EU-kommisjonen har vedtatt flere lovforslag som følger opp handlingsplanen for kapitalmarkedsunionen
EU-kommisjonen la i september 2020 frem en ny handlingsplan som skal styrke EUs kapitalmarkedsunion. Kapitalmarkedsunionen er en felles betegnelse for en rekke lovtiltak som har som formål å utvikle et indre marked for kapital i EU. Handlingsplanen fra 2020 består av 16 tiltakspunkter, og EU-kommisjonen har nå vedtatt en rekke lovforslag som følger opp enkelte av tiltakspunktene.
De vedtatte lovforslagene skal støtte virksomheters mulighet til å hente inn kapital og sikre europeiske investorer gode sparings- og investeringsmuligheter. Ifølge EU-kommisjonen vil pakken sikre investorene bedre adgang til virksomhets- og handelsdata, fremme langsiktige investeringer og gjøre det lettere og sikrere å selge investeringsfond på tvers av landegrenser.
Pakken består av følgende lovforslag:
1) Felles europeisk kontaktpunkt for finansielle og ikke-finansielle bedriftsopplysninger (ESAP)
ESAP vil være en ny felleseuropeisk plattform for offentlig tilgjengelige finansielle og bærekraftrelaterte opplysninger og opplysninger om virksomheter og investeringsprodukter i EU. Plattformen vil ifølge EU-kommisjonen gi virksomhetene større synlighet overfor investorene og åpne for flere finansieringskilder.
ESAP vil også inneholde bærekraftrelaterte opplysninger, blant annet de opplysningene som skal publiseres etter NFRD, som i norsk rett er gjennomført i regnskapsloven § 3-3c, opplysninger etter SFDR og taksonomirapportering etter taksonomiforordningen artikkel 8.
Lovforslaget som er vedtatt innebærer endringer i rapporteringsplikter etter en rekke eksisterende regelverk på det finansregulatoriske området. Informasjon som etter disse regelverkene må gjøres offentlig tilgjengelig må etter den nye ESAP-forordningen nå også sendes inn til ESAP. Dette skal gjøres via en "collection body" – i praksis et nasjonalt organ som vil administrere informasjonsinnsamlingen.
ESAP skal etableres innen utgangen av 2024.
2) Endringer i forordningen om europeiske langsiktige investeringsfond (ELTIF)
I forordningen om europeiske langsiktige investeringsfond (ELTIF) er det foreslått å fjerne minimumsterskelen for investeringer på 10 000 EUR. Dette vil ifølge EU-kommisjonen gjøre bruken av ELTIFer som en supplerende finansieringskilde mer attraktivt. Når minimumsterskelen fjernes vil det også bli lettere for ikke-profesjonelle investorer å investere i ELTIFer.
Investeringsrommet for et ELTIF blir også utvidet i form av at noen av investeringsbegrensningene fjernes. Dette gir forvaltere større rom til å designe en passende investeringsstrategi og porteføljesammensetning for et ELTIF.
Fordi ELTIFer er utformet til å kanalisere langsiktige investeringer, er de ifølge EU-kommisjonen et godt verktøy i arbeidet med finansiering av den grønne omstillingen. I norsk rett er ELTIF-forordningen foreslått gjennomført i ny bestemmelse i AIF-loven, men den aktuelle bestemmelsen har enda ikke trådt i kraft.
3) Endringer i AIFMD
De foreslåtte endringene i AIFM-direktivet harmoniserer blant annet reglene for fond som yter lån til virksomheter og presiserer reglene om utkontraktering, herunder utkontraktering til leverandører i tredjeland. Endringene vil ifølge EU-kommisjonen øke effektiviteten og integrasjonen av markedet for alternative investeringsfond og sikre at det er tilstrekkelig informasjon og koordinering mellom EUs tilsynsmyndigheter.
4) Endringer i MiFIR
Endringene i MiFIR innfører "europeisk konsolidert løpende handelsinformasjon" (EU consolidated tape), som vil gi investorer tilgang til handelsdata for aksjer, obligasjoner og derivater på tvers av alle handelsplasser i EU, tilnærmet i sanntid. Adgangen har frem til nå vært begrenset til en håndfull profesjonelle investorer. Endringene i MiFIR skal sikre de rette vilkårene for tilbyder av slik handelsinformasjon og pålegge alle handelsplattformer å levere handelsdata.
KPMGs vurdering
Lovforslagene som er vedtatt legger opp til en større grad av transparens i form av at investorer lettere vil få tilgang til mer informasjon enn de gjør i dag. Videre vil den nye felleseuropeiske plattformen ESAP påvirke hvordan aktører i finansbransjen utarbeider og håndterer rapporteringspliktig informasjon. Foretakene må sikre at all påkrevd informasjon utarbeides i riktig format og at det rapporteres inn til riktig sted i tide.
Ta gjerne kontakt
