Ukens viktigste nyheter for bank- og finans

Hver uke samler KPMG relevante nyheter for bank- og finanssektoren i nyhetsbrevet Finansregulatorisk oppdatering. 

Meld deg på nyhetsbrevet for å få hele sakslisten tilsendt tirsdager kl 13.

Finansdepartementet fastsatte denne uken ny forskrift om forenklet bruk av internasjonale regnskapsstandarder (IFRS). Forskriften trer i kraft straks og har virkning for regnskapsåret som begynner 1. januar 2022 eller senere. 

 
Forskrift av 21. januar 2008 nr. 57 åpnet for forenklet bruk av IFRS for de fleste regnskapspliktige i Norge, medregnet ved utarbeidelse av selskapsregnskapene for IFRS-rapporterende konsern. Høringen fra Finansdepartementet var basert på et utkast fra Finanstilsynet som oppdaterer forskriften i lys av nye IFRS-standarder som har kommet etter 2014, samt endringer. 
 
Forskriften som kom denne uken omhandler forenklet bruk av IFRS, og i tillegg til å videreføre reglene i den eldre forskriften inneholder den nye forskriften en rekke endringer. Endringene gjelder blant annet unntak fra krav til noteopplysninger etter IFRS. 
Finansdepartementet har fastsatt overgangsregler som åpner for anvendelse av den nye forskriften allerede for år med regnskapsslutt 31.12.2021 eller tidligere.

→ Les mer 

Ny verdipapirsentrallov trådte i kraft 1. januar 2020. Verdipapirsentralloven gjennomfører verdipapirsentralforordningen (Central Securities Depository Regulation, CSDR) i norsk rett og inneholder i tillegg nasjonale krav som supplerer reglene i CSDR. Verdipapirsentralloven erstatter verdipapirregisterloven av 2002. Finanstilsynet har nå fastsatt utfyllende forskrifter til verdipapirsentralloven. Forskriften regulerer blant annet tillatelse til å være kontofører for foretak med hovedsete utenfor EØS, innsynsrett og verdipapirsentralers vederlag for utlevering av opplysninger. 

→ Les mer

Finanstilsynet har gjennomført et dokumentbasert tilsyn med etterlevelsen av pliktene til å gjennomføre en uavhengig kontroll (internrevisjon) av etterlevelsen av hvitvaskingsregelverket. Tilsynet omfattet 46 banker, og Finanstilsynets overordnede konklusjon er at både kvalitet, tidsbruk og kompetanse er varierende. Finanstilsynet peker blant annet på at de har funnet både tilfeller av for snevre og for vide internrevisjoner. En svært bred internrevisjon vil ifølge Finanstilsynet ikke alltid sette bankenes ledelse i stand til å avdekke mangler og iverksette retting av disse dersom internrevisjonens gjennomgang av de ulike områdene er å anse som overfladisk, kortfattet og lite konkret. 
 
Videre synliggjorde internrevisjonsrapportene mulige mangler ved internrevisjonens kompetanse ved at flere av internrevisorene fremstod som usikre på hva som skulle revideres i forbindelse med de enkelte bestemmelsene i hvitvaskingsloven. Når det gjelder bankenes faktiske etterlevelse av hvitvaskingsregelverket viste den innsendte dokumentasjonen at bankene har vesentlig forbedringspotensial knyttet til konkretiseringen og tilpasningen av risikovurderinger og rutiner til den enkelt virksomhetens individuelle utfordringer. Flere av internrevisjonsrapportene trekker frem at prosesser er overordnede og i liten grad tilpasset den enkelte bank.

→ Les mer

Finansdepartementet fastsatte denne uken forskriftsendringer som gir økt mulighet til fleksibilitet i bruken av avkastningsoverskudd på garanterte pensjonsprodukter. 
 
De nye forskriftsreglene gir leverandørene en mulighet til å i større grad tilpasse avsetningene til den enkelte kontrakts behov. Når man vurderer dette skal leverandørene ta hensyn til nivået på kontraktens beregningsrente (avkastningsgarantien), eksisterende buffere, gjenstående løpetid og andre relevante forhold. Videre skal tilleggsavsetningene og avsetningene til bufferfondet innrettes slik at det ikke fører til urimelig forskjellsbehandling og interessekonflikter mellom kunder og kundegrupper, og foretaket. Foretaket skal ha retningslinjer for fastsettelse av tilleggsavsetningen og avsetninger til bufferfond. 
 
Gjennom sin ordinære tilsynsprosess vil Finanstilsynet kunne gripe inn mot urimelig forskjellsbehandling og liknende. Endringene får virkning for disponering av avkastningsoverskudd fra 2022.

→ Les mer

Finansdepartementet la 17. desember 2021 frem forslag til nye lovregler om obligasjoner med fortrinnsrett (OMF). I proposisjonen viste departementet til at kredittforetak som utsteder OMF, skal oppfylle både likviditetsreservekravet (LCR) som gjelder for banker og kredittforetak generelt, og et nytt likviditetsbufferkrav for OMF-kredittforetak. EU-kommisjonen fastsatte 10. februar 2022 endringer i forordning (EU) 2015/61 for bl.a. å tilpasse LCR-kravet til det nye likviditetsbufferkravet. Etter endringene kan eiendeler som inngår i likviditetsbufferen etter OMF-direktivet, også telle med til dekning av LCR-kravet, selv om eiendelene har heftelser i kraft av å inngå i sikkerhetsmassen for OMF. Endringsforordningen trer i kraft 8. juli 2022 i EU, og er EØS-relevant. 

 
Utkast til utfyllende forskriftsregler til de foreslåtte lovreglene om OMF var en del av departementets høring i 2020. Finansdepartementet tar sikte på at slike forskriftsregler kan fastsettes i løpet av våren 2022. Når det gjelder forskriftsregler om forlengelse av løpetiden på OMF viste Finansdepartementet i lovproposisjonen bl.a. til at en ved utformingen av reglene bør se hen til regelverk og markedspraksis i andre land. Den 10. februar 2022 ba Finansdepartementet Finanstilsynet om å utarbeide utkast til slike forskriftsregler innen 4. april 2022.

→ Les mer

Den europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA) publiserte 2. juli 2021 reviderte retningslinjer for godtgjørelsesordninger ("Guidelines on sound remuneration policies"). Retningslinjene retter seg mot kredittinstitusjoner og verdipapirforetak. Endringene gjelder hovedsakelig krav om at godtgjørelsesordninger skal være kjønnsnøytrale. Videre gjøres enkelte endringer i avsnittene om bonus for å beholde ansatte i foretaket ("retention bonus") og etterlønn ("severance pay"). Retningslinjene erstatter tidligere retningslinjer fra 2015. Finanstilsynet har bekreftet at retningslinjene vil bli fulgt i Norge og forventer at foretakene følger disse fra 7. februar 2022.

→ Les mer