at flere må betale trinnskatt med høyere sats.

Det er foreslått en reduksjon av skatten for lavere inntekter, på grunn av at personfradraget økes kraftig. I 2022 er personfradraget kr 58 250, regjeringen foreslår å øke personfradraget til kr 73 100.  Det vil gi en redusert skatt for alle med 22% av differansen, som er kr 3 267.

Personfradraget fremkommer ikke i skattemeldingen eller skatteoppgjøret, men inngår i skatteetatens beregning av skatt på alminnelig inntekt. Personfradraget er begrunnet i fordelingshensyn og regjeringen viser til at prosentvis lettelse er størst for de med lavest inntekt.

Regjeringen foreslår at arbeidsgiveravgiften på lønninger over kr. 750 000 økes med 5 %. Begrunnelsen for økningen er at det er ekstraordinært store utgifter som må dekkes inn.

Økningen i arbeidsgiveravgiften skal kun få effekt for lønninger ut over kr. 750 000 fra hver enkelt arbeidsgiver. Den slår altså ikke inn på lønnsutbetalinger opp til beløpet, men kun for det overstigende.

Ordningen skal gjelde for hele landet, også for arbeidsgivere i soner som i dag ikke betaler arbeidsgiveravgift. Dette innebærer at systemet med differensiert arbeidsgiveravgift ikke påvirkes og at endringen kan gjennomføres uten godkjennelse fra ESA.

Regjeringen mener endringen vil dempe presset i arbeidsmarkedet, og viser til at det er utført beregninger som tilsier at forslaget på kort sikt vil føre til økte priser for kunder.

Regjeringen varslet før budsjettet at lønninger over kr 750 000 skulle skattlegges hardere. De øvrige skattesatsene er i praksis ikke endret. Det betyr at den varslede skjerpelsen er tatt ut hos næringslivet.

Den samlede effekten av dette gjør at det kan diskuteres hvorvidt forslaget har den omfordelende effekten regjeringen ser for seg

Den alminnelige skattesatsen på 22 % er ikke foreslått økt.

I trinnskatten på lønn gjøres følgende endringer:

Trygdeavgift:

Trygdeavgiften på lønn endres 8 % i 2022 til 7,9 % i 2023.

Trygdeavgiften på næringsinntekt endres fra 11,2 % i 2022 til 11,1 % i 2023.

Minstefradraget:

I 2022 var det en nedre grense på kr 31 800  for når minstefradraget slår inn. Denne grensen er foreslått fjernet slik at minstefradraget for 2023 gis fra første krone.

Personfradrag:

Personfradraget økes fra kr 58 250 til kr 73 100.

Tilbake til topp og innholdsoversikt

Regjeringen foreslår en skjerping både av formuesskatten og skatt på utbytte og aksjegevinster. For utbytte og gevinster foreslås en skattesats på 37,84%. Etter forslaget skal satsen være gjeldende fra 6. oktober 2022.  Formuesskatten økes for mange ved at satsen for formuer mellom 1,7 og 20 millioner økes fra 0,95 % til 1,0 %. I tillegg reduseres aksjerabatten til 20 %, men rabatten øker for driftsmidler som ikke ligger i selskaper.

Kommentert av: Thor Leegaard

Den samlede effekten av økning i skatt på utbytte og aksjeformue for 2022 var grovt sett en dobling sammenlignet med 2021. Økningen som er foreslått for 2023 er mindre, men likevel merkbare. Regjeringen budsjetterer med en økt skatteinngang fra formuesskatten og utbytteskatten samlet på til sammen rundt fem milliarder.

For utbytte og aksjegevinster foreslås en skattesats på 37,84 %. Teknisk gjennomføres det ved at oppjusteringsfaktoren for utbytte settes til 1,72. Regjeringen har foreslått at økningen skal få effekt fra fremleggelsen av statsbudsjettet, for å motvirke økte utbytter før årsskiftet. De som tok ut ekstra utbytte i 2021 har nok tatt høyde for at utbytteskatten kunne øke ytterligere, så effekten av regjerningens grep med tidlig ikrafttredelse har ikke nødvendigvis den virkningen den har sett for seg.

I formuesskatten gjøres det mindre omfattende grep, men likevel grep som har relativt stor provenyvirkning. Satsen økes fra 0,95 % til 1,0 % på formuer mellom 1,7 og 20 millioner. For formuer over dette er den holdt på samme nivå som for 2022 med en sats på 1,1%.

Aksjerabatten reduseres fra 25 % til 20 %, i tråd med det som ble sagt i Hurdalserklæringen. Men for driftsmidler eid direkte, og ikke gjennom selskap, økes den til 30%.  En del næringer blir altså skjermet for skatteøkningen.

Samlet sett vil skatten på aksjeutbytte og selskapsoverskudd utgjøre noe over 50 %. For å betjene en formuesskatt på 100 kroner, må selskapets overskudd være ca 206 kroner.

Skatten på aksjeinntekter og formue er nok blant punktene hvor det kan være tatt høyde for endringer etter budsjettforhandlinger i Stortinget. Det er derfor usikkert om regjeringens forslag til skatteøkninger blir like med det endelige skattevedtaket.

Tilbake til topp og innholdsoversikt

Regjeringen foreslår en omlegging av ettårsregelen for arbeid i utlandet slik at tillatt opphold i Norge beregnes per år og ikke for hele utenlandsoppholdet. Det foreslås også at fordel ved innløsning av opsjoner i arbeidsforhold ikke skal omfattes av regelen. 

Kommentert av: Gjertrud Behringer og Håkon Rakkenes

Regjeringen foreslår enkelte endringer i regelen om unntak fra skattlegging i Norge av lønnsinntekt opptjent ved arbeid i utlandet. Regelen gjelder for personer som har et arbeidsopphold i utlandet på minst 12 måneder og som oppholder seg i Norge i maksimalt 6 dager i snitt hver hele måned. En siste forutsetning for å bruke ettårsregelen er at Norge ikke har ekslusiv rett til å skattlegge inntekten etter skatteavtale med det land den ansatte har jobbet.

