CBAM-ordningen innføres fra 2027 for import til Norge

CBAM-ordningen vil innføres for import av visse varer til Norge fra 2027, se omtale av lovforslaget fra Klima- og miljødepartementet

Formålet med ordningen er å skape like konkurransevilkår for industrien innenfor EU/EØS og Sveits vedrørende betaling for utslippskrav for visse varer. CBAM-avgiften skal sikre at land der industrien ikke betaler for utslipp, ikke kan slippe disse varene inn i EU/EØS og Sveits uten å betale en avgift for slike utslipp.

CBAM-ordningen gjelder ved import til EØS-området og Sveits av bestemte varetyper som sement, elektrisitet, jern & stål, aluminium, hydrogen og gjødsel. 

Norske importører må etter 1. januar 2027 være CBAM-registrert og med dette kjøpe sertifikater for utslippene av klimagasser som er knyttet til varene. Denne ordningen er innført i EU fra 2026.

Importører vil måtte kjøpe CBAM-sertifikater fra ansvarlig myndighet i sitt hjemland. Prisen på sertifikatene vil kalkuleres ut ifra en ukentlig gjennomsnittlig auksjonspris for EUs ETS-kvoter uttrykt i euro per tonn CO2-utslipp.

Ordningen gjelder for importører med mer enn 50 tonn CBAM-varer importert utenfor EØS/EU og  Sveits.  Ordningen omfatter heller ikke varer med opprinnelse innenfor EØS/EU og Sveits.

For importører som kan dokumentere at karbonutslippet ved produksjonen av varene allerede er kompensert, vil CBAM-avgiften ved import kunne justeres tilsvarende.

For mange importører vil det være vanskelig å skaffe informasjon om utslippene knyttet til importvarene. Det er for disse varene utarbeidet mulige referanseutslippsverdier hvor også informasjon om produksjonsland benyttes som grunnlag for å beregne CBAM-avgiften.

Importører skal både registreres som importør i et nasjonalt register, samt i et felles CBAM-register som EU-kommisjonen er ansvarlig for.

Norsk industri har en høy andel av karbonintensiv produksjon og vareimport. Norge er i dag tilknyttet EUs handel med utslippskvoter (EU/ETS), en ordning som har hatt positiv effekt på utslipp av klimagasser ved vareproduksjon i EU. Utslippsfrie kvoter skal fases ut etter hvert som CBAM-avgiften iverksettes og trappes opp. Dette vil påvirke norske vareprodusenter og importører av varer fra både EU-land og land utenfor EU.

Varene som omfattes av CBAM knyttes opp til de enkelte varenumrene (HS) i tolltariffen.
 

Det er derfor viktig å ha god kunnskap om varene og hvordan disse varene skal tolltarifferes ved import til Norge. I dag har dette ikke vært så avgjørende for mange importører siden de fleste industrivarer ikke er underlagt toll ved import til Norge. Nå blir dette annerledes. I tillegg vil det være sentralt å kjenne til hvor varene er produsert (opprinnelsesland) med sikte på utslippsberegningen.

For å gjøre dette tollteknisk mer komplisert er det gjort egne helt eller delvise unntaksordninger ved bruk av tollprosedyreordningene for midlertidig innførsel for bearbeiding av industrivarer (aktiv foredling), uteforedling av varer (passiv foredling) og ved gjeninnførsel av varer. I tillegg er beregning av utslippsmetodikken komplekst siden både direkte og indirekte innbakte utslipp skal beregnes på produkt- og installasjonsnivå.

Innføringen av CBAM-avgiften og avvikling av frikvoter (EU/ETS) vil påvirke norsk tungindustri, innretningen på norske avgifter og frikvoteordningen (CO2-kvoter) for denne sektoren.

Det anbefales at virksomheter som importerer varer til Norge berørt av CBAM-ordningen allerede nå starter opp med en kartlegging av om importvarene kan bli underlagt CBAM-avgift fra 2027.

For å avgjøre om varene omfattes av CBAM-ordningen, er det sentralt å få kartlagt at korrekt tolltarifferingsnummer benyttes og hvilken opprinnelse varene faktisk har. KPMG kan bistå virksomheter med slik kartlegging som vil lette arbeidet med kjøp av CBAM-sertifikat og kravene knyttet til rapportering av utslipp.