Ukens viktigste nyheter for bank- og finans

Hver uke samler KPMG relevante nyheter for bank- og finanssektoren i nyhetsbrevet Finansregulatorisk oppdatering. 

Meld deg på nyhetsbrevet for å få hele sakslisten tilsendt tirsdager kl 13.

Finanstilsynet har publisert en anmodning om at finansforetak sikrer at flyktninger får tilgang til grunnleggende banktjenester og forsikringsprodukter. Banker og andre finansinstitusjoner har etter finansavtaleloven en plikt til å legge til rette for finansiell inkludering. Dette kommer til uttrykk i lovens § 14, som fastslår at man ikke kan avvise kunder uten saklig grunn.

Finanstilsynet skriver at de er kjent med at det på grunn av hvitvaskingsregelverkets krav til legitimering kan være krevende for enkelte flyktninger å få tilgang til bank- og forsikringstjenester. Tilsynet viser derfor til sin veileder til hvitvaskingsloven punkt "4.3.1.7 Personer som ikke har gyldig legitimasjon – utenlandske statsborgere".

Hvitvaskingsregelverket åpner for at det for visse sårbare kundegrupper, for eksempel flyktninger uten legitimasjon, kan være tilstrekkelig at kundens identitet bekreftes ved å innhente oppholdskort og foreta annen nødvendig kontroll av identiteten. For å redusere risikoen for hvitvasking kan banktjenester for flyktninger underlegges bruks- og beløpsbegrensninger. De rapporteringspliktige må foreta en konkret risikovurdering av hvorvidt dette er nødvendig. 

→ Les nyheten fra Finanstilsynet her

Regjeringen innførte 18. mars 2022 omfattende sanksjoner som følge av Russlands folkerettsstridige angrep mot Ukraina. Reaksjonen er en utvidelse av sanksjonene som ble innført i 2014, som et resultat av annekteringen av Krim. Forskriften som er fastsatt av Utenriksdepartementet, trer i kraft umiddelbart.

Finanstilsynet ber samtlige foretak under tilsyn om å sikre at virksomheten etterlever regelverket ved å ha gode rutiner og systemer.

I situasjoner hvor virksomheter oppdager kunder eller transaksjoner som faller inn under de nye tiltakene, plikter virksomheten å underrette Utenriksdepartementet om forholdet, med kopi til Finanstilsynet.

→ Les mer

Den europeiske sentralbanken (ECB) publiserte denne uken en oppdatert vurdering av de europeiske bankenes progresjon på området offentliggjøring av informasjon om klima- og miljørisiko. Vurderingen er en oppfølging av ECBs veiledning fra november 2020. ECB konkluderer med at selv om det har vært forbedringer siden den første vurderingen i 2020, møter bankene fremdeles ikke tilsynsmyndighetenes forventninger. ECB trekker fram at bankene må justere praksisen fremover for å møte strengere krav til offentliggjøring, samt forventninger fra offentligheten.

Vurderingen omfattet 109 banker og fokuserte på offentliggjøring på konsolidert basis. Sammenliknet med 2020 gir banker nå mer detaljert informasjon om klima- og miljørisiko. Et eksempel på fremgang er at kun 50 % av bankene offentliggjorde hvordan styret overvåker klima- og miljørisiko i 2020, mens 70 % gjorde det nå. Likevel offentliggjør ikke 75 % av bankene om klima- og miljørisiko har vesentlig påvirkning på risikoprofilen, og 60 % beskriver ikke hvordan fysisk risiko og overgangsrisiko kan påvirke bankens strategi. Mange banker underbygger heller ikke informasjonen de offentliggjør. Et eksempel på dette er at flere uttaler at de forplikter seg til å tilpasse sine eksponeringer til Paris-avtalen eller andre nullslippsinitiativer, men legger ikke frem dokumentasjon eller forklaring på hvordan dette gjøres i praksis.

Tilsynsmyndighetene har også identifisert god praksis i gjennomgangen. Et eksempel på god praksis er å offentliggjøre delmål man har satt seg for å nå en nullutslippsportefølje innen 2050, med tilhørende forklaring på progresjonen mot delmålene. Samtidig må man forklare den metodikken og de scenarioene som er benyttet.

ECB har inkludert klima- og miljørisiko i sine prioriterte tilsynsområder for 2022 til 2024 og vil utføre en rekke klimarelaterte tilsynsaktiviteter de kommende årene. ECB vil også gradvis integrere klima- og miljørisiko i metodikk for regelmessig tilsyn og påvirkning på Pilar 2 tilleggene.

→ Les rapporten fra ECB her

EU-kommisjonen har publisert et forslag til endringer i Central Securities Depositories Regulation (CSDR) som vil føre til økt proporsjonalitet og effektivitet i regelverket. Endringene gjøres blant annet for å redusere compliance-kostander og regulatoriske byrder for verdipapirsentraler, samt å legge til rette for mer grenseskridende tjenester og forberede grenseskridende kontroll.

Forslaget består av følgende nøkkelkomponenter:

• Forbedre regimet for passporting
• Forbedret samarbeid mellom tilsyn
• Forbedrede tilleggstjenester
• Forbedrede prosesser for oppgjør
• Forbedring av tilsynet med verdipapirsentraler i tredjeland

→ Les om forslaget her

→ Les Q&A fra EU-kommisjonen her

Finansdepartementet har denne uken besvart en høring som tar for seg rammene i makroreguleringen av banker som faller under kapitalkravsregelverket for europeiske banker. Midlene som blir brukt i makroreguleringer har til hensikt å redusere systemrisiko som fremmes i samspillet mellom det finansielle systemet og resten av økonomien. Høringen består av to typer forespørsler – en forespørsel om informasjon av generell art og en forespørsel om mer målrettet informasjon. Finansdepartementet presiserer at det er av stor betydning at nasjonale myndigheter beholder et handlingsrom av tilstrekkelig karakter ved implementering av nye regler, som legger til rette for at reguleringer kan tilpasses nasjonale forhold samtidig som det tar hensyn til viktigheten av like krav for banker som opererer i samme marked.

→ Les mer

Den europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA) har publisert reviderte retningslinjer for tilsynsmyndighetenes vurdering av risiko og kapitalbehov (SREP-prosessen). De reviderte retningslinjene tar sikte på å implementere endringene i CRD V og CRR II, samt bidra til enhetlig tilsynspraksis.

Endringene påvirker ikke den overordnede SREP-prosessen, men påvirker elementene i den. Følgende deler av prosessen endres:

(i) analyse av forretningsmodell,
(ii) vurdering av internkontroll og kontrollmekanismer
(iii) vurdering av risiko knyttet til kapital, og tilstrekkeligheten av kapital til å dekke risikoene, og
(iv) vurdering av likviditets- og finansieringsrisiko, og tilstrekkelighet av likviditet til å dekke disse risikoene.

Målet med endringene er å

• tydeliggjøre proporsjonalitetsprinsippet
• integrere vurdering av risiko for hvitvasking og terrorfinansiering
• gjennomgå avsetningene og veiledning for Pilar 2-tillegg for å sikre at disse reflekterer mikroperspektivet og på tilstrekkelige måte implementerer separat krav til kapital basert på uvektet kjernekapitalandel
• sikre enhetlig vurdering av renterisiko i ikke-handelsporteføljen, samt vurdering av likviditetsrisiko og tilstrekkelighet av likviditet basert på det gjeldende regelverket
• øke dialog mellom foretak og tilsynsmyndigheter i prosessen for ileggelse av Pilar 2-tillegg

→ Les om de reviderte retningslinjene her