Forslag til endringer i Statsbudsjettet 2022 Forslag til endringer i Statsbudsjettet 2022 Forslag til endringer i Statsbudsjettet 2022

Regjeringen har i dag lagt frem forslag til endringer i skatteopplegget for 2022. Overordnet blir det økt marginalskatt på inntekter og økninger i formuesskatten og utbytteskatten. Skatten på aksjeutbytte økes til 35,2 % og formuesskatten økes til 0,95 %, med en reduksjon av aksjerabatten og økning av skatt på bolig og fritidsbolig. 

Skrevet av: Håkon Rakkenes og Gjertrud Behringer

Fordel ved å bruke arbeidsgivers bil til private formål er skattepliktig inntekt. Fordelen beregnes ut fra bilens listepris og alder basert på en sjablonregel. Elbiler har en særskilt verdsettelsesrabatt ved at kun 60% av bilens listepris legges til grunn ved beregning av fordelen for Elbiler, mens 100% for øvrige biler.

Støre-regjeringen mener at rabatt-ordningen for El-biler svekker skattegrunnlaget – og følgelig foreslås at ordningen skal opphøre med virkning fra 2022. Det medfører at det ikke vil være noen forskjell i beskatningen etter reglene om firmabiler mellom El-biler og andre biler.

Det er foreslått flere endringer i beregning av reisefradraget ^[1]

Skrevet av: Ragnhild Ganes, Gjertrud H. Behringer

Du kan kreve fradrag for kostnader til arbeidsreiser. Arbeidsreise er reiser mellom hjem og fast arbeidssted. Fradraget kan du kreve uavhengig av hvilke utgifter du faktisk har hatt, og uavhengig av type transportmiddel.

Fradrag beregnes etter korteste strekning i kilometer mellom hjem og fast arbeidssted.

Det gis fradrag for reiseavstand opptil 75 000 kilometer per år.

I dag er satsen per kilometer 1,56 kroner per kilometer opp til 50 000 kilometer, og 0,76 kroner per kilometer mellom 50 000 og 75 000 kilometer.

Følgende endringer er foreslått i statsbudsjettet for 2022:

• Sats blir fastsatt til 1,65 kroner per kilometer.
• Redusert sats per kilometer mellom 50 000 og 75 000 kilometer foreslås avviklet.

Øvre beløpsgrense for reisefradraget skal fremdeles være 97 000 kroner, og da inkluderer man også besøksreiser for dem som pendler. En besøksreise er en reise mellom pendlerbolig og hjem. Grensen inkluderer både reiser innenfor og utenfor EØS og inkluderer faktiske utgifter til bom, ferge, fly osv.

Beløpsgrensen gjelder før bunnbeløp på 23 900 kroner er trukket fra.

For skattytere bosatt i mindre sentrale områder, foreslo Solberg-regjerningen at bunnfradraget skulle reduseres til 14 000 kroner. Det betyr et øket fradrag med 9 900 kroner, som betyr 2 178 kroner bespart i skatt.  Den lavere bunnfradraget er anslått å gjelde for ca 300 kommuner.

Støre-regjeringen beholder Solberg-regjeringens forslag om en felles sats på 1,65 kroner per kilometer, men foreslår nå at bunnfradraget på 14 000 kroner skal gjelde alle, ikke bare dem som bor i fjernere strøk

[1] Skattesatser 2022 - regjeringen.no

Innslagspunktet for trinnskatt endres.

Skrevet av: Tonje C. Norrvall og Håkon Rakkenes

Ved revidert nasjonalbudsjett 2017 ble innført skattefavorisert individuell sparing til pensjon. Det har vært anledning til å spare inntil NOK 40 000 per år med fradragsrett i alminnelig inntekt. Utbetalinger fra ordningen skal også bare skattlegges som alminnelig inntekt med netto skatt (for 2022 er satsen 22%). Støre-regjeringen mener at en slik ordning reduserer den reelle progressiviteten i skattesystemet og foreslår å redusere fradragsberettiget årlig sparebeløp til NOK 15 000 fra og med 2022.

I samsvar med hva som tidligere er varslet fra Støre-Regjeringen gjøres det bl.a. endringer i forslag i CO2-avgiften, veibruksavgiften og El-avgiften. I tillegg reverseres Tax Free-ordningen.

Skrevet av: Kjerstin Ongre

Klimaavgifter og kompensasjon:

Det innføres CO2-avgift på naturgass og LPG til veksthusnæringen tilsvarende 10 pst. av det generelle avgiftsnivået på ikke-kvotepliktige utslipp. Det tas sikte på å gradvis trappe avgiften opp til det generelle nivået i 2026.

