Regjeringen foreslår å innføre grunnrenteskatt på havbruk fra nyttår. Forslaget ble sendt på høring 28. september med høringsfrist 3. januar.

Et endelig lovforslag vil komme etter høringen og er tenkt å skulle gjelde fra og med 2023.

 

I en pressemelding 28. september 2022 presenterer Regjeringen omfattende skatteskjerpelser for havbruk, vind- og vannkraft begrunnet med at fellesskapet skal få tilbake mer av verdiene som skapes av naturressurser. Forslagene som presenteres er rettet mot produsenter av vind- og vannkraft (Les egen sak her). I tillegg er det foreslått innføring av grunnrenteskatt for havbruksnæringen.

Det har vært foreslått og gjennomført skjerpelser i skattleggingen av havbruksnæringen de siste årene. Havbruksskatteutvalget (NOU 2019:18) foreslo å innføre grunnrenteskatt for havbruk i 2019. Grunnrenteskatt ble ikke innført den gangen. I stedet ble en ny produksjon­savgift innført fra 2021. Nye regler for verdsettelse av akvakulturtillatelser til auksjonspris, ved beregning av formuesskatten, er innført med virkning fra 2022. Regjeringen og Finansdepartementet følger nå opp med nye regler for grunnrentebeskatning av havbruksnæringen som skal gjelde fra 1. januar 2023.

 

Forslag til grunnrenteskatt på havbruk

Grunnrenteskatten foreslås utformet som en kontantsstrømskatt, slik som i petroleums- og kraftverksbeskatningen, med en effektiv grunnrenteskatt på 40%. Gjennom en kontantstrømskatt kommer investeringer til fradrag direkte i investeringsåret.

For havbruksselskaper som rammes av grunnrenteskatten vil skatten øke fra 22% i 2022 til en marginal skattesats på 62% i 2023.

 

I korte hovedtrekk går forslaget ut på følgende:

  • Grunnrenteskatt for produksjon av laks, ørret og regnbueørret. Omfatter kun produksjon knyttet til ordinære kommersielle matfisktillatelser i sjøvann.
  • Utviklingstillatelser (før konvertering), særtillatelser og landbasert oppdrett er ikke omfattet.
  • Grunnrenteskattesats på 51,3% (effektiv grunnrenteskatt på 40 %)
  • Bunnfradrag på 4 000-5 000 tonn MTB, tilsvarende 54-67,5 mill. kr., som kan trekkes fra i positiv grunnrenteinntekt.
  • For å motvirke skattemotiverte tilpasninger fastsettes skattepliktig inntekt for laks ut fra en normpris (børspriser på Nasdaq). For ørret og regnbueørret benyttes faktiske salgspriser.
  • Investeringer kommer til fradrag ved beregning av grunnrenteskatten. For investering i driftsmidler før innføring av grunnrenteskatten, fradragsføres skattemessige avskrivninger. 
  • Kostnader knyttet til kjøp av vekst (MTB) eller akvakulturtillatelser kommer ikke til fradrag.
  • Produksjonsavgiften beholdes og økes til 750 mill. kr. for 2023. Det innføres også en naturressursskatt, anslått til 750 mill. kr. i 2023.
  • Produksjonsavgiften og naturressursskatten kan fradragsføres krone for krone mot fastsatt grunnrenteskatt.
  • Skatteinntektene fra grunnrenteskatten anslås til 3,65-3,8 milliarder kr. årlig og skal fordeles likt mellom staten og kommunesektoren

 

Redusert konkurransekraft for norsk havbruksnæring?

KPMG har utarbeidet rapporten «Taxation of Aquaculture 2022 - A country overview» som beskriver og sammenligner beskatning av havbruk i 15 land, inkludert Norge. Rapporten ble første gang utgitt i 2019 og har siden vært oppdatert årlig.

Rapporten viser at inntekter fra havbruk generelt ilegges ordinær selskapsskatt, med skattesatser som varierer fra 12,5% til 31%. Gjennomsnittlig selskapsskattesats for landene i rapporten er ca. 21,8-22,7%. Til sammenligning er selskapsskattesatsen i Norge for 2022 på 22%. Ingen av landene i rapporten har innført grunnrenteskatt for havbruk.

Dersom forslaget om grunnrenteskatt vedtas, øker skatten for havbruk i Norge fra 22% i 2022 til en marginal skattesats på 62% i 2023. Sammenlignet med konkurrentlandene vil norsk beskatning ligge vesentlig høyere. 

 

Vil du snakke med spisskompetansen på området? 

Ta kontakt med:

 

Pedro S. Leite

pedro.leite@kpmg.no

+4799216796

 

 

Mette Remø

mette.remo@kpmg.no

+4741331116

 

 

Jan Erik Greni

jan.greni@kpmg.no

+4741921177