Slik reglene er i dag kan opphold i Norge som utgangspunkt ikke overstige seks dager i gjennomsnitt hver hele måned i hele perioden skattyter jobber i utlandet. Etter regjeringens forslag skal tillatt opphold i Norge beregnes innenfor hvert kalenderår. Det er med andre ord slik at man ikke lenger vil kunne benytte ettårsregelen dersom man i løpet av ett inntektsår overskrider 72 dager i Norge.

Det er dermed enda viktigere enn tidligere at man holder orden på dagene man er i Norge.

Regjeringen begrunner forslaget med at det er en forenkling og gir bedre forutsigbarhet. Vi er enig i at det dels en en forenkling, men at det samtidig gir skattytere mindre fleksibilitet ved at man ikke kan fordele dagene i Norge på samme måte som tidligere.

Den andre endringen er at fordel ved innløsning av opsjoner i arbeidsforhold ikke lenger skal omfattes av ettårsregelen. Er det betalt skatt i utlandet av fordelen må man derfor kreve fradrag i norsk skatt i stedet for å kreve unntak. Vi mener det er uheldig at man må bruke ulike metoder for å unngå dobbeltbeskatning på lønnsinntekt, og at forslaget ikke gjør det enklere å ta et kortere eller lengre arbeidsforhold i utlandet.

Tilbake til topp og innholdsoversikt

Regjeringen skjerper beskatningen av fornybar energiproduksjon. Skattesatsen for vannkraftproduksjon økes. I tillegg  innføres et høyprisbidrag for både vann – og vindkraft. Regjeringen foreslår et eget kontraktsunntak i grunnrenteskatten for standard fastprisavtaler for strøm.

Kommentert av: Jan Erik Greni, Trond Thorvaldsen, Per Daniel Nyberg

Effektiv grunnrenteskattesats på vannkraft økes fra 37 % til 45 %

Regjeringen foreslår å øke den effektive grunnrenteskattesatsen på vannkraft fra 37 % til 45 %. Forslaget er beregnet til å øke skatteinntektene med om lag 11 milliarder kroner årlig. Fordi det gis fradrag for grunnrenterelatert selskapsskatt ved beregning av grunnrenteinntekt, vil den formelle grunnrenteskattesatsen isolert sett settes til 57,7 %.

Effektiv marginalskatt blir etter dette 67 % når man tar hensyn til 22 % selskapsskatt. Tas det i tillegg hensyn til det foreslåtte høyprisbidraget på 23 % av kraftpris som overstiger 70 øre per kWh, er det for den overstigende delen av produksjonen tale om en marginalskatt på hele 90 %.

Økningen av grunnrenteskattesatsen er foreslått med virkning fra og med inntektsåret 2022. Departementet har lagt til grunn at dette ikke innebærer en ulovlig eller urimelig tilbakevirkning, og viser til at Justisdepartementets lovavdeling har vurdert spørsmålet.

Fordi grunnrenteskatten på vannkraft trekkes fra i grunnlaget for eiendomsskatten, vil økt grunnrenteskatt føre til redusert eiendomsskatt til kommunene.

Høyprisbidrag for vann- og vindkraft

Regjeringen foreslår i tillegg å innføre et såkalt høyprisbidrag på vind- og vannkraft der satsen settes til 23 prosent av kraftpris som overstiger 70 øre per kWh. Det er vist til at de uvanlig høye kraftprisene vil bidra til betydelig økte inntekter fra grunnrenteskatten på vannkraft i 2022 og forventes også å gjøre det i 2023. Regjeringen mener at det i tillegg er behov for å omfordele mer av de høye inntektene fra kraftproduksjon.

Det er foreslått at det er eier av kraftverk som er avgiftspliktig, og som ansvarlig for å rapportere og betale avgiften til Skatteetaten.

Bidraget er utformet som en særavgift til statskassen. Høyprisbidraget skal gjelde all vind- og vannkraftproduksjon, og rammer både små og store kraftverk med unntak av vannkraftverk under 1 MW (mini- og mikrokraftverk).

Høyprisbidraget skal gjelde fra 28. september 2022 for grunnrenteskattepliktige vannkraftverk, og fra 1. januar 2023 for øvrige vannkraftverk og vindkraftverk.

Utgangspunktet er faktisk oppnådde pris

Høyprisbidraget beregnes i utgangspunktet på grunnlag av faktiske priser som den avgiftspliktige har oppnådd ved omsetning fra vind- og vannkraftproduksjon. Med andre ord; dersom en kWh med produksjon selges for mer enn 70 øre, skal 23 % av det overskytende betales til staten.

For produksjonsvolum som er solgt i spotmarkedet, vil faktisk pris være spotmarkedspris som er oppnådd i det tilhørende tidsavsnittet (time for time). Produksjonsvolum solgt etter kontrakt, verdsettes til kontraktspris. For finansielle kontrakter inngått senest 27. september 2022 for å sikre inntekter knyttet til salg til spotmarkedspris, fastsettes avgiften på grunnlag av oppnådd pris justert for tap eller gevinst på den finansielle kontrakten. For kontrakter inngått mellom parter i interessefellesskap, vil det vær en forutsetning for faktisk pris at kontrakten er inngått på markedsmessige vilkår.

Konsesjonskraft og kraft som tas ut etter uttaksrettigheter foreslås også verdsatt til faktisk priser, selv om prisen i mange tilfeller vil være under 70 øre per kWh.

Det er lagt opp til at kraft som forbrukes i egen virksomhet (egenkraft), skal vedsettes til spot.

Nærmere om beregningen av avgiften

Den avgiftspliktige skal beregner avgiften time for time, noe som i tråd med kraftmarkedets etablerte prisfastsettelser. Avgiften slår derfor inn i de tidsavsnitt der prisen overstiger 70 øre per kWh. Forenklet sagt inngår all produksjon i  avgiftsgrunnlaget unntatt den del av produksjon som er solgt til 70 øre per kWh eller lavere. Den forslåtte avgiftssatsen er 23 %. Beregningen gjøres per prisområde og summeres deretter for den avgiftspliktige. Produsert volum er foreslått tilordnet det prisområdet der kraften blir levert.

