Ukens viktigste nyheter for bank- og finans

Hver uke samler KPMG relevante nyheter for bank- og finanssektoren i nyhetsbrevet Finansregulatorisk oppdatering. 

Meld deg på nyhetsbrevet for å få hele sakslisten tilsendt tirsdager kl 13.

Regjeringen fastsatte 26. august ny forskrift om kapitaliseringsrente etter skadeerstatningsloven. Forskriften får anvendelse for personskadeerstatning som utmåles etter 1. oktober 2022. Forskriften medfører en endring av kapitaliseringsrente fra 4 % basert på rettspraksis til henholdsvis 2,5 % ved personskadeerstatning som utbetales som en engangssum og 1,5 % der erstatningen fullt ut eller delvis skal plasseres som bankinnskudd etter vergemålsloven § 51 første ledd.

Nedjusteringen av kapitaliseringsrenten vil påvirke de ansvarlige forsikringsforetakene i personskadeutbetalinger, for eksempel etter bilansvarsloven. 

→ Les mer

Finanstilsynet fastsatte 25. august nye bestemmelser i finansforetaksforskriften angående ansvarsforsikringskrav til betalingsfullmakttjenester og kontoinformasjonstjenester (§§ 2-1a og 2-17a). De nye bestemmelsene følger av en høring høsten 2021. Med de nye bestemmelsene, følger også et rundskriv med veiledning om ansvarsforsikring og garantier.

Ved innføringen av det reviderte betalingstjenestedirektivet (PSD 2), fulgte krav til at aktører som yter nye typer betalingstjenester, herunder betalingsfullmakttjenester og kontoinformasjonstjenester, må dokumentere ansvarsforsikring eller garantier for dekning av erstatningskrav. Dette er en forutsetning for å få tillatelse til å yte tjenestene.

Tilsynets nye rundskriv inkluderer blant annet hvilke tilfeller ansvarsforsikring er ment å dekke, for eksempel i forbindelse med uautoriserte betalingstransaksjoner eller uautorisert tilgang til kontoinformasjon. Tilsynet skriver at forsikring skal kunne dekke krav fra både tjenestebruker og kontotilbyder. Forsikringer eller garantier skal også dekke virksomheten i alle land hvor foretaket leverer sine betalingstjenester, og forsikringens størrelse skal speile risikoprofilen til selskapet.

Rundskrivet tydeliggjør også kravene til egenandel, og stadfester at det godtas at det foreligger vilkår om egenandel ved ansvarsforsikring, men at krav fra betalingstjenestebruker eller kontotilbyder ikke kan reduseres som følge av avtale om egenandel mellom tjenesteyteren og forsikringsforetaket. Tjenestebrukeren og kontotilbyderen kan også iht. krav i finansforetaksforskriften kreve dekning direkte av forsikringsgiveren. Det påpekes også i rundskrivet at ved endringer eller bytte av forsikringstilbyder, skal tilsynet godkjenne endringene før de trer i kraft.

→ Les rundskrivet

Finanstilsynet publiserte denne uken en nyhetssak knyttet til forventninger de har til etterlevelse av de nye bærekraftsreglene fra taksonomien og offentliggjøringsforordningen. De to forordningene gjennomføres i norsk rett gjennom Lov om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren og et rammeverk for bærekraftige investeringer. Den nye loven forventes å tre i kraft i løpet av høsten 2022.

I uttalelsen presiserer Finanstilsynet at de oppfordrer foretakene til å følge framgangsmåten i den delegerte kommisjonsforordningen til offentliggjøringsforordningen, selv om denne først trer i kraft senere. Tilsynet har videre publisert en uoffisiell oversettelse av den delegerte kommisjonsforordningen med vedlegg på sine nettsider. 

→ Les mer

Denne uken publiserte Økokrim et nytt notat om miksetjenester som gir råd til rapporteringspliktige om hvordan de bør forholde seg til dette. En miksetjeneste blander sammen ulike personer sin kryptovaluta, med formål å gjøre det vanskeligere å spore kryptovalutaen. Å anvende miksetjenester vanskeliggjør myndighetenes arbeid i å avdekke utbytte fra straffbare handlinger.

Transaksjoner knyttet til miksetjenester trekkes fram som mistenkelig i «Indikatorliste for vekslings- og oppbevaringstjenester for virtuell valuta». Kunder som har brukt miksetjenester kan legge fram kvittering fra vekslingstjenesten. Dette er imidlertid vanskelig å verifisere for den rapporteringspliktige. Økokrim anbefaler at informasjonen som innhentes bør beskrives godt i grunnlagsfeltet når man skal rapportere mistenkelige forhold til Enheten for finansiell etterretning (EFE).

Økokrim påpeker at det er uklart om en potensiell norsk miksetjeneste ville vært pålagt å følge hvitvaskingsloven, men trekker fram at det er mulig disse vil bli underlagt det foreslåtte EU-regelverket MiCA. Økokrim understreker også at det er stor sannsynlighet for at det vil komme ytterlig regulering på dette området.

→ Les mer