Ukens viktigste nyheter for bank- og finans

Hver uke samler KPMG relevante nyheter for bank- og finanssektoren i nyhetsbrevet Finansregulatorisk oppdatering. 

Meld deg på nyhetsbrevet for å få hele sakslisten tilsendt tirsdager kl 13.

Regjeringen la fredag 22. april frem finansmarkedsmeldingen for 2022 for Stortinget. Meldingen legges frem hvert år og gir oversikt over utviklingen i finansmarkedene og finansmarkedspolitikken. I årets finansmarkedsmelding er Finansdepartementet innom temaer som digitalisering, grønn omstilling, finansiell stabilitet og forbruker- og investorvern.

Både i finansmarkedsreguleringen generelt og i årets melding er hensynet til forbrukerne et sentralt tema. I meldingen peker departementet blant annet på at veksten i forbrukslån de siste årene har bremset opp, blant annet som følge av innføringen av gjeldsregistrene og utlånsreguleringen. Departementet omtaler samtidig arbeidet med ytterligere tiltak, herunder utvidelse av gjeldsregistrene, mulig regulering av tilleggsfordeler og behovet for rentetak.

Det har tidligere vært forventet at ny lov om bærekraftig finans, som gjennomfører taksonomiforordningen og offentliggjøringsforordningen, kan tre i kraft i løpet av våren 2022. I finansmarkedsmeldingen presiserer Finansdepartementet at forventet ikrafttredelse nå er tredje kvartal 2022.

→ Les mer

EU-kommisjonen har publisert en høring om evaluering av forordning (EU) 2017/1131 (pengemarkedsfondsforordningen). Forordningen er gjennomført i AIF-loven § 1a-4 og avventer ikrafttredelse i norsk rett.

I høringen stiller EU-kommisjonen blant annet spørsmål om forordningen har vært kostnadseffektiv, om den har ført til mer motstandsdyktige pengemarkedsfond og om det er konkrete forhold ved forordningen som bør endres. Videre ønsker Kommisjonen å kartlegge investeringer i pengemarkedsfond, og stiller derfor flere spørsmål om bruken av og behovet for dette.

Høringsfristen er 13. mai 2022.

→ Les mer

Finanstilsynet publiserte denne uken nyhetssak om at den europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA) har publisert sin sluttrapport om endring av regler for sterk kundeautentisering under PSD2.

Forslaget til regler innebærer endring i føringene om sterk kundeautentisering i artikkel 97 av direktiv (EU) 2015/2366 (PSD2). I dag må betalingstjenesteytere anvende sterk kundeautentisering hver gang en betalingstjenestebruker benytter sin bankkonto enten direkte eller gjennom en kontoinformasjonstjenesteyter. De utfyllende reglene gir imidlertid unntak fra kravet om sterk kundeautentisering hvis tilgangen kun er begrenset til balansen på kontoen og/eller den nylige transaksjonshistorikken, og hvis sterk kundeautentisering er anvendt når informasjon er tilgjengeliggjort for brukeren for første gang og minst hver nittiende dag etter det. EBA mener imidlertid at praksisen på dette området er stor.

Derfor har EBA foreslått å

• introdusere et nytt obligatorisk unntak fra sterk kundeautentisering for spesialtilfellet når betalingstjenestebrukeren benytter kontoinformasjonstjenester hvis visse vilkår er møtt
• begrense anvendelsesområdet for det frivillige unntaket i artikkel 10 i RTSen til tilfeller hvor kundene får tilgang til informasjonen direkte, og
• utvide tidshorisonten for det frivillige unntaket fra artikkel 10 i RTSen fra 90 til 180 dager, både når informasjon er tilgjengeliggjort gjennom kontoinformasjonstjenesteytere eller direkte fra kunden

Dette betyr at kontotilbydere, under visse vilkår, ikke skal anvende sterk kundeautentisering når betalingstjenestebrukeren benytter kontoinformasjonstjenester. Tidsintervallet for hver gang kunden skal være gjenstand for sterk kundeautentisering økes fra 90 til 180 dager.

EBAs utkast til regler må vedtas av EU-kommisjonen før de trer i kraft, men Finanstilsynet forventer at reglene også vil tas inn i EØS-avtalen og gjennomføres i norsk rett.

→ Les mer hos Finanstilsynet

Den europeiske tilsynsmyndigheten for forsikring og tjenestepensjon (EIOPA) publiserte denne uken sin endelig rapport om reviderte retningslinjer for kontraktsgrenser og verdsettelse av forsikringstekniske avsetninger. Endringene stammer fra EIOPAs 2020-gjennomgang av Solvens II-rammeverket. I begge retningslinjene er det implementert vesentlige endringer fra den opprinnelige versjonen. Nedenfor er det gjengitt noen eksempler på områder som vil endres:

Retningslinjer for verdsettelse av forsikringstekniske avsetninger 
I den endelige versjonen av de reviderte retningslinjene for verdsettelse av forsikringstekniske avsetninger har det både blitt gjort endringer i eksisterende retningslinjer, og kommet til nye krav. Etter vår oppfatning vil særlig de presiserte kravene om dokumentasjon og validering kunne føre til utfordringer hos forsikringsforetakene. På nåværende tidspunkt er omfanget av validering størst for foretak som bruker internmodell. Tolkningen i de nye retningslinjene er en innstramming av gjeldende regler og vil føre til økt behov for validering og dokumentasjon også hos foretak som bruker standardmodellen.

Retningslinjer for kontraktsgrenser

I retningslinjene for kontraktsgrenser er det også foretatt endringer. Definisjonen av kontraktens grense er blitt endret, særlig med tanke på dekninger eller finansielle garantier som har merkbar effekt på økonomien i en kontrakt, og hvilke kontrakter som kan adskilles. 

Etter at retningslinjene har blitt oversatt skal de nasjonale tilsynsmyndighetene ta stilling til implementering av retningslinje. De nasjonale tilsynsmyndighetene skal så langt det lar seg gjøre etterstrebe å etterleve nye retningslinjer fra de europeiske tilsynsmyndighetene. 

Retningslinjene trer i kraft 1. januar 2023.

→ Les mer