For skattleggingsperioden 28. september til og med 31. desember 2022 skal første forfall for avgiften være 18. januar 2023. For 2023 skal avgiften rapporteres og betales til Skatteetaten månedlig.

Ikke fradragsrett i andre skattegrunnlag

Det er ikke lagt opp til at høyprisbidraget skal være fradragsberettiget i grunnlaget for selskapskatt. Det må innføres en særskilt bestemmelse i skatteloven for å oppnå dette. Departementet legger videre til grunn at avgiften ikke vil være en fradragsberettiget driftskostnad som regulert følger av kraftproduksjonen, jf. skatteloven § 18-3.

Kontraktsunntak i grunnrenteskatten for standard fastprisavtaler for strøm

Regjeringen foreslår at den ellers snevre muligheten til å legge kontraktspris til grunn for beregning av grunnrenteinntekt av vannkraftproduksjon, utvides til å omfatte såkalte standard fastprisavtaler for strøm. Fra før av har kontraktsprisunntaket i hovedsak vært forbeholdt leveranser til kraftkrevende industri (industrikraft).

Bakteppet er de høye strømprisene man opplever for tiden, og formålet er at strømkunder og særlig bedrifter skal få tilgang til fastprisavtaler og mer forutsigbare strømregninger.

Forslaget innebærer at grunnlaget for grunnrenteskatten for kraft solgt gjennom slike fastprisavtaler baseres på inntekten kraftprodusentene faktisk har, slik systemet er for industrikraft. Kraftprodusentenes incitament til å inngå denne type fastpriskontrakter har tidligere vært begrenset ved at beskatningen uansett har skjedd basert på spot priser. Det anslås på usikkert grunnlag at et utvidet kontraktsunntak i grunnrenteskatten for vannkraft kan gi et påløpt provenytap i 2023 på 1,2 mrd. kroner

Departementet foreslår at strømleverandørene skal kunne tilby standardiserte fastprisavtaler til sluttbrukerne med et maksimalt prispåslag på den fastprisen leverandørene betaler til kraftprodusentene. Fastprisavtalen kan tilbys for perioder på henholdsvis tre, fem og sju år. Avtalene som inngås mellom kraftprodusenter og strømleverandører, må samsvare med avtalene som er inngått mellom strømleverandører og sluttbrukere, når det gjelder varigheten, mengden kraft som er avtalt for levering og tiden for avtalt levering. Når det gjelder størrelsen på maksimalt prispåslag, legger departementet opp til å sette det høyere enn 0,5 øre/kWh som var foreslått i høringen. Maksimalpåslaget vil bli fastsatt i forskrift.

Det er foreslått en forskriftshjemmel som setter de nærmere rammene for unntaket. Unntaket vil i første omgang være tidsavgrenset, og skal gjelde for kontrakter mellom kraftprodusent og strømleverandør som inngås i løpet av 2022, 2023 og 2024.

Tilbake til topp og innholdsoversikt

Regjeringen foreslår å innføre grunnrenteskatt på landbasert vindkraft med virkning fra og med 2023. Grunnrenteskatten skal utformes som en kontaktstrømskatt med en effektiv skattesats på 40 %. Det foreslås at eventuell negativ beregnet grunnrenteinntekt skal fremføres med rente fremfor å utbetales til den skattepliktige. Forslaget skal sendes på høring. 

Kommentert av: Regine Mo, Jan Erik Greni, Trond Thorvaldsen, Per Daniel Nyberg

Det foreslås å innføre grunnrenteskatt på landbasert vindkraft med virkning fra og med inntektsåret 2023.

Det foreslås at grunnrenteskattesatsen settes til 51,3 % hvilket innebærer en effektiv skattesats på 40 %, der halvparten av skatteinntektene skal gå til kommunesektoren. Grunnrenteskatteplikten vil gjelde alle vindkraftverk som er konsesjonspliktige etter energiloven.

Grunnrenteskatten skal utformes som en kontantstrømskatt etter modell av dagens regelverk for vannkraftbeskatning, slik at investeringer kommer til fradrag direkte i investeringsåret. Inntektssiden skal som hovedregel settes til spotmarkedspriser. Det er imidlertid foreslått unntak for kraftproduksjon som allerede er bundet opp i eksisterende fastpriskontrakter inngått før 28. september 2022. I tillegg vil det bli vurdert unntak for kraft knyttet til nærmere spesifiserte fastprisavtaler (tilsvarende det foreslåtte kontraktsunntaket for fastprisavtaler i grunnrenteskatten for vannkraft).

Skattegrunnlaget for grunnrenteskatten skal beregnes med utgangpunkt i verdien av faktisk produksjon hos det enkelte vindkraftverk i inntektsåret, inkludert inntekter fra elsertifikater og opprinnelsesgarantier. Det skal gjøres fradrag for driftskostnader, investeringskostnader, eiendomsskatt og grunnrenterelatert selskapsskatt. Driftsmidler som allerede er ervervet før grunnrenteskatten innføres, kan fradragsføres gjennom ordinære avskrivninger.

I motsetning til for grunnrenteskatt på vannkraft, der eventuell negativ grunnrenteinntekt innebærer en utbetaling av skatteverdien, foreslår regjeringen at negativ beregnet grunnrenteinntekt på vindkraft isteden skal fremføres med rente, og komme til fradrag i positiv beregnet grunnrenteinntekt for senere år. 

Ettersom grunnrenten kan svinge betydelig fra år til år foreslår regjeringen ytterligere endringer for å bidra til mer stabilitet i kommunens inntekter. Den nylig innførte produksjonsavgiften som fordeles til vertskommunen, er foreslått økt fra 1 til 2 øre/kWh, og er tenkt fradragsført i fastsatt grunnrenteskatt. For grunnrenteskattepliktige produsenter innebærer produksjonsavgiften dermed i utgangspunktet ingen ytterligere skattebelastning.

