Norske kraftprodusenter betaler grunnrenteskatt i tillegg til skatt på alminnelig inntekt. Grunnrenteskatten beregnes med utgangspunkt i spotprisen på strøm, og kun unntaksvis er det åpnet for at faktisk avtalt pris i langsiktige kontrakter kan benyttes. Tiden for å utvide det såkalte kontraktsunntaket har vært overmoden en stund. Regjeringen vil utrede endringer for å senke strømregningen til husholdninger og bedrifter. Vi håper regjeringen samtidig benytter anledningen til å foreslå endringer som ivaretar behovet for grønn industri i framtiden. 

Regjeringen utreder skatteendringer for å senke strømregningen

I pressemelding 6. april 2022 annonserer regjeringen en utredning av endringer som skal gi bedre og rimeligere fastprisavtaler på strøm til gode både for husholdninger og bedrifter.

Bransjeaktører mener at kraftprodusentene bør tilby fastpriskontrakter for kraft til strømleverandørene, og at det bør settes et maksimalt prispåslag ved videresalg av kraft gjennom standardiserte fastpriskontrakter til husholdninger og bedrifter i sluttbrukermarkedet.

Bransjeaktørene har også pekt på at grunnrenteskatten for volum solgt gjennom slike fastprisavtaler må baseres på inntekten avtalene faktisk gir kraftprodusentene, slik systemet er for industrikraft fordi skatterisikoen blir for stor dersom omfanget av langsiktige fastprisavtaler blir omfattende.

Regjeringen har startet utredningen av standardiserte og transparente avtaler, herunder fastprisavtaler, for sluttbrukermarkedet. I tillegg vil regjeringen jobbe med en endring av grunnrenteskatten for volum videresolgt til fastpris gjennom slike standardiserte avtaler. Vurderingen av grunnrenteskatten vil skje i sammenheng med arbeidet med standardiserte fastprisavtaler.

I det videre arbeidet vil det legges til grunn at det skal stilles priser på henholdsvis 3, 5 og 7 år, samt at det skal være et maksimalt prispåslag i leddet mellom produksjonsselskapet og sluttbrukerkunder. I tillegg vil det bli vektlagt at en endring i grunnrenteskatten må rammes inn slik at tiltaket ikke åpner for skattemessige tilpasninger.

Det er sagt at utredningen vil bli sendt på høring så snart som mulig, med sikte på behandling i Stortinget i løpet av høstsesjonen 2022 og innføring fra 1. januar 2023.

Vi ser fram til høringsforslaget og håper regjeringen utover å håndtere den ekstraordinære strømprissituasjonen, benytter anledningen til å foreslå skatteendringer som ivaretar hensynet til og behovet for grønn industri i framtiden. 

Faktisk avtalt pris er forbeholdt tradisjonell industri

Bruttoinntekten ved grunnrentebeskatningen fastsettes som hovedregel ut fra spotpris, og ikke faktisk salgspris. Det finnes en adgang til å legge avtalt kontraktspris til grunn for kraft som leveres i henhold til visse langsiktige leveringsavtaler, men vilkårene er strenge.

Kontraktspris kan for det første legges til grunn hvis leveringsavtalene er inngått på stortingsbestemte vilkår og med varighet på syv år eller mer. Disse såkalte «statsindustrikraftkontrakter» er upraktiske og har ikke vært inngått i de senere år.

Kontraktspris kan for det andre legges til grunn i henhold til andre langvarige kontrakter dersom kontrakten er inngått med mellom uavhengige parter, har en  varighet  på  minst syv år og omfatter en samlet kraftleveranse på minst 150 GWh i løpet av kontraktsperioden. I tillegg er det et krav at kraften forbrukes i kjøpers «produksjonsvirksomhet». 

For at kontraktsprisen skal kunne legges til grunn, må kraften nærmere bestemt forbrukes i industriproduksjonsvirksomhet begrenset til treforedlingsindustrien, kjemikalieindustri og metallproduksjon.

Unntaket som ble introdusert av Stortinget under komitebehandlingen av departementet lovforslag i 1996, ble begrunnet med industriens behov for sikker levering av kraft, stabile rammebetingelser for mottaker av kraften samt kraftforetakets behov for å redusere risiko ved inngåelse av langsiktige kontrakter. 

Hensynene bak kontaktsunntaket gjør seg gjeldende for grønn industri

Det er liten tvil om at vannkraften har vært avgjørende for å utvikle den tradisjonelle industrien i Norge. Vi mener at en utvidelse av kontraktsunntaket kan være en viktig rammebetingelse for utviklingen av ny, grønn industri i Norge framover.

Store, tunge industriaktører som ønsker å satse på etablering av kraftkrevende industri innenfor virksomhetsområder som for eksempel hydrogen, batterifabrikker og datasentre vil alle ha vanskeligheter med å inngå langsiktige kraftkjøpsavtaler ettersom vannkraftprodusentene vil måtte betale grunnrenteskatt som om kraften var solgt til spot. Med de kraftvolumene man her kan se for seg, risikerer vannkraftprodusentene å betale betydelig grunnrenteskatt for inntekter de rent faktisk ikke oppebærer, særlig når også den siste tids høye kraftpriser tas med i betraktning. 

Det var politisk vilje som lå til grunn for det kontraktsunntaket vi har i dag. Det er også en uttalt politisk ambisjon om å legge til rette for nye, fremvoksende industrier.

Det er anslått at det de neste 10 årene er behov for 120 batterifabrikker i Europa. To av disse planlegges i Norge[1]. Freyr planlegger å bygge i Mo i Rana, mens Morrow Batteries planlegger fabrikk i Arendal. Equinor, Hydro og Panasonic har på sin side skrinlagt sine planer om batterifabrikk i Norge[2]. EU’s felles forsknings- og innovasjonsplattform vil finansiere prosjekter innenfor hydrogen på til sammen minst to milliarder euro[3].

Med dagens høye kraftpriser, og ikke minst usikkerhet knyttet til uforutsette hendelser som følge av konflikten i Ukraina, kan det være utfordrende å påvise lønnsomhet ved investering i batterifabrikker, hydrogenproduksjon og annen kraftkrevende grønn industri.

[1] https://www.nrk.no/mr/batterier-i-europeiske-elbiler-lages-av-kullkraft-fra-asia-og-usa-1.15356167
[2] https://e24.no/boers-og-finans/i/bGjBJB/equinor-og-hydro-gaar-ikke-videre-med-batterifabrikk-i-norge
[3] https://www.sintef.no/siste-nytt/2021/eu-vi-skal-vare-banebryteren-for-hydrogen/  

Tiden er moden for endringer

Skal Norge fortsette å være en attraktiv destinasjon for slike investeringer, bør tiltak som kan sikre også disse nyere industriene stabile og sikre rammevilkår vurderes. Å endre kontraktsunntaket slik at også disse industriene kan inngå avtaler om langsiktige kraftleveranser med vannkraftprodusentene vil være en lavthengende frukt.