Etter hvert som virksomheten utvikler seg kan det være hensiktsmessig å vurdere om virksomheten bør drives gjennom et aksjeselskap. Bakgrunnen for dette er at de ulike foretaksformene blant annet har ulik skattestruktur og medfører ulikt ansvar for innehaverne.

Utgangspunktet ved overføring av virksomhet fra et rettssubjekt til et annet er at det utløses gevinstbeskatning på eventuelle merverdier i virksomheten. Etter skatteloven kan man imidlertid omdanne deltakerlignede selskaper som ansvarlige selskap (ANS) og enkeltpersonforetak skattefritt til aksjeselskap på nærmere vilkår.

I denne artikkelen vil vi se nærmere på vesentlige momenter ved vurderingen av om man bør foreta en skattefri omdanning. Gjennomgangen er ikke uttømmende. Avslutningsvis gis også en presentasjon av de vilkårene for en skattefri omdanning som oftest byr på utfordringer i praksis.

Enkeltpersonforetak er ikke egne rettssubjekt, og innehaveren har derfor personlig ansvar for virksomhetens forpliktelser. Ansvarlige selskap er rett nok egne rettssubjekter, men selskapsdeltakerne er personlig ansvarlig dersom selskapet ikke oppfyller sine forpliktelser.

I et aksjeselskap har derimot eierne ikke personlig ansvar for selskapets forpliktelser. Aksjeselskapsformen er derfor å foretrekke dersom virksomheten medfører ikke ubetydelig økonomisk risiko, har stort kapitalbehov, mange ansatte og så videre. 

Verken enkeltpersonforetak eller ansvarlige selskap er egne skattesubjekt. For enkeltpersonforetak innebærer dette at innehaveren beskattes for overskuddet med inntil 49,9% per 1. januar 2017. Dette gjelder uavhengig om de beskattede midlene beholdes i virksomheten eller nyttes privat. I et ansvarlig selskap ilegges selskapsdeltakerne 24% skatt per 1. januar 2017 for selskapets overskudd. Selskapsdeltakernes personlige ansvar for selskapsskatten kan medføre at det må foretas et utbytte med nye 29,76% skatt (per 1 januar 2017) for å kunne betale selskapsskatten.

Aksjeselskap er derimot et eget skattesubjekt, slik at selskapet ilegges 24% skatt av virksomhetens overskudd. Utbyttebeskatning på 29,76% påløper først dersom aksjonærene velger å ta et utbytte.

Beskatningsmodellen for aksjeselskap gir dermed som utgangspunkt større overskudd til å foreta reinvesteringer i virksomheten, nedbetale gjeld, bygge kapital mv. Denne forskjellen blir ytterligere forsterket dersom selskapsskatten reduseres til 23% i 2018, som vedtatt av Stortingets flertall i skatteforliket av 2015-2016. Reduksjonen i selskapsskatt er fra Stortingetsside bl.a. begrunnet i at dette vil motivere til økte investeringer i selskap, med dertil økt arbeidstilbud og økt sparing.

Fra og med 1. januar 2016 ble det innført fritak for dokumentavgift for omdanninger som kan gjøres skattefritt. Dette innebærer at dersom man f.eks. leier ut et næringslokale via et enkeltpersonforetak, kan man gjennom en skattefri omdanning overføre både eiendommen og hjemmelen til det nystiftede aksjeselskapet uten skatteplikt eller dokumentavgift. Fritaket for dokumentavgift er viktig, fordi det medfører symmetri mellom omdanningsreglene og dokumentavgiftsreglene.

Hovedregelen ved en skattefri omdanning er at alle eiendeler, gjeld mv. skal overføres til det nystiftede aksjeselskapet gjennom omdanningen. Driver man flere typer virksomhet, kan man omdanne hver enkelt virksomhet til hvert sitt aksjeselskap.

Muligheten til å omdanne hver enkelt virksomhet til separate aksjeselskaper medfører at man kan isolere risikoen ved den enkelte virksomhet i ett selskap. I tillegg får man mulighet til å skille ut en enkelt virksomhetstype med tanke på eventuelt fremtidig salg. Dersom man driver flere virksomheter gjennom et enkeltpersonforetak, er det også mulig å dele opp virksomhetene gjennom flere omdanninger slik at man får en holdingstruktur.

En slik fremgangsmåte kan også kombineres på ulike måter med skattefri fisjon (deling) av aksjeselskapet, f.eks. dersom man ønsker å selge deler av en og samme virksomhet. Dette kan i sin tur muliggjøre skattefritt salg av et
aksjeselskap/virksomhet fra holdingselskapet.

Ved omdanningen må man ha dekning for minstekravet til aksjekapital på kroner 30 000, både etter skattemessige nettoverdier og etter virkelige verdier. Dette vilkåret kan by på problemer dersom det er mye gjeld i den eksisterende virksomhet og/eller dersom eiendelene er skattemessig fradragsført. For enkeltpersonforetak er det her viktige unntak, i det man kan holde tilbake gjeld eller skyte inn kapital.

Et annet viktig vilkår for å kunne gjøre en skattefri omdanning er at det vesentlige av virksomhetens eiendeler, rettigheter, forpliktelser mv. overføres til aksjeselskapet. Man kan altså ikke holde tilbake f.eks. vare-/firmabilene i rørleggerbedriften. Også her er det viktige unntak for enkeltpersonforetak, ved at fast eiendom kan holdes utenfor omdanningen selv om eiendommen inngår i virksomheten. Dette innebærer at innehaveren av virksomheten f.eks. kan omdanne driften til et aksjeselskap. For så å leie ut næringseiendommen til aksjeselskapet.

Man kan kun omdanne med regnskaps- og skattemessig virkning fra 1. januar. Dette forutsetter at man har sendt registreringsmelding vedrørende omdanningen til Foretaksregisteret innen 1. juli samme år. Konsekvensen av at omdanningen får virkning fra 1. januar, mens omdanningen for eksempel først er besluttet 20. juni samme år, er at uttak i denne perioden skal behandles som uttak fra et aksjeselskap.

Dersom du vurderer å omdanne din virksomhet til et aksjeselskap kan vi i KPMG Law Advokatfirma AS bistå med planleggingen og gjennomføringen. Gjennom vår omfattende erfaring med skattefrie omdanninger vet
vi hvordan man syr sammen den beste løsningen for din virksomhet.

Ta gjerne kontakt for en uforpliktende prat:

Sindre Kleive - Advokatfullmektig KPMG Law i Bergen
sindre.kleive@kpmg.no
+47 4163 5297