Det er også foreslått en ny naturressursskatt som skal inngå i inntektsutjevningssystemet fastsatt til 1,3 øre/kWh. Naturressursskatten skal fordeles med 1,1 øre/kWh til kommune og 0,2 øre/kWh til fylkeskommune, og vil være fradragsberettiget i fastsatt grunnrenteskatt.

I den grad vindkraftverket ikke er i positiv grunnrenteskatteposisjon, vil både produksjonsavgiften og naturressursskatten medføre en ikke ubetydelig likviditetsbelastning.  

I år der grunnrenten er høy foreslår regjeringen at kommunesektoren gis en ekstrabevilgning, som skal fordeles etter nøklene i rammetilskuddet til kommunene. For 2024 anslås det at ekstrabevilgningen vil bli satt til drøyt 700 millioner kroner.

Regjeringen anslår at innføring av grunnrenteskatt på landbasert vindkraft vil medføre et samlet bruttoproveny på rundt 2,5 milliarder kroner i 2023.

Til tross for at deler av vindkraftbransjen tidvis har nytt godt av høye kraftpriser er det stor forskjell mellom de ulike vindkraftverkene i Norge. Vindparker i Nord-Norge oppnår generelt lavere spotpris sammenlignet med andre prisområder, og vil rammes særlig hardt av grunnrenteskatten. Det er også stor forskjell i lønnsomhet og investeringskostnad på allerede etablerte vindkraftverk. Mange vindkraftverk vil være ferdig avskrevet før de foreslåtte særreglene trer i kraft, og vil dermed måtte forvente en høyere skattebelastning ettersom investeringskostnader da ikke kan fradras i beregningen av skattegrunnlaget. 

Regjeringens forslag skal sendes på høring innen utgangen av 2022. 

Tilbake til topp og innholdsoversikt

Som en reaksjon på Statnett III-dommen fra Borgarting lagmannsrett foreslår regjeringen nå at nettselskapene skal være ansvarlige for eiendomsskatten på grunn under kraftlinjer, og ikke grunneier. Verdien av grunnen under kraftlinjene vil inkluderes i beregningen av grunnlaget for eiendomsskatt på nettanlegget. 

Kommentert av: Perry Sebastian Breesth, Trond Thorvaldsen og Per Daniel Nyberg

Bakgrunn

I dom av 11. oktober 2021(Statnett III-dommen) kom Borgarting lagmannsrett til at det var grunneier som skulle tilskrives verdien, og hvilket medførte at grunneier måtte anses som riktig subjekt for eiendomsskatt på grunnen under kraftlinjer.

I statsbudsjettet for 2023 fremmer Finansdepartementet forslag om endring av eiendomsskatteloven ved at verdien av grunnen under kraftlinjene skal inkluderes i nettanlegget ved beregningen av grunnlaget for eiendomsskatt på nettanlegget. Oppsummert innebærer forslaget at nettselskapene alene vil måtte bære eiendomsskatten på grunn under kraftlinjer fremover. Verdien av grunnen under kraftlinjene settes sjablongmessig til 3 prosent av verdien av kraftanlegget.

Forslaget innebærer at en annens grunn inkluderes i skattleggingen av nettanlegget. Dette er i strid med det prinsipielle utgangspunktet og hovedregelen i eiendomsskatten, som er at den enkelte eier hefter skattemessig egne eiendeler.

Departementet mener at lagmannsrettsavgjørelsen vil innebære at mange kommuner vil måtte legge om sin praksis for beskatning av nettanlegg, i tillegg til at kommunene må skrive ut ny eiendomsskatt på grunneierne som eier grunn under kraftlinjene. Dette vil, i tillegg til å berøre mange grunneiere, medføre stor administrativ byrde og kreve ny verdsettelse av grunnen.

Verdsettelse gjennom en sjablongmetode

Departementet foreslår at verdsettelsen foretas gjennom en sjablongmetode  som skal være enkel og felles for alle landets kommuner uavhengig av type grunn og nettnivå. Dette innebærer at det ikke vil tas hensyn til hvorvidt det er betalt erstatning til grunneier eller markedspris på grunnen. Bruk av en felles sjablongmetode vil medføre at det ikke blir behov for en befaring av selve grunnen under kraftlinjene, noe som vil medføre en betydelig besparelse av tid og ressurser.

Det foreslås at sjablongmetoden baseres på at verdien av grunnen settes til 3 prosent av verdien av hele nettanlegget. Verdien av nettanlegget beregnes av brutto gjenanskaffelsesverdi, som er samme metode som benyttes ved verdsettelsen av selve nettanlegget i det samme skatteåret.

Prosentsatsen på 3 prosent skal kun reflektere kostnader ved erstatning til grunneier, ettersom disse kostnadene knytter seg direkte til verdien av selve grunnen. Departementet viser til at prosentsatsen skal reflektere svært ulike forhold og være dekkende for ulike typer grunn. I motsetning til de øvrige deler av anlegget skal verdien av grunnen heller ikke avskrives.

Ikrafttredelse

Reglene foreslås å tre i kraft fra og med skatteåret 2023. Fordi lovforslaget vil medføre behov for nye beregninger av verdien av grunnen, foreslås det også en regel om utsatt frist for taksering og utskriving av eiendomsskatt på nettanlegg for skatteåret 2023.

Tilbake til topp og innholdsoversikt

Friinntektssatsen i de midlertidige reglene for petroleumsskatt er som følge av økte olje- og gasspriser foreslått redusert fra 17,69 % til 12,4 %. Forslaget innebærer fra 1. januar 2023 en redusert lønnsomhet etter skatt for omfattende investeringsprosjekter. 