Veibruksavgiften reduseres med 0,62 kr/liter for biodiesel, 0,46 kr/liter for bioetanol, 0,18 kr/liter for bensin og 0,18 kr/liter for mineralolje, sammenlignet med prisjusterte 2021-satser.

El-avgift:

Forslaget om å redusere den alminnelige satsen for avgiften på elektrisk kraft med 1,5 øre per kWh opprettholdes for månedene april–desember, men det foreslås en avgiftssats i januar–mars som er 8 øre lavere per kWh sammenlignet med prisjusterte 2021-regler.

Tax Free ordningen:

Endringen i de avgiftsfrie innførselskvotene i 2014 reverseres, slik at reisende ikke lenger kan bytte ut kvoten for tobakksvarer med 1,5 liter vin eller øl.

Støre-Regjeringen foreslår å reversere endringen av den avgiftsfrie kvoten for reisende, både for tax free og for avgiftsfri innførsel etter handel i utlandet. Det innebærer at den avgiftsfrie kvoten endres tilbake slik den var før 1. juli 2014. Det vil si at reisende ikke lenger kan bytte ut kvoten for tobakksvarer med 1,5 liter vin eller øl. Endringen vil bli fastsatt i tollforskriften fra 1. januar 2022.

Skrevet av: Trond Hope Thorvaldsen og Gjertrud Behringer

Primærboliger verdsettes til 25 % av antatt salgsverdi. Regjeringen Solberg foreslo å øke verdsettelsen med virkning for formuesbeskatningen for boliger med høy verdi – dvs. for boliger med markedsverdi over NOK 15 000 000. Støre-regjeringen forslår å sette denne grensen til NOK 10 000 000. Det er fortsatt slik at verdien for primærboliger skal verdsettes med 25 %  for primærboliger med verdi inntil NOK 10 000 000. Men for boliger med høyere verdi, så skal verdien overstigende NOK 10 000 000 verdsettes til 50 %.

For sekundærboliger forelås ingen endring av forslaget til Solberg-regjeringen om at rabatten reduseres med 5 % slik at verdien skal utgjøre 95% av antatt markedsverdi.

Det legges videre til grunn at fritidsboliger i den seneste tiden har hatt en generell økning i markedsverdien, hvorpå det foreslås at verdien skal økes ved skatteoppgjøret for 2022 med 25% i forhold til verdien som skal benyttes i skattemeldingen for 2021. Solberg-regjeringen foreslo en økning på 10 %.

Regjeringen Støre foreslår å avvikle ordningen med skattefri rabatt ved erverv av aksjer i arbeidsforhold

Skrevet av: Ragnhild Ganes, Gjertrud H. Behringer

Dersom en ansatt i et selskap får aksjer vederlagsfritt eller til underkurs, er dette å anse som en fordel vunnet ved arbeid. Fordelen blir skattepliktig. Fordelen fastsettes til differansen mellom markedspris og prisen den ansatte betaler for aksjen. Arbeidsgiver må betale arbeidsgiveravgift av fordelen.

Det er i året den ansatte blir eier av aksjene at det beregnes skatt av fordelen.

Unntak fra skatteplikten finner man i skatteloven § 5-14 første ledd. Her fremgår det at ansatt kan motta inntil 25 % av aksjens markedsverdi skattefritt, men det er et tak på hvor stor fordel man kan få på 7 500 kroner per ansatt per inntektsår.

Regjeringen Støre foreslår å avvikle denne skattefritaksordningen.

Skrevet av: Trond Thorvaldsen og Jan Erik Greni

Rabatten på aksjeeie foreslås av Støre-regjeringen redusert fra 45% i 2021 til 35% i 2022. Det var i Hurdalsplattformen at det maksimalt skal være 20% rabatt, men at det i første omgang kun foretas en delvis reduksjon.

Imidlertid foreslås en økning av faktoren for beskatning av aksjeinntekt i form av aksjeutbytte og aksjegevinster fra 1,44 til 1,6.

Ytterligere økes formueskatten fra 0,85% til 0,95%

På den annen side økes bunnfradraget for formuesskatt fra NOK 1 500 000 til NOK 1 650 000 (NOK 3 300 000 for ektefeller).

Skrevet av: Gjertrud H. Behringer og Håkon Rakkenes

I 2021 foreligger fradragsrett for gaver til frivillige organisasjoner inntil NOK 50 000 per år. Fra og med 2022 innskrenker Støre-regjeringen ordningen til å gjelde et maksimalt fradragsbeløp på NOK 25 000.