Ny arvelov trer snart i kraft Ny arvelov trer snart i kraft Ny arvelov trer snart i kraft

Den nye loven er tilpasset dagens familiemønstre og oppfatninger av hva som er en rettferdig fordeling av arv. I hovedsak videreføres likevel gjeldende arveregler. Nedenfor redegjør vi nærmere for de mest sentrale endringene.

Ny arvelov § 50 viderefører reglene om pliktdelsarv for livsarvinger (barn, barnebarn). Livsarvingenes pliktdelsarv forblir 2/3 av arvelaters formue, og arvelater kan fortsatt disponere over en tredel i testament.

Med den nye arveloven heves imidlertid pliktdelsarven fra maksimalt kr 1 million for hvert av barna eller hvert barns linje til maksimalt 15 ganger Folketrygdens Grunnbeløp (G). Folketrygdens grunnbeløp justeres 1. mai hvert år, og tilsvarer ved lovens ikrafttredelse kr 101 351. Fra 1. januar 2021 vil derfor taket på pliktdelsarven per barn være kr 1 520 265. Det er viktig å merke seg at økningen i pliktdelsarven får virkning først om arvelater dør senere enn et år etter at den nye arveloven trer i kraft, altså senere enn 1. januar 2022, uavhengig om det foreligger et testamente eller ikke.

Videre har det skjedd en endring i reglene om avkortning av arv til livsarvinger. I den nye loven kan avkortning for tidligere mottatte gaver i et senere arveoppgjør, kun skje hvis «dette var satt som en betingelse for ytelsen» jf. ny arvelov § 75. Livsarvingen skal informeres om at gaven skal avkortes i det senere arveoppgjøret, og kan da eventuelt velge å ikke motta gaven. Vi anbefaler at betingelsen om avkortning gjøres skriftlig, gjerne i et gavebrev som i tillegg inneholder en særeieklausul.

Hvis avkortning skal kunne skje for gaver som er overført før 1. januar 2021, må livsarvingen bli informert om betingelsen om avkortning før 31. desember 2020.

I den nye arveloven gis arvelater adgang til å testamentere en bestemt gjenstand til en livsarving, dette selv om gjenstandens verdi overstiger livsarvingens pliktdelsarv. Vilkåret er at livsarvingen da må innbetale differansen mellom dens arvelodd og gjenstanden til boet jf. ny arvelov § 51.

Denne endringen gir arvelater en frihet og en fleksibilitet som kan være særlig aktuell i forbindelse med eiendeler som fast eiendom og aksjer i et familieselskap.

Forbudet mot at lengstlevende ektefelle som sitter i uskiftet bo kan gi bort fast eiendom uten arvingenes samtykke, jf. nåværende arvelov § 19, oppheves i ny arvelov. I henhold til ny arvelov § 23, kan lengstlevende gi bort fast eiendom forutsatt at gaven ikke står i «misforhold til formuen i uskifteboet». Med misforhold menes gaver som utgjør rundt 20-30% av boets totale verdi. Etter ny lov faller retten til uskifte bort ved inngåelse av ekteskap, men også ved inngåelse av samboerskap.

Ny arvelov § 25 innebærer at arvinger kan begjære innsyn i lengstlevendes disposisjoner i uskifteboet. Den nye regelen er ment å motvirke forringelse av uskifteboet og bidra til åpenhet omkring lengstlevendes disposisjoner.

I følge gjeldende arvelov må to testamentsvitner som er til stede samtidig, signere på et testamente for at det skal være gyldig. Dette vilkåret tolkes svært strengt, og brudd på vilkåret medfører at testamente blir ugyldig. Den nye loven forenkler opprettelsen av testamente noe ved at den fjerner samtidighetskravet, jf. ny lov § 42. Det er tilstrekkelig at de to testamentvitnene underskriver hver for seg.

Tidligere testamenters formelle gyldighet blir ikke påvirket av ikrafttredelsen av en ny lov. Gyldigheten av en testamentarisk disposisjon avgjøres ut fra loven som var i kraft på tidspunktet testamentet ble opprettet, tilbakekalt eller endret, jf. ny arvelov § 180 tredje ledd.

Dersom bestemmelser i testamentet strider mot de materielle bestemmelsene i den nye loven, vil testamentsbestemmelsene som hovedregel måtte settes til side. For pliktdelsreglene gjelder en særregel, ved at den nye loven kommer til anvendelse dersom arvelateren dør senere enn et år etter lovens ikrafttredelse, altså 1. januar 2022. Dersom arvelater for eksempel i 2015 skrev et testament hvor livsarvingens arv ble begrenset til kr 1 million og arvelater dør i desember 2021, får livsarvingen kun kr 1 million. Dersom arvelater derimot dør i januar 2022, har livsarvingen krav på 15 G.

Det kan være behov for gjennom et testamente både å utvide og begrense samboers rett til uskifte, og for øvrig foreta vurderinger og disposisjoner, for å sikre hverandre om den ene samboer skulle dø.

Vi har bred og god erfaring innenfor familie- og arverettslige problemstillinger. Vi opplever at våre private klienter har behov for juridisk rådgivning, men de ønsker også en ekstern rådgiver i utfordrende spørsmål knyttet til arv og generasjonsskifter. Aksjonærer i selskap har ofte de samme spørsmålene og behovene, og for disse oppstår gjerne spørsmål som hvem av barna er best egnet til å overta familiebedriften. Bør aksjonærene opprette en aksjonæravtale når den yngre generasjonen har kommet inn på eiersiden i familieselskapet og kan det være gunstig å omstrukturere selskapet før aksjer over føres til barn og barnebarn?