Kommentert av: Julius Aass, Regine Mo og Thor Leegaard

Regjeringen har foreslått å redusere friinntektssatsen i de midlertidige reglene i petroleumsskatteloven § 11. De midlertidige reglene ble vedtatt i juni 2020 for å stimulere til nye investeringer og opprettholde planlagte prosjekter som risikerte utsettelse som følge av pandemien. Reglene innebærer at selskapene, tilsvarende som for investeringskostnader, umiddelbart kan utgiftsføre en friinntekt i særskattegrunnlaget.

På grunn av økte olje- og gasspriser mener regjeringen at behovet for gunstige petroleumsskatteregler er redusert, og foreslår derfor at friinntektssatsen reduseres fra 17,69 % til 12,4 %. Dette innebærer en reduksjon på omtrent 30 %. Basert på de foreslåtte endringene må selskapene dekke litt over 13 % av investeringskostnader etter skatt for investeringer som er omfattet av de midlertidige reglene. Til sammenligning må selskapene med gjeldende friinntektssats dekke i underkant av 10 %. Forslaget vil dermed medføre redusert lønnsomhet etter skatt for omfattende investeringsprosjekter. Alle lønnsomme prosjekter før særskatt vil likevel være lønnsomme etter særskatt.

Endringen foreslås å tre i kraft med virkning fra 1. januar 2023. 

Tilbake til topp og innholdsoversikt

Det er foreslått å avvikle avgiftsfritaket for elektroniske nyhetstjenester og å justere fritaket for elbiler mv med virkning fra 2023.

Kommentert av: Jardar Aavik Skarprud

Elektroniske nyhetstjenester

Regjeringen foreslår å avvikle fritaket for elektroniske nyhetstjenester. Nyhetsbransjen kan fortsatt benytte fritaket for aviser, herunder elektroniske aviser, som omfatter omsetning av nyheter som i hovedsak består av tekst og stillbilder.

Selv om fritaket som foreslås opphevet fortrinnsvis vil være av betydning for TV-distributørers merverdiavgiftsbelastning, forventer vi at avvikling av fritaket vil kunne medføre en økt avgiftsbelastning også for produsenter, eksempelvis for elektroniske aviser med et større innslag av lyd og bilde.

Avvikling av det særskilte fritaket for elektroniske nyhetstjenester vil etter vår mening kunne medføre en vanskelig grensedragning mot fritaket for elektroniske aviser. Av den grunn er vi skeptiske til avvikling av fritaket for elektroniske nyhetstjenester.

Justering av fritaket for elbiler mv

Som det er varslet i lengre tid foreslås det å begrense avgiftsfritaket for elbiler inntil en pris på 500 000. Ved leasing av kjøretøy til en verdi over 500 000 vil det bli innført en tilsvarende avgiftsplikt for deler av vederlaget.

Det foreslås også avvikling av fritaket for salg av batterier til bruk for elbil.

I 2022 er det omregistreringsavgift med lav sats for elbiler. For 2023 foreslås det at avgiften økes til samme nivå som tilsvarende kjøretøy med forbrenningsmotorer.

Tilbake til topp og innholdsoversikt

Regjeringens har foreslått å utvide avgiftsplikten for utenlandske leverandører av fjernleverbare tjenester til Norge. Hensikten er å skape nøytralitet mellom norske og utenlandske aktører i det norske privatmarkedet.  Forslaget vil medføre økt avgiftsbelastning for ideelle foreninger og organisasjoner og for holdingselskaper som ikke defineres som næringsdrivende i Norge . 

Kommentert av: Axel Johnsen Holm og Jardar Aavik Skarprud 

Regjeringen foreslår å innføre generell merverdiavgiftsplikt ved salg av fjernleverbare tjenester til forbrukere hjemmehørende i det norske merverdiavgiftsområdet. Det vil også omfatte idelle organisasjoner/foreninger samt selskaper som ikke defineres som næringsdrivende.  Forslaget vil ramme tjenester fra tilbydere utenfor merverdiavgiftsområdet.

I dag er det kun avgiftsplikt ved leveranse av elektroniske tjenester fra utlandet til forbrukere i Norge. Elektroniske tjenester er fjernleverbare tjenester som leveres over internett eller annet elektronisk nett og som ikke kan anskaffes uten informasjonsteknologi, hvor levering av tjenestene hovedsakelig er automatisert.

Etter dagens regler har norske virksomheter en konkurranseulempe sammenlignet med utenlandske leverandører av fjernleverbare tjenester til forbrukere. Ved å innføre generell merverdiavgiftsplikt på salg av fjernleverbare tjenester fra utlandet, tar regjeringen sikte på å nøytralisere denne ulikheten.

Utvidelsen medfører for det første at merverdiavgiftsplikten utvides til også å gjelde omsetning av ikke-elektroniske tjenester til mottakere i Norge som ikke er næringsdrivende eller offentlig virksomhet. Det er særlig ulike mer manuelle rådgivningstjenester fra utlandet som nå vil omfattes av avgiftsplikt. Typiske eksempler på fjernleveverbare tjenester som nå vil bli omfattet av avgiftsplikt er ingeniør-, arkitekt- eller advokatbistand.

Forslaget innebærer for det andre at avgiftsplikten for fjernleverbare tjenester vil være uavhengig av om omsetningen kan anses merverdiavgiftspliktig som innenlands omsetning.

Oppsummert innebærer forslaget:

-        Utenlandske leverandører av fjernleverbare tjenester til forbrukere og ikke-næringsdrivende subjekter i Norge vil, på linje med norske leverandører, bli omfattet av avgiftsplikt i Norge.

-        Endringen vil gjennomføres ved at utenlandske aktører som leverer fjernleverbare tjenester til ikke-næringsdrivende må registere seg i et forenklet Merverdiavgiftsregister.

-        Forslaget forenkler til dels regelverket for utenlandske aktører, men skaper uklarhet hvilke mottakere som skal regnes som næringsdrivende, og hvem som er ansvarlig for å avklare dette.

-        Forslaget stanser enkelte holdingsselskapers mulighet til å avgiftsfritt anskaffe fjernleverbare tjenester fra utlandet, samt medfører økt avgiftbelastning for ideelle organisjoner og foreninger.

Det er videre foreslått å utvide avgiftsfritaket for leveranser av fjernleverbare tjenester fra Norge til forbrukere i utlandet, ved at avgiftsfritaket vil gjelde uavhengig av om tjenesten er tilk bruk i Norge eller utlandet.

Innføring av en generell merverdiavgiftsplikt på fjernleverbare tjenester fører til at det ikke lenger må trekkes en grense mellom elektroniske og ikke-elektroniske fjernleverbare tjenester. Det blir heller ikke nødvendig å ta stilling til om omsetningen fra utlandet må regnes som innenlands omsetning. Dette er fornuftige forenklinger av avgiftsregelverket.

Hvem som er kjøper av tjenestene fortsatt ha betydning, fordi oppkrevningsmetoden er ulik. Det er ikke klart hvem som skal ha ansvar for å kontrollere kjøpers avgiftsstatus. Vi vil anta at et slikt system må på plass for at leverandører skal kunne klare å identifisere de kundene hvor leverandøren selv er ansvarlig for avgiften.

Forslaget vil også få konsekvenser for en del ikke-avgiftspliktige holdingsselskaper og ideelle foreninger/organisasjoner. Tidligere har slike subjekter kunnet anskaffe fjernleverbare rådgivningstjenester avgiftsfritt fra utlandet. Det vil de ikke lenger ha anledning til, og de må heretter faktureres med MVA, på samme måte som om de hadde anskaffet rådgivningstjenester fra norske selskaper.

Tilbake til topp og innholdsoversikt

Regjeringen har foreslått nye regler for tidfesting av merverdiavgift  ved tilvirkningskontrakter for å løse utfordringen med omtvistede krav innen bygg- og anlegg. Forslaget medfører at merverdiavgiften først skal skal innberettes ved betaling eller når tvisten er avklart. 

Kommentert av: Jardar Aavik Skarprud og Axel Johnsen Holm

Merverdiavgiften skal etter hovedregelen i merverdiavgiftsregelverket tidfestes i den termin faktura utstedes. Det er uten betydning for tidfestingen om fakturaen faktisk blir betalt. Nåværende regelverk innebærer altså at leverandører av varer og tjenester kan bli nødt til å rapportere og betale merverdiavgift på krav som oppdragsgiveren bestrider og nekter å betale (bestridte krav). Dette har gitt leverandørene en likviditetsbelastning.

Det er nå foreslått en ordning hvor omtvistede krav som har sitt grunnlag i tilvirkningskontrakter kan utsettes til tvisten er avklart eller avgift betalt. Etter forslaget skal et krav anses som omtvistet når det etter en objektiv vurdering er rimelig tvil om entreprenøren har rett på vederlaget.

En ordning med utsatt tidfesting av omtvistede krav for merverdiavgift knyttet til tilvirkningskontrakter vil trolig omfatte mange kontrakter innenfor bygge- og anleggsbransjen og verftsindustri.

Den foreslåtte ordningen har to sentrale unntak. For det første vil ikke ordningen gjelde krav som bestrides før 1. januar 2023. For det andre, vil ikke ordningen gjelde der det foreligger økonomisk interessefelleskap mellom partene.

De nye reglene er sendt på høring med høringsfrist i desember 2022. Det foreslås at endringen trer i kraft fra 1. januar 2023.

KPMG mener forslaget er et langt skritt i riktig retning, selv om det fortsatt gjenstår utfordringer knyttet til omtvistede krav ved interessefellesskap og krav basert på bygg- og anleggskontrakter som ikke kan defineres som tilvirkningskontrakter.  Vi vil arrangere et seminar i løpet av høsten for gjennomgang av forslaget, herunder hvilke forhold virksomheter må være oppmerksom på i forkant av 2023.

Tilbake til topp og innholdsoversikt

For datasentre er det foreslått å avvikle den reduserte satsen på e-avgift. Standard sats for 2022 (1. april – 31. desember) er 15,41 øre per kWh. Den reduserte satsen er i dag på 0,546 pre per kWh.

Kommentert av: Kjerstin Ongre og Kristin Broen Falstad

Regjeringen foreslår å prisjustere de alminnelige satsene i elavgiften. Den reduserte avgiftsatsen foreslås holdt nominelt uendret.

Det er i kap. 8.6 i Prop. 1LS (2022-2023) vist til informasjon fra Kommunal- og distriktsdepartementet som de har nylig innhentet fra Invest in Norway hvor det anslås at det er etablert 33 datasentre i Norge med uttak over 0,5 MW, i tillegg til to som ser ut til å være under planlegging. 15 av datasentrene har oppgitt å være rene kryptovalutadatasentre. Kraftforbruket i datasentrene har økt betydelig de siste årene og tall fra Skatteetaten viser at datasentrenes forbruk av elektrisk kraft med redusert sats var i underkant av 1 TWh i 2021, noe som tilsvarer det samlede strømforbruket til om lag 62 500 husholdninger.

Det er ikke krav om å registrere seg hos tilsynsmyndighet eller rapportere til skattemyndighetene for å utvinne kryptovaluta. Kommunal- og distriktsdepartementet har hatt på høring et forslag til ny regulering av datasentre i Norge. Frem til i dag har datasentre generelt hatt redusert elavgift selv om mange har hatt innvendinger til at dette også ville gjelder bruk av betydelige kraftmengder til utvinning av kryptovaluta.

Etter en samlet vurdering mener regjeringen hensynet til å begrense støtten til kraft til utvinning av kryptovaluta veier tyngre enn hensynet til å gi datasenternæringen redusert sats i elavgiften.

Forslaget om det reduserte satsen for datasentre vil kunne medføre at flere virksomheter som planlegger å investere i nye datasentre kan møte på utfordringer. Norsk industri, herunder forskning & utvikling forutsetter at det er tilgang på store regnemaskiner i Norge. Det må kunne forventes at kraftmengden som medgår til slike store regnemaskiner vil øke fremover. Regjerningen viser til at full avgiftssats for elektrisk kraft som benyttes av datasentrene har liten betydning samlet sett siden kraftprisen i årene fremover vil øke. Avgiften vil i den sammenheng har mindre betydning samlet sett. Det må forventes at industrien som har behov for datakraft fra datasentrene ikke helt deler regjerningens syn på full avgift på elektronisk kraft.

Vi minner for øvrig om at kraftintensive industriprosesser er fritatt for elavgiften. Fritaket gjelder elektrisk kraft til kjemisk reduksjon, elektrolyse og metallurgiske og mineralogiske prosesser. I tillegg er elektrisk kraft som leveres til blant annet veksthusnæringen, tog, bane og trikk også fritatt for avgiften.

Et forslag til fritak i elavgiften for egenprodusert kraft fra fornybare energikilder ble sendt på høring av Skattedirektoratet 5. juli 2022. Et slikt fritak i elavgiften reiser spørsmål om dette kan anses som offentlig støtte etter EØS-avtalen. Fritaket må derfor avklares med EFTA sitt overvåkningsorgan (ESA) før fritaket kan tre i kraft. Finansdepartementet arbeider fortsatt for at fritaket kan tre i kraft raskt.

Tilbake til topp og innholdsoversikt

The Norwegian Government has in their state budget for 2023 proposed to delete the reduced rate of electrical power tax for data centers. The standard rate for 2022 (April 1^st – December 31^st) is 15.41 øre per kWh. (100 øre = 1 NOK). The reduced rate is currently at 0.546 øre per kWh.

Commented by: Kjerstin Ongre og Kristin Broen Falstad

The government proposes to alter the general rates in the electrical power tax.

Today we have about 33 data centers established in Norway with an output of more than 0.5 MW. In addition to two data centres appears to be under planning/establishment. Fifteen of the data centers have stated that they are solely establish for assisting with data power for cryptocurrency.

The power consumption for data centers has increased significantly in recent years and figures from the Norwegian Tax Agency show that the data centres' consumption of electricity at a reduced tax rate was just under 1 TWh in 2021, which corresponds to the total power consumption of about 62,500 households in Norway.

There is today no requirement to register with a regulatory authority or report to the tax authorities in order to mine cryptocurrency. Until today, data centers have been subject to a reduced rate, even though many have objected the fact that this would also apply to the use of significant amounts of power for the mining of cryptocurrency.

The proposal to terminate the reduced tax rate for data centres could mean that businesses planning to invest in new data centres in Norway may face challenges in the future. The Norwegian industry, including research & development, requires access to a large amount of data power. It must be expected that the amount of electrical power to supply data power will increase in the future.

For further information, please contact attorney-at-law Kjerstin Ongre in KPMG Law on e-mail: kjerstin.ongre@kpmg.no or assistance attorney-at-law Kristin Broen Falstad on e-mail kristin.falstad@kpmg.no

Tilbake til topp og innholdsoversikt

Miljøavgifter og omsettbare kvoter setter begge en pris på utslipp av klimagasser. Om lag 85 %. av Norges samlede utslipp av klimagasser er ilagt avgift eller kvoteplikt. Andelen er høy i internasjonal sammenheng.

Kommentert av: Kristin Broen Falstad og Kjerstin Ongre

Ved bruk av karbonpriser pålegger ikke myndighetene den enkelte virksomhet eller person å redusere utslippene på en bestemt måte, men hver enkelt får et økonomisk insentiv til å endre atferd.

Utslipp som verken er ilagt kvoteplikt eller avgift, tilsvarer i 2022 om lag 7,9 mill. tonn CO2ekvivalenter. Dette utgjør om lag 15 % av Norges samlede utslipp av klimagasser og om lag 30 % av Norges ikke-kvotepliktige utslipp av klimagasser.

Fra 2023 vil beregningen av det norske utslippsregnskapet ta utgangspunkt i nye utslippsfaktorer (GWP-verdier). Dette påvirker satsen for utslipp av naturgass til luft i CO2-avgiften i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen, den foreslåtte avgiften på SF6 og avgiften på HFK/PFK.

For 2023 foreslås det å innføre en avgift på SF6 (svovelheksafluorid). SF6 er en klimagass med stor global klimapåvirkning som først og fremst benyttes som isolasjonsmedium i elektriske anlegg mv., enten ved første gangs påfylling eller etterfylling. Utslippene av SF6 er små og skyldes primært uunngåelige

lekkasjer eller uhell. SF6-gass benyttes også i produksjon av elektriske brytere.

Det er i proposisjonen opplyst at det i dag ikke er noen produsenter av SF6-gass i Norge. Videre er det kun én produsent av SF6-holdige brytere i Norge. Elektriske anlegg i kraftsektoren inneholder store mengder SF6, mens selve utslippet av SF6 er begrenset.

Det er foreslått et avgiftsfritak for SF6 som brukes til første gangs påfylling av nye høyspentanlegg. Fritaket vil kun komme til anvendelse for førstegangs påfylling av anlegg/komponenter som kan etterfylles med SF6. SF6 som etterfylles i slike anlegg og komponenter skal ilegges avgift med full sats.

Som for andre særavgifter som er vareavgifter er det foreslått å legge avgift både på importerte og innenlandsproduserte produkter. Det er foreslått å knytte avgiftsplikten til bestemte varenumre i tolltariffen.

Finansdepartementet viser til at fritaket for SF6 som brukes til første gangs påfylling av nye anlegg, må omfatte gass som innføres mens den befinner seg i anlegget.  Slik unngås forskjellsbehandling mellom anlegg som importeres med noe gass og anlegg som i sin helhet fylles opp i Norge. Kontrollhensyn gjør det nødvendig å gjennomføre fritaket ved refusjon.

Siden avgiften er ment å prise utslipp av SF6 som føres i det norske  utslippsregnskapet, er det ikke grunnlag for å gi fritak for SF6 som er sluppet ut i forbindelse med produksjon av eksporterte produkter. SF6 som inngår i de eksporterte produktene vil imidlertid være fritatt for avgift.

Tilbake til topp og innholdsoversikt

Det er flere lovendringer som ikke har fått plass i regjeringens forslag, enten fordi de ikke er ferdig utredet eller fordi det avventes internasjonale avklaringer eller avklaringer fra ESA.

Skjerpet utflyttingsskatt, monsterskatt på privat konsum i selskaper, endringer i reglene for beskatning av multinasjonale konsern, endringer i rederiskatteordningen og utvidet skatteplikt for virksomhet på norsk kontinentalsokkel er blant reglene som departementet jobber aktivt med å gjennomføre. Disse sakene er bare omtalt kort i statsbudsjettet.

Kommentert av: Ellen Wærnhus, Sunniva Sande og Marie Mühlbradt

Blir det skjerpet utflyttingsskatt?

Innføring av strengere regler for skatt på urealiserte aksjegevinster ved flytting fra Norge var ventet i årets statsbudsjett. Reglene har fått ny aktualitet på grunn av den offentlige debatten etter at profilerte nordmenn flytter til utlandet.

Regjeringen skriver at det er ønskelig med skjerpede regler, men at det er usikkert hvor langt man kan gå uten å være i strid med bevegelsesfriheten i EØS-avtalen. Av denne grunn er det ikke foreslått nye regler, men regjeringen vil sende et forslag på høring. Når slike regler vil bli foreslått er det derimot ikke sagt noe om.

Signalene fra regjeringen tyder på at det ikke bare vil bli foreslått en forlengelse av perioden man må eie aksjene etter utflytting uten å utløse betaling, men at det faktisk vurderes å gjøre skatten betalbar. Det må forventes at signalene utløser en beslutning for de som vurderer utflytting, men som ennå ikke har flyttet fra Norge.

Monsterskatt på privat bruk av båt, fly, helikopter mv. utsettes til 2024

Finansdepartementets høringsforslag om å innføre regler for skattlegging av privat konsum i selskap skapte sterke reaksjoner da det ble sendt ut tidligere i år. Regjeringen har innsett at det kreves en hel del mer arbeid med reglene før et lovforslag kan fremmes. Opprinnelig var det foreslått at reglene skulle tre i kraft med virkning fra 1. januar 2023, men det antydes nå at et forslag vil bli fremmet i 2023 med sikte på ikrafttredelse i 2024.

I vårt høringssvar ga vi uttrykk for at det opprinnelige forslaget var for vidtrekkende og at bedre kontroll ville være mer effektivt.

To-pilarløsning for beskatning av multinasjonale konsern og andre tiltak mot skattetilpasninger

Både nasjonalt og internasjonalt har det i lang tid vært arbeidet med regler som skal forhindre internasjonal skattetilpasning og skatteflukt. Internasjonalt har det resultert i enighet om en to-pilarløsning for beskatning av multinasjonale konsern, hvor pilar 1 vil omfordele skattegrunnlag for verdens 120 største konsern, mens pilar 2 vil innføre en global minimumsskatt på 15 %. Så snart internasjonale modellregler er på plass, venter et stort arbeid med å implementere reglene i norsk rett.

Regjeringen fremhever at i tillegg til det internasjonale arbeidet med skattlegging av store flernasjonale konsern, er det nødvendig med gode nasjonale regler for å sikre det norske skattefundamentet. Følgende tiltak er trukket frem:

·        Det arbeides med å oppdatere Norges skatteavtaler

·        Skatteutvalget er gitt mandat til å vurdere tiltak som kan motvirke utilsiktede tilpasninger til aksjonærmodellen og fritaksmetoden

Regjeringen tar sikte på at nye regler kan tre i kraft i 2024 avhengig av implementeringen internasjonalt.

Endring av rederiskatteordningen for å tillate skattepliktig virksomhet

For ett år siden sendte Solberg-regjeringen ut høringsforslag om at rederibeskattede selskaper skal gis anledning til også å drive skattepliktig skipsfartsvirksomhet. Finansdepartementet arbeider fortsatt med oppfølging av høringen, og det fremmes derfor ingen forslag til lovendringer nå. Fordi rederiskatteordningen regnes som statsstøtte, må de foreslåtte endringene godkjennes av ESA. Regjeringen uttaler at endelig forslag ikke bør fremmes for Stortinget før en slik godkjenning foreligger.

KPMG har i vårt høringssvar støttet forslaget om å tillate aktiviteter innenfor rederiskatteordningen som under den gjeldende ordningen ville vært diskvalifiserende for selskapene. Å oppnå denne fleksibiliteten og redusere risikoen for brudd på vilkårene for rederibeskatning er viktig for næringen.

Beskatningshjemmel for utenlandske personer og selskap på norsk kontinentalsokkel

Det er foreslått å innføre skatteplikt for utenlandske personer og selskap som deltar i mineralvirksomhet, utnytter fornybare energiressurser eller utøver karbonhåndtering på norsk kontinentalsokkel.

På bakgrunn av innspillene i høringsuttalelser har departementet bestemt at det skal gjøres en nærmere utredning av visse spørsmål,  blant annet forholdet til tilgrensende regelverk i øvrig skattelovgivning. Departementet legger derfor opp til at forslaget fremmes for Stortinget i løpet av 2023, med ikrafttredelse fra inntektsåret 2024.

Økt eiendomsskatt for boligutleiere

Regjeringen vurderer et generelt tak (maksimumsbeløp) for størrelsen på bunnfradraget som kommunene kan vedta ved fastsettelse av eiendomsskattegrunnlaget. Den vurderer også om bunnfradraget kan begrenses til å gjelde primærbolig, slik at sekundærboliger (herunder utleid bolig) dermed ikke vil ha rett til bunnfradrag og således rammes av en høyere eiendomsskatt. 

Tilbake til topp og innholdsoversikt

• Marie Mühlbradt
• Sunniva Sande
• Kristin Broen Falstad
• Axel Johnsen Holm
• Julius Aass
• Perry Sebastian Breesth

Tilbake til topp og innholdsoversikt